From possible conflict to wartime cooperation: Laying the foundations of regional cooperation in the Caspian Sea (2002–2018)
Dette forskningsnotatet bruker utdrag fra mediedekningen i kaspiske stater til å utforske regionsbyggingen rundt Det kaspiske hav i perioden 2002-2018. Funnene viser at de fem statene i dette området har flyttet seg i en retning av mer helhetlig politisk og økonomisk samarbeid, som er det motsatte av det gjeldende konfliktteorier i litteraturen har vist tidligere. Forholdet mellom disse statene har gradvis blitt forankret i en forståelse om at Det kaspiske hav er et delt område med flere koblinger og avhengigheter, og det har til og med blitt beskrevet som "havet for fred og vennskap". Denne beskrivelsen opprettholdes av kaspiske stater, også etter at Kaspihavet ble til en arena og livline for Russlands krig mot Ukraina etter februar 2022. Dette notatet gir deg en bakgrunn og analyse av utviklingen til det regionale samarbeidet, og utforsker hvordan dette samarbeidet har blitt viktigere etter Russlands respons til sanksjoner.
NUPI skal støtte Danmark med forsking i FNs tryggingsråd
Kan Trump avslutte krigen i Ukraina?
No Escape - On the frontlines of Climate Change, Conflict and Forced Displacement
Rapporten, utgitt i dag av UNHCR, FNs flyktningbyrå, i samarbeid med 13 ekspertorganisasjoner, forskningsinstitusjoner og flyktningledede grupper, bruker de nyeste dataene for å vise hvordan klimashokk samspiller med konflikter og skyver de som allerede er i fare inn i enda mer alvorlige situasjoner. Av de mer enn 120 millioner tvangsfordrevne verden over, lever tre fjerdedeler i land som er sterkt påvirket av klimaendringer. Halvparten befinner seg i områder påvirket både av konflikter og alvorlige klimarisikoer, som Etiopia, Haiti, Myanmar, Somalia, Sudan og Syria. Forfattere: (i alfabetisk rekkefølge) Rabeb Aloui (YOUNGO), Vicente Anzellini (IDMC), Ashleigh Basel (Alliance/CGIAR), Jana Birner (UNHCR), Oli Brown (Alp Analytica), Alessandro Craparo (Alliance/CGIAR), Cedric De Coning (NUPI), Margot Fortin (IMPACT Initiatives), Ruby Haji-Naif (YOUNGO), Xiao-Fen Hernan (IDMC), Rose Kobusinge (YOUNGO), Ochan Leomoi (Dadaab Response Association), Jasper Linke (IMPACT Initiatives), Sandor Madar (Alp Analytica), Brigitte Melly (Alliance/CGIAR), Giuliana Nicolucci-Altman (Alp Analytica), Henintsoa Onivola Minoarivelo (Alliance/CGIAR), Mohamed Othowa (Community Aid Network), Sylvain Ponserre (IDMC), Jonathan Tsoka (Alliance/CGIAR), Cascade Tuholske (Montana State University), Jamon Van Den Hoek (Oregon State University), Kira Vinke (DGAP), Jeremy Wetterwald (IMPACT Initiatives), Michelle Yonetani (UNHCR), Andrew Zimmer (Montana State University).
Forbedring av FNs fredsoperasjoner gjennom evidensbaserte virkningsanalyser
Trump tilbake i førersetet
Klima, fred og tryggleik i USA
Climate, peace and security in the US and beyond
Korleis kan vi samanlikne verknadene av klimaendringar på fred og tryggleik på tvers av vidt ulike kontekstar? Kva er forskjellane i politikk på d...
Improving the impact of the UN Peacebuilding Commission and enhancing the synergy of the Peacebuilding Architecture - Input Paper for the 2025 (...
FN sin Fredsbyggingsarkitektur vart etablert i 2005 og består av Fredsbyggingskommisjonen, Fredsbyggingsfondet og Kontoret for fredsbygging. I 2025 fyller Fredsbyggingsarkitekturen 20 år og skal i samanheng med dette jubileet bli evaluert. Denne rapporten er eit innspel til denne evalueringa og skriven av forskarar ved Norsk utanrikspolitisk institutt (NUPI). Den er informert av NUPI sin omfattande forsking på konflikt og fred, inkludert forsking som vart utført i samband med Fredsbyggingsarkitekturen sine evalueringar under eigne 5, 10 og 15 års-jubileum. Hovudutfordringane som denne forskinga syner er ei oppfatning av at Fredsbyggingskommusjonen manglar gjennomslag og relevanse. Etter vår vurdering er den merksemda som Fredsbyggingskommisjonen gir til enkeltland og regionar på sin dagsorden for vilkårleg og flyktig til å produsere meiningsfull informasjon og analyse. Dette er eitt av hovudområda som analysa peikar mot for mogleg forbetringa. Denne rapporten legg difor vekt på å framskaffe eit utval med praktiske tilrådingar med omsyn til korleis Fredsbyggingskommisjonen kan få meir gjennomslag, samt korleis synergiane i Fredsbyggingsarkitekturen kan gjerast sterkare.