Critical Materials for Development: A New Trajectory for Norwegian Foreign Aid Policy
After over a year of war in Ukraine, the world experienced dramatic and negative ripple effects related to food, energy security and commodity markets. Global food and energy shortages are now leading to social instability, protests and conflict and putting increasing pressure on public finances. For instance, prices of basics such as oil and wheat are rising and resulting in severe food shortages in Egypt, Lebanon and Somalia. Low-income countries are likely to be hit hardest by increasing food and energy prices in the long run. As the war continues, various second- and third-order negative effects are likely to intensify.
Tsjekkiske og norske perspektiver på nye sikkerhetstrusler forbundet med Russlands krig mot Ukraina (CZECHNORSEC)
Dette prosjektet skal undersøke hvordan krigen i Ukraina er i ferd med å endre sikkerhetsoppfatninger i Tsjekkia og Norge....
Håndtering av utfordringer i kontekst av COVID-19 og krigen i Ukraina (FLANKS 2)
Prosjektet skal undersøke hvordan land i Norden og i Svartehavsregionen bør håndtere utfordringene bruken av politisk krigføring og ulike ikke-militære maktinstrumenter fører med seg....
Norge og Polen som aktører i et sikkerhetslandskap i endring (NORPOLFACTOR)
Målet med dette prosjektet er å utvikle økt kunnskap om sikkerhetsrelaterte utfordringer, risikoer og trusler Polen og Norge står overfor i sitt strategiske miljø i kjølvannet av den russiske invasjon...
Ungdomspolitikerdebatt om norsk bistandspolitikk
UNDP, NUPI og UNSAN har gleden av å invitere til ungdomspolitikerdebatt om norsk bistandspolitikk.
Ekspertgruppe foreslår store endringer i norsk bistand
Minoo Koefoed
Minoo Koefoed har doktorgrad i freds og utviklingsforskning fra Institusjonen for Globale Studier ved Gøteborg Universitet. Hennes doktorgradsavha...
Germany’s Zeitenwende in foreign and security policy: Domestic developments and alliance dynamics after one year
Days after Russia’s invasion of Ukraine in February 2022, German Federal Chancellor Olaf Scholz announced a Zeitenwende, a historical turning point to which Germany would respond by reforming its foreign and security policies. In a speech in the Federal Parliament (Bundestag) on 27 February 2022, Chancellor Scholz listed five points for the reform agenda: supporting Ukraine (also militarily), sanctioning Russia, increased German contribution to NATO’s eastern flank, investment in more capable armed forces, and decoupling from Russian energy. The third point included a €100 billion special investment fund, so-called Sondervermögen, that would be used to boost Germany’s military capabilities and especially alleviate the most urgent material shortcomings of the armed forces. Given that Germany had been considered a laggard in European defence due to its restrictive approach on military capability – partly because of the historical legacy of guilt for World War II and partly a condition of Germany’s reunification after the Cold War – the announcement of a turning point raised expectations in Euro-Atlantic defence circles.
Matthew Blackburn
Matthew Blackburn er tilknyttet Forskningsgruppen for Russland Asia og internasjonal handel. Hans forsker på politikken i Russland og Eurasia, båd...