Forsker
Minda Holm
Kontaktinfo og filer
Sammendrag
Minda Holm er seniorforsker i forskningsgruppen Global orden og diplomati.
Hun jobber særlig sosial- og politisk-teoretisk med spørsmål knyttet til liberale verdier og institusjoner i internasjonal politikk (historisk og i dag), anti-liberale krefter globalt (inkludert høyrepopulister), global orden, ideologi, statsidealer og suverenitet. Hun har også publisert og forsket på det populistiske radikale høyres og ikke-vestlige stormakters forhold til global orden, amerikansk, norsk og russisk utenriks- og sikkerhetspolitikk, internasjonal begrepshistorie, FN, anerkjennelse og diplomati.
Holm har en doktorgrad i statsvitenskap fra Universitetet i København (september 2023), en sosialteoretisk monografi om ideologi i global politikk med tittel Towards a Social Theory of International Ideology, Ideological Scripts, and Counter-Ideology: Rethinking Liberal International Order and the Far Right’s critique.
Hun er redaktør for tidsskriftet Internasjonal Politikk, medredaktør for SAGE-tidsskriftet New Perspectives, og fra sommeren 2024 medredaktør for Cooperation and Conflict. Holm er også fast spaltist for Klassekampen (tidligere Dagsavisen), og sitter i styret til Human Rights House Foundation. Fra og med høsten 2023 jobber hun blant annet med NFR-prosjektene CHOIR og ANGER. Se hennes personlige hjemmeside for mer, inkludert oversikt over publikasjoner.
Ekspertise
Utdanning
2018 – 2023 Doktorgrad, Institutt for Statsvitenskap, Universitetet i København (levert november 2022, forsvart etter fødselspermisjon september 2023)
2015 – 2016 MA International Studies med spesialisering i sikkerhetspolitikk, George Washington University, USA (Fulbright scholar, dobbelgrad i samarbeid med LSE)
2013 – 2014 MSc International Relations, London School of Economics and Political Science, England
2008 – 2013 BA (to grader, parallelt), Statsvitenskap og Europeiske og amerikanske områdestudier (spesialisering Russland), Universitetet i Oslo og American University in Cairo, Oslo/Egypt. Permisjon 2010-2011 pga. praktikantopphold i Utenriksdepartementet.
Arbeidserfaring
2023 – Seniorforsker, NUPI
2020 – Fast spaltist, Klassekampen
2018 – Styremedlem, Human Rights House Foundation
2017 – Redaktør for Internasjonal Politikk - Skandinavisk Tidsskrift for Internasjonale Studier
2018 – 2022 Stipendiat med parallell forskningsprosjektledelse, NUPI
2018 – 2022 Bistilling ved Dansk Institutt for Internasjonale Studier, DIIS
2018 – 2022 Stipendiat, Universitetet i København (veileder Ole Wæver)
2018 – 2021 Styremedlem, European International Studies Association (EISA) Early Career Development Group
2017 – 2020 Fast spaltist, Dagsavisen (‘Internasjonalen’)
2017 – 2018 Forsker, NUPI
2015 – 2019 Styremedlem, Fulbright Alumni Association of Norway
2012 – 2017 Forskningsassistent, NUPI (fulltid fra januar 2016)
2012 – 2012 Praktikant, Organisasjonen for Sikkerhet og Samarbeid i Europa (OSSE), Tadsjikistan
2010 – 2011 Praktikant, Utenriksdepartementet, Kasakhstan/Sentral-Asia
2009 – 2010 Journalist, Radio Nova
Aktivitet
Filter
Tøm alle filtreHvem utgjør en terrorist?
Etter 11. september har stadig flere ikke-statlige grupper fått merkelappen terrorister. I Myanmar ser vi hvor mye vold det begrepet kan legitimere.
Revolusjonsåret 1917 minutt for minutt
Bokanmeldelse: I en bokhøst med flere utgivelser om revolusjonene i 1917 bidrar Per Egil Hegges bok med mange detaljer, men med lite nytt, skriver Minda Holm.
