Minda Holm

Det illiberale Europa

Det er klare fellestrekk i landenes politiske utvikling. Gjennom lovendringer svekker myndighetene uavhengigheten til domstolene, sivilsamfunnet og media. I tillegg deler de et konservativt politisk tankegods, hvor regjeringene vektlegger statlig suverenitet, religion, familie og nasjon som et alternativ til det liberaldemokratiske tankegodset i EU.

Tøffe kår for samarbeid

I slutten av denne uka møter USAs president Donald Trump Russlands president Vladimir Putin for første gang. Møtet skal skje på sidelinjen av G20-møtet i Hamburg, hvor statsledere for verdens ledende økonomier skal diskutere blant annet klimaendringer, frihandel og kamp mot terrorisme. Både Trump og Putin ser på Syria, Nord-Korea, Iran og antiterror som felt for mulig konstruktivt samarbeid. Fra russisk side er det signalisert at de ønsker å snakke om Syria. Det hersker imidlertid stor usikkerhet i både Washington og Moskva rundt hva Trump vil velge å ta opp under møtet med Putin.

Tryggingspolitikk sett frå Tyrkia og Russland

Demonstrasjoner og terror i Russland – hvor støtt står makten?

Kronikk: Søndag 26. mars var det i 100 byer i Russland store demonstrasjoner mot korrupsjon og maktmisbruk. Protestene ble utløst av opposisjonsfiguren Aleksej Navalnyj og hans organisasjon Fondet for anti-korrupsjon. Etter angrepet på metroen i St. Petersburg vil ønske om stabilitet sannsynligvis dominere i tiden fremover.

Norge, USA og det liberale verdifellesskapet

Trumps delvis anti-liberale politikk setter flere av USAs europeiske allierte, inkludert Norge, i en kinkig posisjon. Én mulig respons er å opptre varsomt, og la de amerikanske institusjonene selv «gjøre jobben» i møte med mer illiberale initiativer fra den nye administrasjonen. Samtidig kan det tenkes at flere av Trumps posisjoner vil modereres i møte med både byråkrati og allierte. Problemet med en slik tilnærming – der Norge står på sidelinjen, og eventuelt tar ad hoc beslutninger om å kritisere - er at det ikke tar utfordringene som de liberale verdiene og institusjonene står overfor seriøst nok. Problemet for verdifellesskapet er tross alt ikke bare Trump, men en internasjonal dreining mot det illiberale i både innenriks- og utenrikspolitikken til land som vi har antatt har vært en del av det samme fellesskapet. Hvor langt er Norge villig til å gå for å forsvare de verdiene som vi definerer oss gjennom utad?

Å hoppe etter Refleks: Brendes Veivalg

I dette bidraget vil jeg løfte stortingsmeldingen "Veivalg for utenriks- og sikkerhetspolitikken" frem i diskusjonen rundt Brendes arv, og i) se "Veivalg" i lys av Jonas Gahr Støres "Refleks", og ii) moderere kritikken om at det ikke ble foretatt noen veivalg i stortingsmeldingen. Jeg vil særlig trekke frem satsningen på sårbare stater, som både i meldingen og i statsbudsjettet for 2018 er viet stor plass.