Russisk rett og Vestens blikk
Demonstrasjon: Over hele verden ble det demonstrert for å få frigitt Pussy Riot da de ble fenglset i Russland.
Demonstrasjon: Over hele verden ble det demonstrert for å få frigitt Pussy Riot da de ble fenglset i Russland.
- Mange i Norden har engasjert seg i skjebnene til Sergej Magnitskij, Mikhail Khodorkovskij og medlemmene av gruppen Pussy Riot. De var alle fanget i et rettssystem med uformell praksis og selektiv rettshåndhevelse. Det nye nummeret av Nordisk Østforum belyser dette temaet, sier redaktørene av dette nummeret, Natalia Moen-Larsen og Kristian Lundby Gjerde.
Et system preget av usikkerhet
I denne utgavens første artikkel skriver Håvard Bækken om nettopp dette -selektiv rettshåndhevelse i Russland. Han argumenterer for at fenomenet i økende grad har blitt institusjonalisert utover 2000-tallet, til tross for dets uformelle natur. Konsekvensen er et politisk system preget av stor usikkerhet: Kritiske røster frykter juridiske reaksjoner, og mange velger heller å tie. «Det er i alle de tilfellene hvor straff ikke er nødvendig, tilfeller av såkalt selvsensur, at den virkelig store betydningen ligger», argumenterer Bækken for med henvisning til praksisens avskrekkende effekt.
Ser fremover
Russisk rett er også temaet i Hans Herman Tjønns artikkel. Han har sett på rollen til rettspraksis som kilde i russisk rett. Tjønn trekker linjer tilbake til Peter den store og viser hvordan rettspraksis – såkalt presedens – har fått en stadig større rolle hos de russiske domstolene. Skiftet betegnes som en «revolusjon», da den skrevne lovtekst tidligere har spilt en mye større rolle. Spørsmålene om rettskilder er også tett knyttet til domstolenes uavhengighet, og det er ikke gitt at denne utviklingen vil fortsette i årene som kommer. Avslutningsvis ser Tjønn også fremover: «Etter en dramatisk revolusjon de siste 25 årene, kan det nå forventes en mer stabil evolusjon».
Regimeendringer
Kristian Petrov har sett på russiske institusjoner fra et helt annet ståsted, nemlig hvordan deres utvikling har blitt konseptualisert av vestlige forskere etter Sovjetunionens fall. Artikkelen er en kritikk av såkalte “transisjonsstudier”, der det ofte er blitt antatt at land som Russland skulle følge et bestemt teleologisk rammeverk. Petrov redegjør for hvordan regimeendringer er blitt tenkt på gjennom idéhistorien, fra den greske antikken og frem til den såkalte postkommunistiske transitologien.
Dette blir den siste utgaven av Nordisk Østforum i papirversjon. Fra 2016 kommer Nordisk Østforum ut som open access-tidsskrift – heldigitalt og fritt tilgjengelig på internett.
Les redaktørens lederartikkel og kjøp hele utgaven eller enkeltartikler på: www.idunn.no