Russlands nye maktposisjon
Russland forsøker å markere seg i Midtøsten – også utenfor Syria. Kong Salmans første besøk til Moskva bekrefter hvor vellykket den russiske strategien er.
Ytre Høyre, Foren Eder!
Ytre høyre forfekter nasjonalstaten, men er stadig mer internasjonale. Båndene er særlig sterke mellom bevegelser i USA og Russland.
Legitimering gjennom (selektiv) felles fortid: russisk bruk av historie i Ukraina-konflikten
How has Russia used history to justify its actions in the conflict in Ukraine? Through an analysis of official statements of the Ministry of Foreign Affairs, as well as speeches and remarks by Putin, this article argues that history has played an important but varying role in official rhetoric. With Crimea, the emphasis was on the ‘sanctity’ of the territory for Russian Orthodox identity, drawing on history dating back to the baptism of Prince Vladimir in 10th century AC. The shared past of the two states has not been as central in official Russian policy justification regarding Ukraine outside Crimea: the ‘brotherhood’ of the two nations has been noted repeatedly, but usually secondary to arguments pertaining to economic and political interests. The two world wars have been used as a cautionary tale, with Russia effectively seeking to delegitimize the new Ukrainian government by evoking carefully selected elements of its past. Finally, the author looks at the use of international precedence as a form of justification, turning the history of Western – US in particular – actions back on Russia’s critics. The official usage of history is placed within broader strategies of legitimation, as it is not enough to study propaganda and manipulation strategies as part of information warfare to explain how the Kremlin achieves support for its policies. The ‘thick’ historical narratives of Crimea play on elements linked to issues of national identity, making it difficult to dispute using the type of counter-propaganda and rebuttal of disinformation proposed by some.
Statsmaktens instrumenter: Historie og teori (ISPO)
ISPO Workshop-serien vil utvikle innovative og analytiske verktøy og vokabular for å hjelpe med å forstå den nåværende utviklingen i global politikk. ...
Beyond Mothers, Monsters, Whores: Thinking about Women’s Violence in Global Politics
Det er ofte fokus på offerrollen når det snakkes om kvinner i krig og konflikt. Det er en viktig del av den kjønna erfaringen av konflikt, og var lenge neglisjert i både akademia og politikken. Samtidig overser mange fremdeles kvinners aktive deltagelse i politisk vold. Det analytiske utgangspunktet i «Beyond Mothers, Monsters, Whores: Thinking about Women’s Violence in Global Politics» er at feminisme ikke handler om å argumentere for at kvinner er mindre voldelige enn menn, eller at verden automatisk ville vært et bedre sted om kvinner styrte den. Det handler om å analysere manifestasjoner av kjønn i global politikk. Kvinner som voldelige politiske aktører går imot de dominerende bildene av kvinner som fredelige, moderlige, emosjonelle, rene, uskyldige, fredselskende. I konfliktsituasjoner er de dermed gjerne fremstilt som enten årsaken (det som skal beskyttes) eller ofrene. Hvis det er først er fokus på kvinner som voldsutøverer, blir det gjerne individualisert og knyttet til dem som kvinner. De er ikke bare voldsutøverer, de er kvinnelige voldsutøverer – både voldelige, og dårlige som kvinner, sjelden fremstilt som «bare» terrorister eller soldater. Tilsvarende blir de sjelden fremstilt som «rasjonelle» aktører, og deres valg tolkes gjerne som noe personlig, ikke politisk.
Russisk rett og Vestens blikk
Årets siste utgave av Nordisk Østforum kaster et kritisk blikk på russisk rettspraksis og vestlige analyser av Russlands utvikling etter Sovjetunionens fall.
Duty of Care: Protection of Citizens Abroad (DoC:PRO)
How can Norwegian society best be protected, when increasing numbers of citizens are found outside the borders of the state?...