Forsker
Kristin Haugevik
Kontaktinfo og filer
Sammendrag
Kristin Haugevik er forsker 1 og forskningssjef på NUPI. Haugevik har doktorgrad i statsvitenskap fra Universitetet i Oslo (2014). På NUPI jobber hun særlig med internasjonalt diplomati, mellomstatlig samarbeid, europeiske og transatlantiske relasjoner og norsk, nordisk og britisk utenriks- og sikkerhetspolitikk.
Utvalgte vitenskapelige publikasjoner:
- 2024: From the incoming editors: A leading International Relations journal with a Nordic touch. Cooperation and Conflict, 59 (2), ss. 131-134 (m/ Benjamin de Carvalho, Paul Beaumont & Øyvind Svendsen).
- 2024: Friendship in World Politics. Oxford Research Encyclopedia of International Studies. Oxford University Press.
- 2023: On Safer Ground? The emergence and evolution of ‘Global Britain’, International Affairs, 99 (6), ss. 2387–2404 (m/ Øyvind Svendsen).
- 2022: United clubs of Europe: Informal differentiation and the social ordering of intra-EU diplomacy. Cooperation and Conflict (Online First).
- 2021: Reputation Crisis Management and the State: Theorising Containment as Diplomatic Mode (m/Cecilie Basberg Neumann). European Journal of International Relations, 27 (3), 708-729.
- 2020: The Nordic Balance Revisited: Differentiation and the Foreign Policy Repertoires of the Nordic States (m/Ole Jacob Sending). Politics and Governance, 8 (4), 441-450.
- 2020: Staten, barnevernet og utenrikspolitikken. Fra indre anliggende til internasjonal konfliktsone (m/Cecilie Basberg Neumann) Nytt Norsk Tidsskrift 37 (1), 5-18.
- 2019: Kith, kin and inter-state relations: International politics as family life. I Haugevik, Kristin & Iver B. Neumann (Eds) Kinship in International Relations. Routledge.
- 2019: Kinship in International Relations: Introduction and framework. I Haugevik, Kristin & Iver B. Neumann (Eds) Kinship in International Relations. Routledge (m/Iver B. Neumann & Jon Harald Sande Lie)
- 2018: Special Relationships in World Politics: Inter-State Friendship and Diplomacy After the Second World War (monografi). Routledge.
- 2018: Parental Child Abduction and the State: Identity, Diplomacy and the Duty of Care, The Hague Journal of Diplomacy, 13, 1-21.
- 2017: Diplomacy through the back door: Norway and the bilateral route to EU decision-making. Global Affairs, 3(3), 277-291.
- 2017: Autonomy or integration? Small-state responses to a changing European security landscape. Global Affairs, 3(3), 211-221 (med Pernille Rieker).
Fullstending publikasjonsliste her.
Ekspertise
Utdanning
2023 Professorkompetanse, NUPI
2014 PhD, statsvitenskap, Universitetet i Oslo
2005 Master, statsvitenskap, Universitetet i Oslo
Arbeidserfaring
2024 - Forskningssjef, NUPI
2023 - Forsker 1, NUPI
2023 - Redaktør, Cooperation and Conflict
2018-2022 Forskningsgruppeleder, NUPI
2014-2024 Seniorforsker, NUPI
2012-2016 Redaktør, Tidsskriftet Internasjonal Politikk
2006 - 2014 Forsker/doktorgradsstipendiat, NUPI
2005 Vitenskapelig assistent, NUPI
2005 Praktikant, Norges ambassade i Washington D.C.
Aktivitet
Filter
Tøm alle filtreSlik takler stater internasjonal kritikk (forskning.no)
Når stater og lederne deres får internasjonal kritikk, velger de typisk én av tre strategier: anerkjennelse, avvisning eller kontring. Men særlig diplomater velger gjerne en fjerde vei.
Globale Storbritannia? Britisk utenrikspolitikk etter brexit
Forelesning om brexit og konsekvensene for britisk, europeisk og norsk utenrikspolitikk.
Reputation crisis management and the state: Theorising containment as diplomatic mode
Hvordan reagerer stater i møte med sterk internasjonal kritikk av deres hjemlige politikk og praksiser - kritikk som potensielt kan skade deres omdømme? Hvilke verktøy har regjeringer, byråkrater og diplomater i verktøykassa når de skal håndtere slik kritikk? Denne artikkelen tar utgangspunkt i teorier om diplomatisk krisehåndtering og statlige strategier for å bygge og opprettholde et godt internasjonalt omdømme. Sentrale bidrag til faglitteraturen har pekt på at stater gjerne ha valget mellom å avvise, akseptere eller kontre slik kritikk. Vi peker i vår artikkel på at særlig diplomater ofte vil velge en fjerde strategi, nemlig det som på engelsk kalles 'containment'. Da handler det om å åpne for, lytte til og romme kritikken, uten at den direkte anerkjennes eller avvises. Eksemplet vi bruker for å undersøke og belyse dette er norske diplomaters møte med demonstrasjoner mot og sterk kritikk av norsk barnevern de siste fem årene. Vi observerer at en viktig del av diplomatenes arbeid i disse sakene, handlet om å holde kommunikasjonskanaler åpne og hindre at konfliktene eskalerte og skadet relasjonene med berørte land.
Podcast: Hva skjer med det sikkerhetspolitiske samarbeidet i Norden?
What challenges and opportunities exist for Nordic foreign and secrurity cooperation in the coming years?
The Future of Nordic Foreign and Security Cooperation
Innlegg på Hanating 2020-konferansen, med fokus på tre overordnede spørsmpl:På hvilke områder trengs det mer nordisk utenriks- og sikkerhetspolitisk samarbeid fremover? Hva er begrensningene? Hvordan påvirkes nordisk samarbeid av internasjonale utfordringer knyttet til Covid-19 og endringer i stormaktsdynamikken?
The Nordic Balance Revisited: Differentiation and the Foreign Policy Repertoires of the Nordic States
Nordens regjeringssjefer uttrykker ofte ønske om å gjøre mere sammen på den internasjonale arena. De fem nordiske landene, Danmark, Finland, Island, Sverige og Norge, deler også mange felles mål som utenrikspolitiske aktører, herunder en uttalt og sterk forpliktelse til å opprettholde en regelbasert internajonal orden. Gitt dette bakteppet, hvorfor ser vi ikke mer organisert nordisk utenrikspolitisk samarbeid, for eksempel i form av en felles strategi om utenrikspolitiske kjernespørsmål, i relasjon til stormakter eller internasjonale organisasjoner? I denne artikkelen trekker vi på Charles Tillys ide om repertoarer, for å addressere forholdet mellom ambisjoner og utvikling i nordisk utenrikspolitisk samarbeid.
Podcast: "The special relationship"
Det er bare noen dager til det amerikanske valget og i ukens episode av Pod Britannia handler det om «det spesielle forholdet» mellom Storbritannia og USA. Øivind Bratberg snakker med seniorforsker Kristin Haugevik ved NUPI. Haugevik har skrevet både doktoravhandling og bok om temaet. Hvordan oppsto begrepet og hvordan er forholdet i dag? Og har det noen betydning for forholdet hvem som blir valgt til president 3.november? Podkastproduksjon av Per Åsmund Reymert.