Forsker
Kristin Haugevik
Kontaktinfo og filer
Sammendrag
Kristin Haugevik er forsker 1 og forskningssjef på NUPI. Haugevik har doktorgrad i statsvitenskap fra Universitetet I Oslo (2014). På NUPI jobber hun særlig med internasjonalt diplomati, mellomstatlig samarbeid, europeiske og transatlantiske relasjoner og norsk, nordisk og britisk utenriks- og sikkerhetspolitikk.
Kristin er sjefsredaktør i tidsskriftet Cooperation and Conflict, 2023-2027.
Utvalgte vitenskapelige publikasjoner:
- 2022: United clubs of Europe: Informal differentiation and the social ordering of intra-EU diplomacy. Cooperation and Conflict (Online First).
- 2021: Reputation Crisis Management and the State: Theorising Containment as Diplomatic Mode (m/Cecilie Basberg Neumann). European Journal of International Relations, 27 (3), 708-729.
- 2020: The Nordic Balance Revisited: Differentiation and the Foreign Policy Repertoires of the Nordic States (m/Ole Jacob Sending). Politics and Governance, 8 (4), 441-450.
- 2020: Staten, barnevernet og utenrikspolitikken. Fra indre anliggende til internasjonal konfliktsone (m/Cecilie Basberg Neumann) Nytt Norsk Tidsskrift 37 (1), 5-18.
- 2019: Kith, kin and inter-state relations: International politics as family life. I Haugevik, Kristin & Iver B. Neumann (Eds) Kinship in International Relations. Routledge.
- 2019: Kinship in International Relations: Introduction and framework. I Haugevik, Kristin & Iver B. Neumann (Eds) Kinship in International Relations. Routledge (m/Iver B. Neumann & Jon Harald Sande Lie)
- 2018: Special Relationships in World Politics: Inter-State Friendship and Diplomacy After the Second World War (monografi). Routledge.
- 2018: Parental Child Abduction and the State: Identity, Diplomacy and the Duty of Care, The Hague Journal of Diplomacy, 13, 1-21.
- 2017: Diplomacy through the back door: Norway and the bilateral route to EU decision-making. Global Affairs, 3(3), 277-291.
- 2017: Autonomy or integration? Small-state responses to a changing European security landscape. Global Affairs, 3(3), 211-221 (med Pernille Rieker).
Fullstending publikasjonsliste her.
Ekspertise
Utdanning
2014 PhD, statsvitenskap, Universitetet i Oslo
2005 Master, statsvitenskap, Universitetet i Oslo
Arbeidserfaring
2024 - Forskningssjef, NUPI
2024 - Forsker 1, NUPI
2018-2022 Forskningsgruppeleder, NUPI
2014- Seniorforsker, NUPI
2012-2016 Redaktør, Tidsskriftet Internasjonal Politikk
2006 - 2014 Forsker/doktorgradsstipendiat, NUPI
2005 Vitenskapelig assistent, NUPI
2005 Praktikant, Norges ambassade i Washington D.C.
Aktivitet
Filter
Tøm alle filtre
Balancing between integration and autonomy. Understanding the drivers and mechanisms of EU's foreign, security and defense policy (EUFLEX)
EUFLEX studerer både hvordan EU, medlemsstatene og assosierte stater, som Norge, balanserer mellom hensynet til å ivareta nasjonal selvbestemmelse (autonomi) på den ene siden, og lojalitet til selve E...
Nordiske svar på geopolitiske utfordringer
Ukens analyse for DNAK er skrevet av seniorforsker Kristin Haugevik og forskningssjef Ole Jacob Sending, begge ved Norsk utenrikspolitisk institutt (NUPI). De skriver om hvordan de fem nordiske landene responderer på omveltningene i internasjonal politikk.
Kith, kin and inter-state relations: International politics as family life
This chapter discusses what analytical value kinship may add to the academic study of inter-state dynamics. The chapter reviews how kinship has been contended with in key contributions to IR theory on inter-state cooperation and alliances, before it proceeds to discussing, firstly, how kinship might be of use as an analytical category and classification system in IR and, secondly, how kinship, as a practical category, is used in and impacts on everyday international political and diplomatic life.
Special Relationships in World Politics. Inter-state Friendship and Diplomacy after the Second World War
Claims of inter-state ‘specialness’ are commonplace in international politics. But how do some relationships between states come to be seen and categorized as ‘special’ in the first place? And what impact, if any, do recurring public representations of specialness have on states’ political and diplomatic interaction? While much scholarly work exists on alleged instances of special relationships, and on inter-state cooperation and alliances more generally, little systematic and theory informed research has been conducted on how special relationships evolve and unfold in practice. This book offers such a comprehensive study. Theorizing inter-state relations as ongoing social processes, it makes the case for approaching special relationships as constituted and upheld through linguistic representations and bilateral interaction practices. Haugevik explores this claim through an in-depth study of how the bilateral relationship most frequently referred to as ‘special’ – the US-British – has unfolded over the last seventy years. This analysis is complemented with a study of Britain’s relationship with a more junior partner, Norway, during the same period. The book offers an original take on inter-state relations and diplomacy during the Cold War and after, and develops an analytical framework for understanding why some state relationships maintain their status as ‘special’, while others end up as ‘benignly neglected’ ones.
