Forsker
Minda Holm
Kontaktinfo og filer
Sammendrag
Minda Holm er seniorforsker i forskningsgruppen Global orden og diplomati.
Hun jobber særlig sosial- og politisk-teoretisk med spørsmål knyttet til liberale verdier og institusjoner i internasjonal politikk (historisk og i dag), anti-liberale krefter globalt (inkludert høyrepopulister), global orden, ideologi, statsidealer og suverenitet. Hun har også publisert og forsket på det populistiske radikale høyres og ikke-vestlige stormakters forhold til global orden, amerikansk, norsk og russisk utenriks- og sikkerhetspolitikk, internasjonal begrepshistorie, FN, anerkjennelse og diplomati.
Holm har en doktorgrad i statsvitenskap fra Universitetet i København (september 2023), en sosialteoretisk monografi om ideologi i global politikk med tittel Towards a Social Theory of International Ideology, Ideological Scripts, and Counter-Ideology: Rethinking Liberal International Order and the Far Right’s critique.
Hun er redaktør for tidsskriftet Internasjonal Politikk, medredaktør for SAGE-tidsskriftet New Perspectives, og fra sommeren 2024 medredaktør for Cooperation and Conflict. Holm er også fast spaltist for Klassekampen (tidligere Dagsavisen), og sitter i styret til Human Rights House Foundation. Fra og med høsten 2023 jobber hun blant annet med NFR-prosjektene CHOIR og ANGER. Se hennes personlige hjemmeside for mer, inkludert oversikt over publikasjoner.
Ekspertise
Utdanning
2018 – 2023 Doktorgrad, Institutt for Statsvitenskap, Universitetet i København (levert november 2022, forsvart etter fødselspermisjon september 2023)
2015 – 2016 MA International Studies med spesialisering i sikkerhetspolitikk, George Washington University, USA (Fulbright scholar, dobbelgrad i samarbeid med LSE)
2013 – 2014 MSc International Relations, London School of Economics and Political Science, England
2008 – 2013 BA (to grader, parallelt), Statsvitenskap og Europeiske og amerikanske områdestudier (spesialisering Russland), Universitetet i Oslo og American University in Cairo, Oslo/Egypt. Permisjon 2010-2011 pga. praktikantopphold i Utenriksdepartementet.
Arbeidserfaring
2023 – Seniorforsker, NUPI
2020 – Fast spaltist, Klassekampen
2018 – Styremedlem, Human Rights House Foundation
2017 – Redaktør for Internasjonal Politikk - Skandinavisk Tidsskrift for Internasjonale Studier
2018 – 2022 Stipendiat med parallell forskningsprosjektledelse, NUPI
2018 – 2022 Bistilling ved Dansk Institutt for Internasjonale Studier, DIIS
2018 – 2022 Stipendiat, Universitetet i København (veileder Ole Wæver)
2018 – 2021 Styremedlem, European International Studies Association (EISA) Early Career Development Group
2017 – 2020 Fast spaltist, Dagsavisen (‘Internasjonalen’)
2017 – 2018 Forsker, NUPI
2015 – 2019 Styremedlem, Fulbright Alumni Association of Norway
2012 – 2017 Forskningsassistent, NUPI (fulltid fra januar 2016)
2012 – 2012 Praktikant, Organisasjonen for Sikkerhet og Samarbeid i Europa (OSSE), Tadsjikistan
2010 – 2011 Praktikant, Utenriksdepartementet, Kasakhstan/Sentral-Asia
2009 – 2010 Journalist, Radio Nova
Aktivitet
Filter
Tøm alle filtreKRONIKK: Gud signe fedrelandet
Minda Holm skriver om ideologien som forener populister og intellektuelle.
Er vi iboende gode?
Mektige stater anklager hverandre for være dobbeltmoralske, og verden blir et dårligere sted, skriver Minda Holm i denne Klassekampen-kronikken.
On the Double Exceptionalism of Liberal States
Dette kapitlet omhandler det Minda Holm kaller for liberale staters ‘doble eksepsjonalisme’ i sikkerhetspolitikk: eksepsjonalismen til å kunne tilsidesette ‘normal politikk’ ved behov, og eksepsjonalismen til å ikke la disse unntakene påvirke identiteten som ‘liberal’ stat. Empirisk diskuterer Holm denne spenningen i norske myndigheters balansegang mellom sikkerhet og verdier etter terrorangrepet 22. juli 2011.
What Liberalism? Russia’s Conservative Turn and the Liberal Order
I dette kapitlet analyserer Minda Holm kompleksiteten i Russlands ‘konservative vending’ siden 2012. Gjennom vektlegging av familien og ‘tradisjonelle verdier’, samt kritikk av liberal internasjonalisme, har staten blitt et forbilde for høyrenasjonalister i andre land. Likevel er det en forenkling å kalle politikken for ‘anti-liberal’. Mens de fører en anti-liberal retorikk på hjemmebane, og gjenspeiler en form for politisk realisme i sin kritikk av liberal universalisme, er det først og fremst en svært spesifikk historisk liberalisme de går imot i internasjonal politikk: den anti-pluralistiske liberalismen fra tiden etter 1989, hvor det internasjonale samfunnet ble stadig mer opptatt av hvordan stater regjerte på hjemmebane. Som motsats lener staten seg på prinsipper fra den liberale orden slik den ble definert med FN-traktaten i 1945, hvor stater formelt er like, og hvor ikke-innblanding dermed står sentralt. Gjennom å utforske hvilken liberalisme Russland egentlig utfordrer, åpner kapitlet også for en nyansering av hva etterkrigstidens liberale orden egentlig har gått ut på.
Hvilken liberal orden?
Vesten må også gå i seg selv for å finne løsninger på den liberale ordens kriser, skriver Minda Holm.
Hvilken liberal orden?
Vesten må også gå i seg selv for å finne løsninger på den ilberale ordens krise.
Hvordan påvirker pandemien den liberale orden?
Koronakrisen vil føre til at dagens verdensorden går en usikker fremtid i møte.
En uventet utfordrer
Koronakrisen vil føre til at dagens verdensorden går en usikker fremtid i møte, skriver Minda Holm i denne kronikken.
KRONIKK: Ytre høyre normaliseres
Det ytre høyre normaliseres - også i Norge, skriver Minda Holm i Dagsavisen.
Ytre høyre normaliseres
Det ytre høyre normaliseres, og slipper ofte unna med det – også i Norge.