Hva nå, USA?

- For akkurat fire år siden ga Internasjonal Politikk ut et fokusnummer om Trump-administrasjonen og Skandinavia: Hvordan ville de skandinaviske landenes nære forhold til USA endres under Trump? Lite har endret seg i forholdet – vi er fremdeles svært nære, slik fokusnummeret fra desember diskuterte – men en del har endret seg i USA, sier Internasjonal Politikk (IP)-redaktør Minda Holm (NUPI).

19. januar, dagen før innsettelsen av president Joe Biden, slapp NUPI-tidsskriftet Internasjonal Politikk et spesialnummer om USA. Her er det nettopp noen av endringene vi har sett i USA som står i søkelyset.

• Les hele Internasjonal Politikk gratis på nett her!

- Samtidig er det også viktig, som blant annet gjesteredaktør Hilde Restad er inne på, å ikke fokusere for tungt på individet Trump når vi snakker om de siste fire årenes utvikling i amerikansk politikk, og veien videre. USA som liberal stormakt var i krise lenge før Trump, og den innenrikspolitiske polariseringen har vært i utvikling lenge. Derfor er det viktig med faglige diskusjoner som denne, hvor vi både tenker historisk og fremover, påpeker Holm.

• Se lanseringswebinaret for dette IP-nummeret på YouTube:

- Konstant maktkamp

Tittelen på årets første IP-fokusnummer er ‘Hva nå, USA?’. Hvor gikk USA under Trump, og hvor skal USA under Biden? Hilde Restad, førsteamanuensis ved Institutt for statsvitenskap og internasjonale relasjoner på Bjørknes Høyskole, har vært gjesteredaktør for nummeret og skrevet introduksjonsessayet.

- Ja, hva nå USA? Hadde du som har USA som spesialfelt noensinne trodd vi skulle bli vitne til det vi har sett de siste dagene – eller de siste fire årene, for den saks skyld?

-  Siden min tilnærming til amerikansk politikk er innenfor feltet "American Political Development" (APD), noe som innebærer mye fokus på amerikansk historie, kan jeg svare ja. Amerikansk politisk historie er konfliktfylt og voldelig. Jeg driver for tiden og ferdigstiller en bok på norsk om det amerikanske politiske systemet, og der bruker jeg mye tid på å forklare hvordan det at USA ble grunnlagt på hvit makt og et hierarki av "raser" - som de sier i USA - har satt betingelsene for konstant maktkamp mellom ulike grupper, sier Restad.

- Trump ikke særegen

At Trump skulle komme til makten, var imidlertid ikke et særlig sannsynlig scenario for Restad.

• Les Restads kronikk i Aftenposten: USA og verden etter Trump

- For å være klinkende klar: jeg trodde virkelig ikke at Trump ville bli republikanernes kandidat i 2016, fordi jeg trodde de var for uenige i hans politikk. Jeg trodde heller ikke at han ville vinne valget dersom han ble nominert, fordi hans væremåte går imot alt jeg lærte om hva amerikanere synes er OK da jeg bodde i USA. Her tok jeg grundig feil. Men når han først ble valgt, var det nok av stoff å trekke på for de av oss som forsker på amerikansk politikk med en historisk tilnærming. Trump er ikke noe særegent, som jeg skriver i introduksjonsartikkelen. Han er en moderne versjon av figurer vi har sett før i amerikansk politikk, forklarer hun. 

• Les også: Biden må gjenreise USA

- I introduksjonsessayet til fokusnummeret spør du: «Kan Biden lappe sammen en ny utenrikspolitisk konsensus post-Trump?» Jeg sender spørsmålet tilbake til deg: Hva er oddsen for at han klarer det? Hva må til?

- Det avhenger egentlig ikke av Biden, men av det republikanske partiet. Det partiet har i økende grad radikalisert seg selv de siste tiårene og vil nå stå over for en slags borgerkrig om hvilke fraksjoner i partiet som skal ha makten. Dersom dette blir en langdryg kamp mellom "America First"-fraksjonen og den mer tradisjonelle grupperingen som er for USAs egenproduserte rolle som den såkalte "lederen for den liberale verdensordenen", umuliggjør jo dette en stabil konsensus som USAs allierte kan stole på.

Hvordan forstå Obama-Trump-Biden-æraen?

De tre artiklene i spesialnummeret Restad har vært gjesteredaktør for, handler om nettopp den usikre perioden USA nå er inne i, og tar på ulike måter for seg hvordan vi kan forstå Obama-Trump-Biden-æraen i amerikansk politikk.

- Johannes Rø foretar en spennende eksplisitt sammenligning av Obama og Trumps holdning til utenrikspolitikk, mens Knutsen og Tvetbråten analyserer Trump-administrasjonens syn på europeisk sikkerhetssamarbeid samt ser fremover inn i Biden-administrasjonen. Vårin Alme tar for seg begrepet "valgbarhet", som har ridd demokratenes nominasjonsvalg både i 2016 og 2020 som en mare, og som på mange måter forklarer hvorfor det var Biden som ble demokratenes kandidat i fjor, oppsummerer Restad.

Les også Hvor hender det?:

• Trump eller Biden – Dette har det å si for oss
• Politivold og demonstrasjoner i USA
• Trumps tollkrig utfordrer WTO
• Ei folkerøysting om Trump

 To presidenter ble spikre i kista

- USAs omdømme er hardt skadet, noe det jo også var etter George W. Bush. Som jeg skriver, tror jeg det er nyttig å se på USAs utenrikspolitiske tilnærming i en lengere kontekst - jeg tror ikke vi forstår Trump uten å forstå Bush. Det er en diskusjon på gang blant de som forsker på amerikansk utenrikspolitikk om hvorvidt det var Bush eller Trump som var mest skadelig for USAs utenrikspolitiske posisjon og internasjonal politikk. Men vi trenger jo ikke velge - det at vi har hatt begge disse er jo to spikre i kista for USA som en slags liberal stormakt. Bidens viktigste satsing er derfor, mener jeg, å - kanskje for første gang - fasilitere en innenrikspolitisk og derigjennom utenrikspolitisk konsensus om hva det er USA står for.

Ett spørsmål bør stå særlig høyt oppe på Bidens prioriteringsliste nå, ifølge Restad:

- Hva skal USA representere i verden? USA må finne sæ sjæl, og det litt fort.

• Hør NUPI-podden med Hilde Restad fra i fjor: USA heime og ute i verda