Nytt forskningsprosjekt om klima, fred og sikkerhet lanserer faktaark om Somalia

Forskningsprosjektet Climate-related Peace and Security Risks lanserer 4. februar sitt første faktaark om Somalia i forkant av FNs sikkerhetsråds møte om Den afrikanske unions (AU) fredsbevarende styrke i Somalia (AMISOM), som er planlagt til slutten av februar.

Prosjektet er et samarbeid mellom NUPI og SIPRI, med finansiering fra Utenriksdepartementet, og har som mål å generere pålitelig, relevant og handlingsorientert informasjon og analyse om klimarelaterte fred- og sikkerhetsutfordringer for utvalgte land og regioner på sikkerhetsrådets agenda. 

De to institusjonene utfyller hverandre godt. NUPI har betydelig erfaring med forskning på FNs fredsoperasjoner og Sikkerhetsrådet, og SIPRI har gjort omfattende forskningsarbeid på effektene av klimaendringer, særlig ved hjelp av forskere som Malin Mobjörk og Florian Krampe i staben.

Hovedproduktet fra prosjektet er en serie faktaark om landene.

Hvordan påvirker klimaendringer fred og sikkerhet i Somalia?

Somalia er svært utsatt for konsekvensene av klimaendringer og ekstremvær. Eksempler på slike er tørke, sandstorm og økt temperatur, men også økende grad av flom, uregelmessig nedbør og sykloner.

Uten tilstrekkelige handling vil disse faktorene sannsynligvis gjøre forholdene verre i det allerede sårbare landet, og påvirke folks levebrød, som igjen kan ha negative konsekvenser for stabilitet og sikkerhet i Somalia. Hyppigere og intens tørke og flom forverrer allerede i dag levekårene i Somalia, marginaliserer berørte grupper og forårsaker spenninger i samfunnet, knyttet til tilgang til ressurser.

Som funnene presentert i dette faktaarket viser, har alt dette implikasjoner for pågående konflikt og sikkerhet:

• Uønskede klimaeffekter, som tørke og flom, fører til at mennesker fordrives, spesielt når klimaet påvirker jordbrukslevebrødet deres. Denne fordrivelsen kan føre til spenninger i lokalsamfunn, på nasjonalt nivå og forstyrre eksisterende avtaler om fred. Leire bestående av internt fordrevne mennesker kan være sentrale steder for klankonflikt og rekruttering til væpnede grupper.
• Bevæpnede grupper, som Al Shabaab, kan dra nytte av klimaeffektene ved å posisjonere seg som en tjeneste- og nødhjelpsleverandør etter katastrofer som tørke og flom.
• Uforutsette katastrofer kan knytte lokale ressurskonflikter til bredere usikkerhet når lokale eliter bruker katastrofene til å ta mer kontroll over ressurser for å fremme sine strategiske mål eller søke allianser med nasjonale eliter, med et mål om å styrke sin posisjon i lokale konflikter.

Les mer om faktaarket og anbefalingene som adresserer utfordringene her.

Prosjektets neste faktaark omhandler Sør-Sudan og vil bli publisert i slutten av februar.

Videre lesning:

• Om prosjektet på SIPRIs nettsider
• Om klima og sikkerhet på Regjeringens nettsider
• Om klima og risiko på SIPRIs nettsider