Seks å se opp for
De imponerte oss i året som har gått. Klassekampen har samlet et knippe unge mennesker vi tror vil prege nyhetsbildet og kulturlivet i årene som kommer.
USAs autoritære vending
Amerikanske institusjoner som ble bygd opp for å spre demokrati internasjonalt, vender nå kritikken mot eget land
Kacper Szulecki
Kacper Szulecki er Forsker 1 innen internasjonal klimastyring ved NUPI, og tilknyttet Include – Senter for sosialt inkluderende energiomstilling v...
Lucas de Oliveira Paes
Lucas de Oliveira Paes er seniorforsker og post-doc. i Forskningsgruppen for Russland, Asia og internasjonal handel på NUPI. Han jobber med det ER...
Cristiana Maglia
Cristiana Maglia er seniorforsker ved NUPI, hvor jobber med prosjektet Ad hoc crisis response and international organisations (ADHOCISM), som er f...
Unexplored resources for EU Arctic policy: Energy, oceans and space
EUs Arktis-policy fra 2016 fokuserer på klima og miljøbeskyttelse, bærekraftig utvikling og internasjonalt samarbeid. EU har fulgt opp med bidrag til forskning og internasjonalt samarbeid på disse områdene. Likevel er EUs engasjement i Arktis oversett internt. Arktis oppfattes som et marginalt område når det gjelder politisk handling. Også eksternt er EU-engasjementet her oversett. Det skorter på bredere anerkjennelse av EUs innsats og bidrag i Arktis. Forfatterne av denne kronikken hevder at EU kanskje har definert sin tilnærming til Arktis-policy – og forståelse av arktisk styring – for snevert. Arktis-policy har vært et nisjefelt i Brussel, og dette har resultert i en fokusert og jevn tilnærming, men med for få EU-aktører involvert i arktisk policy-utforming. Som en følge av dette har EU uforsvarende begrenset sin rolle i Arktis og gjort det enda vanskeligere å formulere et overbevisende narrativ om hva EU har å gjøre med og i Arktis. Forfatterne trekker frem tre bredere policy-områder som har uforløst potensial til å gi mer ballast til EU som aktør i Arktis: Energi, hav og styring av verdensrommet («space governance»).
Governance, fragility and insurgency in the Sahel: a hybrid order in the making
For under et tiår siden ble Sahel ansett som et område uten særlig betydning for global sikkerhet. Dette har endret seg markant, ettersom Sahel konfronterer det internasjonale samfunn med en rekke sammenvevde utfordringer,som klimavariabilitet, fattigdom, matvareusikkerhet, flyktninger og internt fordrevne, transnasjonal kriminalitet, illegitime stater og jihadistiske opprørsbevegelser. I denne introduksjonen til et spesialnummer om Sahel diskuterer forfatterne konturene av ulike mulige politiske ordenen som kan være i støpeskjeen i Sahel. Spesielt fokuserer Bøås og Strazzari på hvordan regionale sikkerhetsdynamikker har utviklet seg i løpet av det siste tiåret og hvordan denne utviklingen speiles i militærkuppene i Mali i 2012 og 2020. Forfatterne viser hvorledes den politiske, sosiale og økonomiske kompleksiteten i regionen ikke kan forstås gjennom overflatiske bilder av ‘krig mot terror’ eller ‘Sahel som en region uten styring eller orden’. I stedet vektlegger de at detaljerte feltstudier basert på politisk økonomi og historisk sosiologi viser at Sahel ikke er et område uten politisk orden, men snarere at det som preger regionen er ulike konkurrerende politiske prosjekter som kjemper om kontroll og eventuelt hegemoni.
Å byggje skattesystem i sårbare statar
Korleis kan internasjonale givarar bidra der institusjonane er svake?
EU's Arktispolitik er for snæver
Energipolitikken, rumpolitikken og havpolitikken skal inddrages, hvis EU skal lykkes med at lave en velforankret politisk fortælling om tilgangen til Arktis, skriver fire forskere.
Sveits-EU: Eit forhold i krise?
Vil forholdet mellom Sveits og EU halde fram i harmoni, eller vil EU setje i verk «giljotinklausulen» og seie opp eksisterande avtalar? NUPI inviterer til seminar.