Forsker

Minda Holm

Seniorforsker

Kontaktinfo og filer

minda.holm@nupi.no

452 82 951

Originalbilde

Sammendrag

Minda Holm er seniorforsker i forskningsgruppen Global orden og diplomati.

Hun jobber særlig sosial- og politisk-teoretisk med spørsmål knyttet til liberale verdier og institusjoner i internasjonal politikk (historisk og i dag), anti-liberale krefter globalt (inkludert høyrepopulister), global orden, ideologi, statsidealer og suverenitet. Hun har også publisert og forsket på det populistiske radikale høyres og ikke-vestlige stormakters forhold til global orden, amerikansk, norsk og russisk utenriks- og sikkerhetspolitikk, internasjonal begrepshistorie, FN, anerkjennelse og diplomati.

Holm har en doktorgrad i statsvitenskap fra Universitetet i København (september 2023), en sosialteoretisk monografi om ideologi i global politikk med tittel Towards a Social Theory of International Ideology, Ideological Scripts, and Counter-Ideology: Rethinking Liberal International Order and the Far Right’s critique.

Hun er redaktør for tidsskriftet Internasjonal Politikk, medredaktør for SAGE-tidsskriftet New Perspectives, og fra sommeren 2024 medredaktør for Cooperation and Conflict. Holm er også fast spaltist for Klassekampen (tidligere Dagsavisen), og sitter i styret til Human Rights House Foundation. Fra og med høsten 2023 jobber hun blant annet med NFR-prosjektene CHOIR og ANGER. Se hennes personlige hjemmeside for mer, inkludert oversikt over publikasjoner.

Ekspertise

Utdanning

2018 – 2023 Doktorgrad, Institutt for Statsvitenskap, Universitetet i København (levert november 2022, forsvart etter fødselspermisjon september 2023)

2015 – 2016 MA International Studies med spesialisering i sikkerhetspolitikk, George Washington University, USA (Fulbright scholar, dobbelgrad i samarbeid med LSE)

2013 – 2014 MSc International Relations, London School of Economics and Political Science, England

2008 – 2013 BA (to grader, parallelt), Statsvitenskap og Europeiske og amerikanske områdestudier (spesialisering Russland), Universitetet i Oslo og American University in Cairo, Oslo/Egypt. Permisjon 2010-2011 pga. praktikantopphold i Utenriksdepartementet.

Arbeidserfaring

2023 – Seniorforsker, NUPI

2020 – Fast spaltist, Klassekampen

2018 – Styremedlem, Human Rights House Foundation

2017 – Redaktør for Internasjonal Politikk - Skandinavisk Tidsskrift for Internasjonale Studier

2018 – 2022 Stipendiat med parallell forskningsprosjektledelse, NUPI

2018 – 2022 Bistilling ved Dansk Institutt for Internasjonale Studier, DIIS

2018 – 2022 Stipendiat, Universitetet i København (veileder Ole Wæver)

2018 – 2021 Styremedlem, European International Studies Association (EISA) Early Career Development Group

2017 – 2020 Fast spaltist, Dagsavisen (‘Internasjonalen’)

2017 – 2018 Forsker, NUPI

2015 – 2019 Styremedlem, Fulbright Alumni Association of Norway

2012 – 2017 Forskningsassistent, NUPI (fulltid fra januar 2016)

2012 – 2012 Praktikant, Organisasjonen for Sikkerhet og Samarbeid i Europa (OSSE), Tadsjikistan

2010 – 2011 Praktikant, Utenriksdepartementet, Kasakhstan/Sentral-Asia

2009 – 2010 Journalist, Radio Nova

Aktivitet

Filter

Tøm alle filtre

Publikasjoner

6. september 2016

Publikasjoner

Vitenskapelig artikkel

6. september 2016

Minda Holm

Erika Fatland: Sovjetistan

En diskusjon som lenge har pågått i forskningen på postsovjetisk Sentral-Asia er hvor mye mening det gir å avgrense det som et eget forskningsfelt. Hvor like er egentlig Kasakhstan, Kirgisistan, Tadsjikistan, Turkmenistan og Usbekistan, og bør man inkludere Afghanistan i regionsdefinisjonen? Den samme ambivalensen gjenspeiles i måten styresmaktene snakker om seg selv på. Forsøkene på regionalt samarbeid – ofte initiert av eksterne aktører – har som regel feilet på grunn av en blanding av manglende tillit og manglende vilje til å gi avkall på kontroll over interne affærer vis-a-vis sine naboland. Dyrkingen av den nasjonale identiteten har vært i sentrum siden uavhengigheten, blant annet i forsøk på å integrere de mange subnasjonale identitetene. Det er ikke ofte man møter på folk i disse landene som ser seg selv som en del av et større sentralasiatisk felleskap: de mange andre identitetsmarkørene er langt viktigere.