Jenny Lorentzen
Jenny Lorentzen er Seniorforsker ved NUPI i forskningsgruppen for Fred, Konflikt og Utvikling.Lorentzen forsker på Kvinner, fred og sikkerhet (KFS...
Re-Engaging with Neighbours in a State of War and Geopolitical Tensions (RE-ENGAGE)
RE-ENGAGEs skal hjelpe EU med å styrke sin utenrikspolitiske verktøykasse, inkludert utvidelses- og naboskapspolitikken. Dette vil styrke unionens geopolitiske innflytelse og gi den bedre verktøy for ...
Russiske røster mot krig
PODKAST: Europa rustar opp
KRONIKK: Palestina er viktig for Kina. Av flere grunner.
Digitalisering og internasjonal politikk
Hvilke sikkerhetspolitiske valg og dilemmaer representerer den nye digitale hverdagen for Norge og resten av verden? Kampen for å påvirke hvordan internett skal fungere er godt i gang. Utbyggingen av 5G-nettverk har blitt en global dragkamp der land presser hverandre til å velge bort bestemte leverandører, og private selskaper i den digitale sektoren får stadig større økonomisk og politisk makt. Internasjonale aktører som FN og NATO strever med å finne sin plass i det nye landskapet. I FN pågår det en intens strid om hvilke internasjonale normer som skal gjelde i det digitale rom, og NATO har definert cyber som et eget domene på linje med land, luft og sjø. Alt dette tilsier at digitalisering vil være med på å definere internasjonale konfliktlinjer i lang tid fremover. Men hvordan? I denne boken samler Håkon Bergsjø og Karsten Friis ulike perspektiver fra ledende fagmiljøer på hvordan digitalisering påvirker internasjonal politikk og konfliktdynamikk.
Everyday migration hierarchies: negotiating the EU’s visa regime
Kritiske sikkerhetsstudier har kastet uvurderlig lys over de diffuse statlige teknologiene og skadelige effektene av EUs grensepraksis. Mens forskere har fokusert på erfaringene til prekære migrantgrupper, antyder denne artikkelen at å utvide vårt kritiske blikk til å inkludere tilsynelatende privilegerte migranter kan ytterligere forstå hvor langt usikkerheten produsert av EUs migrasjonsregime når. Med fokus på migrasjonsprosessen til internasjonale studenter i Norge, spør denne artikkelen om hvordan disse migrantene opplever, teoretiserer og forhandler om EUs visumregime og dets statlige teknologier. Vi viser hvordan deres subjektive forståelser av «brede» og «smale» hierarkier av visumregimet utspiller seg i deres byråkratiske møter, og påvirker deres hverdag. Til syvende og sist viser artikkelen hvordan regimets disiplinære effekter strekker seg lenger enn tidligere kritisk forskning har satt pris på.