Jakten på utenrikspolitisk fotfeste etter brexit
Hvordan krigen i Ukraina endret nordmenns meninger om EU og NATO
Hvilken effekt har krigen i Ukraina hatt på nordmenns tanker om internasjonalt samarbeid?
On safer ground? The emergence and evolution of ‘Global Britain’
Hvorfor introduserte Theresa Mays regjering begrepet om 'Global Britain', og hvordan utviklet og materialiserte dette narrativet seg i britisk utenrikspolitikk i de påfølgende årene? Vi argumenterer for at brexit var et sjokk for Storbritannias utenrikspolitiske identitet, og at 'Global Britain'-narrativet oppsto som et middel for å gjenskape den utenrikspolitiske identiteten i en usikker tid. Forskning på ontologisk sikkerhet forklarer hvordan stater bruker narrativer for å gjenopprette og stabilisere sine identiteter når de blir ontologisk usikre. Det er ikke tilstrekkelig adressert hvordan disse fortellingene utvikler seg, og hvilke betingelser som må være til stede for at de skal resonere med sentrale målgrupper. Vi foreslår at identitetskonsoliderende narrativer er mer effektive når de er forankret i kjente områder og sammenhenger - det vi kaller 'hjemmebaner'. Vi viser hvordan det å fylle 'Global Britain' med innhold var en prosess som gikk fra eksistensiell bekymring om landets fremtidige rolle, til å forankre britisk utenrikspolitikk i og rundt slike hjemmebaner. Når vi sporer utviklingen av 'Global Britain'-narrativet i offisiell britisk diskurs, finner vi at 'Global Britain' gradvis konsentrerte seg om to sikre hjemmebaner: sikkerhet og forsvar (tematisk), samt den angloamerikanske innflytelsessfæren og Euro-Atlanteren, særlig Skandinavia og Baltikum (geografisk).
Respons - utenrikspolitikk for en ny tid
Regjeringen har besluttet å gjennomføre en landsomfattende konferanseserie for en fremtidsrettet og inkluderende utenrikspolitikk. NUPI bistår Utenriksdepartementet med gjennomføringen av prosjektet....
Lansering av Senter for geopolitikk
Rivaliseringen mellom stormaktene blir stadig mer intens. Hvordan påvirker det Norge? Det skal noen av landets fremste forskere på sikkerhets- og geopolitikk finne ut av. Torsdag 26. oktober lanseres Senter for geopolitikk.
KRONIKK: Den største utenrikspolitiske utfordringen for Norge
Norway: Between engagement and caution
Kapittelet omhandler Norges politiske grep om relasjonene til Kina, og er del av en større rapport der mange europeiske land og EU sin Kina-politikk blir kartlagt. Norge forsøker å kombinere engasjement og aktsomhet i sin tilnærming til Kina, og søker samarbeid i saker av felles interesse, samtidig som Norge vil verne om nasjonale sikkerhetsinteresser og liberale normer internasjonalt. I fraværet av en oppdatert, samlet Kina-strategi, har norske myndigheter tatt flere grep for å styrke koordineringen rundt Kina-relaterte spørsmål. Det er imidlertid vanskelig å se effekten av disse grepene, eller se helheten i hva Norge jobber for å oppnå i sine relasjoner til Kina.
PODKAST: AI og geopolitikk
Major Powers in a Shifting Global Order
How to measure power in international affairs is an eternal matter of debate, especially among political scientists. Many generic approaches have been suggested, among them control over resources; control over actors; and control over events and outcomes,2 and numerous efforts have been made to develop concrete formulas. In China, academic institutions 3 and independent scholars have competed as to how best to measure “comprehensive national power”. All approaches and formulas have something to offer, and all have inherent limitations.