Korleis har EU takla covid-19?
Covid-19 kom på toppen av ei rekkje andre kriser som EU har stått i dei siste åra. I dette webinaret ser vi nærare på EUs handtering av kriser, med fokus på korleis unionen har takla Covid-19-pandemien.
Hvem er gått ut på dato
Vil handelsavtalen mellom EU og USA føre til tap snarere enn økonomiske gevinster? Grunnlaget for slike påstander er svakt.
Noreg og den internasjonale fordelinga av vaksinar
Vaksine er eit internasjonalt spørsmål og eit felles problem – det hjelper berre eit stykke på veg at vi sjølv blir friske. Bli med på seminar for å lære meir om det internasjonale spelet om vaksinar.
Discovering Opportunities in the Pandemic? Four Economic Response Scenarios for Central Asia
Har vi tryggere tider i vente nå som Biden er president? Tvilsomt.
Russland og Kina er enda mindre tilbøyelige til å akseptere USAs dominans i dag enn de var for fire år siden.
Emerging Lessons from Implementing Climate-Related Peace and Security Mandates
Seks av de ti største FN-ledede fredsoperasjonene i 2020 befant seg i land som er mest utsatt for klimaendringer. Både FNs fredsbevarende operasjoner og spesielle politiske oppdrag får i økende grad mandat fra FNs sikkerhetsråd til å vurdere og svare på klimarelaterte sikkerhetsrisiko. Som svar har FNs fredsoperasjoner forsøkt mer effektivt å svare på klimarelaterte freds- og sikkerhetsutfordringer ved å tilpasse eksisterende tilnærminger og utforske innovative nye måter å operasjonalisere disse oppgavene på. Arbeidet med å oversette disse klima- og miljørelaterte mandatene til politikk og praksis er et pågående arbeid og kan ha nytte av pågående læring, overvåking og tilpasning. I denne forbindelse begynner leksjoner og god praksis for å integrere klimarelaterte sikkerhetsrisiko i politikk, analyse, aktiviteter og rapportering.
Bastionforsvaret og Russlands militærmakt, et utdatert trusselbilde?
Russlands potensielle etablering av Bastionforsvaret er forankret i inneværende langtidsplan (LTP) som Forsvarets dimensjonerende scenario for en eventuell stormaktskonflikt. Kombinasjonen av våpenteknologisk utvikling og den russiske militærmaktens vesentlige reduksjon siden kon-septet ble utviklet har imidlertid medført en manglende evne, og tilsynelatende vilje, til å implementere og opp-rettholde dets omfattende forsvarssoner. En diskusjon om Bastionforsvarets fortsatte relevans for norsk forsvars- og strukturplanlegging er dermed på overtid.
Kronikk: Frakobling fra Kina vil koste
Frakobling vil gi tapt effektivitet, forsinket innovasjon og innebære kostbar støtte til foretak som skal erstatte utenlandske verdikjeder.
Swiss-EU Relations With a Focus on the Current Situation
Michael Ambühl har forhandlet mange av Sveits’ avtaler med EU og gir i dette paperet sammen med Lara Lenz en oversikt over utviklingen i forholdet, som nylig har vært under press fordi EU har krevet en mer EØS-liknende avtale. Se også diskusjon på NUPI-seminar (scroll lenger ned på siden for å komme til seminaret). In 1992, Swiss voters rejected an accession to the European Economic Area (EEA). Among different reasons for this were institutional and sovereignty questions, such as the dynamic adoption of new EU legislation, and the Swiss Government announcement of the EEA being a training camp for a future EU membership. Instead of the multilateral EEA approach, Switzerland chose a bilateral approach with Bilateral Agreements I and II, which were signed in 1999 and 2004, respectively. The two packages regulate aspects of the economic, political, and cultural landscapes and benefit both parties with legal certainty and market access in selected policy sectors. About ten years ago, the EU expressed its desire for an Institutional Framework Agreement (IFA) with Switzerland to protect the homogeneity of the internal market, to remove legal barriers, and to introduce a more efficient dispute settlement procedure. The draft of the negotiation result (not initialed) presented in 2018 raised three concerns about which the Swiss Government sought clarification from the EU: wage protection, state aid, and the Citizens Rights Directive. These three issues continue to be central concerns for many Swiss voters because these rules could potentially create social or economic problems. Without acceptable clarification on these points from the EU, there is a considerable risk that the Swiss people could reject the IFA in a future referendum, which would put Switzerland and (to a lesser extent, of course) the EU in a difficult situation. To avoid such a consequence, Switzerland must exercise caution. If a satisfactory solution cannot be reached, Switzerland must consider alternatives to a premature submission of the IFA to avoid legal uncertainty during an interim period. Regardless of the upcoming bilateral developments, Switzerland, at the heart of Europe, traditionally has a positive relationship with the EU. These friendly relations are all the more important when considering today’s challenges, in which Switzerland can show solidarity with Brussels and support the larger-scale European goals of promoting peace, democracy, and human rights in the world.