NUPIpodden #18: USA hjemme og ute i verden
Høstens valg blir kun et slag i den større kampen om den amerikanske sjela. Hva USA skal representere – hjemme og ute i verden – er ikke avgjort....
NUPIpodden #19: Den gryende atompopulismen i Asia
Det er i ferd med å skje noe i Øst-Asia. Kinesiske kommentatorer vil ruste opp sine kjernevåpenarsenal. Samtidig øker støtten blant befolkningen i...
NUPIpodden #20: Folkeavstemning om Putins fremtid
Russiske myndigheter gjennomfører en folkeavstemning om en lang rekke grunnlovsendringer, som kan åpne for at Vladimir Putin kan sitte som preside...
NUPIpodden #21: Hva er egentlig utenrikspolitikk?
Når begynte vi å snakke om utenrikspolitikk? Og hvorfor? Og spiller det noen rolle at makthaverne begynte å kalle noe for «utenrikspolitikk»? I de...
NUPIpodden #22: Hva skjer i Nagorno-Karabakh?
Selv om Nagorno-Karabakh ikke er en internasjonalt anerkjent stat, har denne enklaven både egen nasjonalsang, eget flagg og egen president. Den si...
NUPI-podden #23: Hva mener norske velgere om utenrikspolitikk?
13. september skal befolkningen velge hvem som skal styre landet de neste fire åra. Men hva slags tillit har velgerne egentlig til de ulike partie...
NUPIpodden #24: Et styrt valg i Russland
Ikke overraskende kunne det regjerende partiet i Russland, Det forente Russland – også omtalt som Putins parti, erklære valgseier 20. september 20...
Friendship in International Politics
I dagens internasjonale ordskifte snakkes det ofte om vennskap og 'spesielle bånd' mellom stater og deres ledere. Siden midten av 2000-tallet har en voksende forskningslitteratur argumentert for at vennskap mellom stater ikke bare kan eksistere, men slike vennskap kan også kan ha stor innvirkning i og på internasjonale politiske prosesser og utfall. Dette bidraget til Oxford Research Encyclopedia gir en innføring i og oversikt over sentrale bidrag til forskningen på vennskap i internasjonal politikk.
Det å stå utenfor EU gjør ikke Norges klimapolitikk mer ambisiøs
Artikkelen diskuterer Norges klimapolitikk i lys av landets utenforskap. Til tross for påstander om at Norge, utenfor EU, kan ha større autonomi i utformingen av klimapolitikken, viser studien at dette ikke nødvendigvis fører til mer ambisiøse klimamål. Siden 2009 har Norge valgt å innordne seg etter EU, samarbeide på klimaområdet og oppdatere sine mål i tråd med de europeiske. Gjennom en sammenligning med Sverige, kommer artikkelen frem til at EU-medlemskapet ikke har begrenset Sveriges evne til å forfølge en ambisiøs klimapolitikk nasjonalt og internasjonalt. Artikkelen avdekker også utfordringene Norge står overfor som følge av sitt utenforskap, spesielt innenfor energisektoren, hvor avhengigheten av vannkraft og olje- og gassindustrien vanskeliggjør klimapolitiske tiltak. På tross av Norges internasjonale initiativer innen klimafinansiering og skogbevaring, argumenterer artikkelen for at EU-medlemskap ikke nødvendigvis ville begrense Norges ambisjoner som global klimaleder. Til slutt peker studien på utfordringene ved å stå utenfor EU og understreker behovet for en grundig vurdering av de potensielle fordelene og begrensningene ved utenforskapet.
Libanon på kanten av stupet
Hva er det med Libanon som gjør at landet står på kanten av stupet? Det er ikke en ettpartistat, de har mer ytringsfrihet her enn i andre land i r...