Forsker
Kristin Haugevik
Kontaktinfo og filer
Sammendrag
Kristin Haugevik er forsker 1 og forskningssjef på NUPI. Haugevik har doktorgrad i statsvitenskap fra Universitetet I Oslo (2014). På NUPI jobber hun særlig med internasjonalt diplomati, mellomstatlig samarbeid, europeiske og transatlantiske relasjoner og norsk, nordisk og britisk utenriks- og sikkerhetspolitikk.
Kristin er sjefsredaktør i tidsskriftet Cooperation and Conflict, 2023-2027.
Utvalgte vitenskapelige publikasjoner:
- 2022: United clubs of Europe: Informal differentiation and the social ordering of intra-EU diplomacy. Cooperation and Conflict (Online First).
- 2021: Reputation Crisis Management and the State: Theorising Containment as Diplomatic Mode (m/Cecilie Basberg Neumann). European Journal of International Relations, 27 (3), 708-729.
- 2020: The Nordic Balance Revisited: Differentiation and the Foreign Policy Repertoires of the Nordic States (m/Ole Jacob Sending). Politics and Governance, 8 (4), 441-450.
- 2020: Staten, barnevernet og utenrikspolitikken. Fra indre anliggende til internasjonal konfliktsone (m/Cecilie Basberg Neumann) Nytt Norsk Tidsskrift 37 (1), 5-18.
- 2019: Kith, kin and inter-state relations: International politics as family life. I Haugevik, Kristin & Iver B. Neumann (Eds) Kinship in International Relations. Routledge.
- 2019: Kinship in International Relations: Introduction and framework. I Haugevik, Kristin & Iver B. Neumann (Eds) Kinship in International Relations. Routledge (m/Iver B. Neumann & Jon Harald Sande Lie)
- 2018: Special Relationships in World Politics: Inter-State Friendship and Diplomacy After the Second World War (monografi). Routledge.
- 2018: Parental Child Abduction and the State: Identity, Diplomacy and the Duty of Care, The Hague Journal of Diplomacy, 13, 1-21.
- 2017: Diplomacy through the back door: Norway and the bilateral route to EU decision-making. Global Affairs, 3(3), 277-291.
- 2017: Autonomy or integration? Small-state responses to a changing European security landscape. Global Affairs, 3(3), 211-221 (med Pernille Rieker).
Fullstending publikasjonsliste her.
Ekspertise
Utdanning
2014 PhD, statsvitenskap, Universitetet i Oslo
2005 Master, statsvitenskap, Universitetet i Oslo
Arbeidserfaring
2024 - Forskningssjef, NUPI
2024 - Forsker 1, NUPI
2018-2022 Forskningsgruppeleder, NUPI
2014- Seniorforsker, NUPI
2012-2016 Redaktør, Tidsskriftet Internasjonal Politikk
2006 - 2014 Forsker/doktorgradsstipendiat, NUPI
2005 Vitenskapelig assistent, NUPI
2005 Praktikant, Norges ambassade i Washington D.C.
Aktivitet
Filter
Tøm alle filtreTen Years On: Reassessing the Stoltenberg Report on Nordic Cooperation
Ten years ago, the report ‘Nordic cooperation on foreign and security policy’ was presented to the Nordic foreign ministers at an extraordinary meeting in Oslo, Norway. Penned and fronted by Norway’s former foreign minister Thorvald Stoltenberg, the report proposed thirteen ways in which Nordic cooperation in the foreign and security domain could be formalized and strengthened. Generally well-received in the Nordic capitals, today, the report is regularly referred to in assessments of Nordic foreign and security cooperation, or when Nordic heads of government meet in public to discuss past and future accomplishments.
Avgrensing av stormakter: Mjuk maktbalansering frå imperietida til den globale æra
I kva situasjonar vel statar mjuke framfor harde former for maktbalansering – altså institusjonelle og økonomiske instrument heller enn formelle militæralliansar og intensiv våpenoppbygging? Når vel dei ein kombinasjon av mjuke og harde midlar? Kva er likskapane og forskjellane mellom korleis mjuk maktbalansering blei praktisert på 1900- og 2000-talet?
Vern, tryggleik og små statar: Norden og ei verd i endring
Korleis svarer nordiske statar på geopolitiske endringar i nabolaget sitt? Kva moglegheiter har dei til å auke eigen tryggleik og innverknad på den internasjonale arenaen?
Norden i verden
Hver for seg er de nordiske landene relativt små, men sammen er de på størrelse med en stormakt. Og med en verdenspolitikk i endring er samarbeidet mellom disse statene enda viktigere enn på lenge.
Kinship in International Relations: Introduction and framework
This chapter identifies and discusses some of the ways in which kinship may be of use to IR scholars. The chapter offers examples of how kinship relations have manifested themselves historically in international relations, seeking to demonstrate how blood kinship from the beginning has been accompanied, reinforced and challenged by metaphorical kinship – that is, how certain non-blood related relations in or via practice come to be treated as kin, with the duties, obligations and expectations that entails.
Kinship in International Relations
While kinship is among the basic organizing principles of all human life, its role in and implications for international politics and relations have been subject to surprisingly little exploration in International Relations (IR) scholarship. This volume is the first volume aimed at thinking systematically about kinship in IR – as an organizing principle, as a source of political and social processes and outcomes, and as a practical and analytical category that not only reflects but also shapes politics and interaction on the international political arena. Contributors trace everyday uses of kinship terminology to explore the relevance of kinship in different political and cultural contexts and to look at interactions taking place above, at and within the state level. The book suggests that kinship can expand or limit actors’ political room for maneuvereon the international political arena, making some actions and practices appear possible and likely, and others less so. As an analytical category, kinship can help us categorize and understand relations between actors in the international arena. It presents itself as a ready-made classificatory system for understanding how entities within a hierarchy are organized in relation to one another, and how this logic is all at once natural and social.
Utenforkameratene
Skilsmisseavtalen mellom Storbritannia og EU er ferdigforhandlet, men det er fortsatt mye usikkerhet rundt veien videre. Om knappe to uker skal Underhuset stemme over avtalen. Resultatet kan tippe begge veier. Mens brexit-prosessen for EUs del er blitt en historie om institusjonell suksess og 27 land som har stått overraskende samlet, er bildet som tegnes av Storbritannia det motsatte. I den britiske debatten har frontene vært så skarpe og de røde linjene så mange, at statsminister Mays jobb med å finne et nasjonalt kompromiss har fremstått som en tilnærmet umulig oppgave.
Teoriseminar: Face-to-Face Diplomacy: Social Neuroscience and International Relations
Marcus Holmes besøkjer NUPI for å presentere den nye boka si om direkte diplomati.