Nordic responses to Brexit: Making the best of a difficult situation
This policy brief examines how the British decision to withdraw from the EU has influenced the political debates in and foreign policies of the five Nordic states – Denmark, Finland, Iceland, Norway and Sweden. With the exception of Iceland, all these countries had a stated preference for Britain to remain in the EU – not least due to historical ties and the tendency of Britain and the Nordic countries to have similar approaches to European integration. Three general findings can be highlighted: First, Brexit has featured prominently in political debates in all the Nordic countries since the British referendum, and the causes and consequences of the Brexit vote continue to be discussed with vigour. In all the Nordic countries, Brexit has also stirred debates about their current relationships with the EU, prompting EU critics to demand new privileges or opt-outs. Overall, however, the Nordic governments, supported by a stable majority among their populations, have signalled that they wish to preserve their EU membership or current forms of association models, with the access and benefits these provide. Second, for all the Nordic countries, securing good relations with Britain post-Brexit is a key priority, but they have generally indicated that maintaining good relations with the EU must come first. Finally, the Nordic governments are well aware that Brexit could create a vacuum in EU policy-making, perhaps tipping the balance among internal clusters. Britain has been a highly visible member of the ‘Northern’ grouping in the EU, and its absence is likely to be noticed. As the Nordic countries are about to lose what has at times been a powerful ally in EU decision-making, they may have to forge new coalitions to safeguard their interests.
Kva har Brexit å seie for Norden?
Storbritannias avgjerd om å trekkje seg ut av EU i 2016 markerte eit skilje i historia om europeisk integrasjon. Kva betyr Brexit for dei nordiske landa?
Brexit og framtida til europeisk og norsk tryggleik
Steven Blockmans, Garvan Walshe og Øystein Bø skal sjå nærare på Brexit og moglege konsekvensar for Noreg, og korleis Storbritannias utmelding kan påverke EUs felles tryggleiks- og forsvarspolitikk (CSDP).
Norske svar på internasjonale utfordringer: Retorisk endring, stabilitet i tiltak
Norsk utenrikspolitikk omtales ofte som preget av konsensus og stabilitet, hvor kobling til NATO og USA, støtte til FN, og en aktiv europapolitikk er hovedelementer. Inspirert av innsikter fra institusjonell teori om «organisert hykleri» – altså hvordan organisasjoner ofte må frikoble tale og handling – analyserer vi norsk utenrikspolitikk. Vi finner at det er tendenser til slikt integrert flertydighet, som ikke er overraskende gitt de motstridende krav og forventninger som preger våre omgivelser. Vi peker på hvordan et slikt perspektiv kan bidra til kritisk refleksjon rundt effektivitet i ulike virkemidler, og diskuterer også hvordan dette preger tilnærmingen til «Norden», som del av den utenrikspolitiske verktøykassen.
Introduksjon: Nordiske svar på geopolitiske utfordringer
Denne artikkelen introduserer et temanummer om hvordan de fem nordiske landene – Danmark, Finland, Island, Norge og Sverige – fremstiller og responderer på geopolitiske utfordringer i sine omgivelser. Nordens strategiske beliggenhet – i Europas nordlige utkant, med grense mot Russland på den ene siden og store havområder på den andre – gjør at endringer i sikkerhetspolitikken og i maktbalansen mellom stormaktene er av umiddelbar relevans. Artiklene drøfter hovedtrekk ved de nordiske landenes nåværende utenrikspolitikk, hver for seg, men til dels også sammen, sett i lys både av historiske linjer og nåværende geopolitiske rammebetingelser. Med særlig vekt på de enkelte lands relasjoner til stormaktene USA, Russland, EU og Kina, og til sikkerhetsinstitusjonene FN og NATO, fremhever bidragene noen særtrekk ved den hjemlige utenrikspolitiske debatten i de enkelte land, og kartlegger hvilke ressurser og virkemidler det enkelte land typisk velger å ta i bruk i møte med ulike utfordringer.
Parental Child Abduction and the State: Identity, Diplomacy and the Duty of Care
States alternate between the roles of ‘caretaker’ and ‘rescuer’ when providing care to citizens abroad. This article suggests that they are more likely to assume the ‘rescuer’ role when core values underpinning their self-identity are at stake. This dynamic is explored by examining a case where a Norwegian mother re-abducted her two children from Morocco. In the process, Norway’s foreign minister authorized shielding the children at the Norwegian Embassy in Rabat, citing ‘Norway’s duty to protect two Norwegian minors in fear of their lives’. A diplomatic conflict between Norway and Morocco followed. The Norwegian response must be seen in light of Norway’s self-identity as a frontrunner for children’s rights. Ultimately, helping the children ‘had’ to trump concerns about diplomatic costs. The broader dilemmas that this case exemplifies should be relevant also to other cases where a state’s concern for a child citizen is pitted against its obligation to diplomatic conventions.