Ingen troverdig leder
USAs internasjonale lederskap var i krise lenge før Donald Trump.
The Security and Defence Aspect of Brexit: Altering the Third Country Balance?
Hvilke muligheter for inkludering av tredjeland i EUs sikkerhets- og forsvarsinitiativer har åpnet seg i etterkant av brexit? Dette kapittelet viser til den fremvoksende maktpolitikken om tredjelandsdeltakelse i EUs sikkerhets- og forsvarspolitikk, og gjør en sammenligning mellom tidligere EU-praksiser overfor Norge og spørsmålet om Storbritannias fremtidige status som tredjeland. Hovedargumentet er at mens EU internt går videre på sikkerhet og forsvar, vil hvordan unionen håndterer likesinnede tredjelandspartnere være preget av en videreføring av den eksisterende modellen der tredjeland får begrenset mulighet til deltagelse og særlig mulighet til å påvirke EUs prioriteringer.
Nytt forskningsprosjekt om klima, fred og sikkerhet lanserer faktaark om Somalia
Prosjektets mål er å undersøke klimarelaterte fred- og sikkerhetsutfordringer for utvalgte land og regioner på FNs sikkerhetsråds agenda.
Big Tech gjør staters jobb
Å kreve at Facebook skal være løsningen på overvåkningsproblematikken er like urimelig som å forlange at Twitter skal håndtere Donald Trump på en forbilledlig måte, skriver Lars Gjesvik og Ole Willers i denne kronikken.
The Nordic shift: China’s uphill battle for public approval in northern Europe
En ny spørreundersøkelse viser at selv frihandelsentusiastene i Europas nordlige hjørne revurderer sine holdninger til kinesiske investeringer, skriver forfatterne i denne kronikken.
The Palgrave Handbook of EU Crises
Denne boken om kriser EU møter, undersøker unionens respons på kriser på tvers av politikkområder og institusjoner – på institusjonelt nivå, og på policy-nivå. Blant slike kriser finner vi Euro-krisen, Brexit, Ukraina-krisen og andre utenrikspolitiske kriser, migrasjonskrisen, legitimitetskrisen og den globale helsekrisen covid-19 brakte med seg. Boken bidrar til vår forståelse av hvordan kriser påvirker institusjonell endring og kontinuitet, beslutningstakingsatferd og -prosesser, og politikkutforming. Den byr på en systematisk diskusjon om hvordan det eksisterende repertoaret av teorier forstår kriser, og hvor godt de fanger krisetider og disintegrasjon. Mer generelt ser denne håndboken på hvordan offentlige organisasjoner håndterer kriser, og sonderer på den måten hvor bærekraftige og robuste slike er i perioder preget av kriser og uro.
Training for Peace 2020 - 2025 (TfP)
Training for Peace (TfP) gikk i 2020 inn i sin sjette fase (2020-2025), hvor programmet vil styrke sitt samarbeid med AU gjennom anvendt forskning, policystøtte og kapasitetsbygging....
Hva nå, USA?
Hvor skal USA og Biden gå nå? Det er tema i det nye nummeret av Internasjonal Politikk.
Kronikk: Biden må gjenreise USA
Demokratene må erkjenne at de står midt i en kulturkamp, som vil fortsette også uten Trump, skriver NUPI-direktør Ulf Sverdrup.
Navigating de facto statehood: trade, trust, and agency in Abkhazia's external economic relations
Hvilke muligheter har ikke-anerkjente stater for å utvikle økonomiske relasjoner med omverdenen, og hvilke kompromisser må de inngå for å kunne lykkes? Artikkelen utforsker det komplekse forholdet mellom handel og tillit i sammenheng med ikke-anerkjente stater. De fleste slike de facto stater er avhengige av en sterk ekstern beskytter (patron). I artikkelen utfordrer vi imidlertid antagelsen om at de facto stater bare representerer brikker i slike patroners geopolitiske maktspill. Med utgangspunkt i en casestudie av Abkhasia utforsker vi hvordan denne de facto staten navigerer mellom Russland (patronen), Georgia (landet Abkhasia forsøker å løsrive seg fra) og EU. Litteraturen om konflikttransformasjon har lenge pekt på hvordan handel påvirker tillitt – men hvordan forholder dette seg når det er snakk om en de facto stat som mangler internasjonal anerkjennelse? Bidrar handel også her til økt gjensidig tillit, og dermed til mulighetene for konflikttransformasjon? Casestudien av Abkhasia viser at den forventede sammenhengen ikke inntreffer her: i fravær av formell anerkjennelse bidrar ikke økt handel nødvendigvis tillit. Forholdet mellom handel, tillit og anerkjennelse viser seg imidlertid å være mer komplisert enn forventet: vi finner lavere tillit til Russland, det vil si til patronen, og mer handel med Georgia, staten man ønsker å distansere seg fra, enn hva man ville forvente.