KRONIKK: Palestina er viktig for Kina. Av flere grunner.

Denne kronikken ble først publisert i Aftenposten 14. november 2023.

Kinas første reaksjoner på angrepene mot Israel 7. oktober fulgte kjente mønstre. Kina fordømte vold og beklaget lidelser, men minnet samtidig om den underliggende konflikten og behovet for en tostatsløsning. Hamas ble ikke nevnt og følgelig ikke ilagt skyld eller påført noe stempel.

Så rettet Kina en uvanlig streng pekefinger mot Israel, uttalte at israelske reaksjoner er gått forbi rammen av selvforsvar, og støttet resolusjoner i FN med krav om våpenhvile. Det er en annen tone enn den vi hører i spørsmål om Russland og krigen i Ukraina. Hvorfor?

Historisk støtte til Palestina

Kinas engasjement for Palestina har lange røtter og treffer mange interesser. Mens Mao Zedong styrte, støttet Kina mange revolusjonære og frihetskjempende grupper verden over, deriblant flere palestinske. Kinesiske bidrag inkluderte ofte humanitære forsyninger og militært utstyr.

Etter Mao skrudde Beijing ned volumet og den revolusjonære profilen på bistanden sin. Kina opprettholdt imidlertid et engasjement for Palestina og ble etter hvert en markant støttespiller for en tostatsløsning og en suveren stat for palestinerne.

Siden har Kina pleiet nær omgang med mange palestinske ledere, også fra Hamas, men særlig med selvstyremyndighetene. Mahmoud Abbas, presidenten for selvstyremyndighetene, var senest i Beijing sommeren 2023.

Strategisk forhold til Israel

Ett tegn på Kinas engasjement for Palestina er hvor lenge Kina ventet med å normalisere sin relasjon til Israel. Det skjedde først i 1992.

Siden den gang har imidlertid forholdet mellom Kina og Israel fulgt pragmatiske og gjensidig strategiske spor. Israel har forsynt Kina med avanserte våpen og teknologi, og kinesiske investeringer og tjenester har funnet veien til israelske selskaper og byggeprosjekter. I tillegg til ambassaden i Beijing har Israel fire generalkonsulater i Kina, som understreker inntrykket av en betydelig samhandel.

Kina har fremmet flere innspill til løsninger i Israel-Palestina-konflikten, som sier mer om deres evne til å bygge og navigere relasjoner enn om slagkraften i forslagene. De siste ukene har den kinesiske spesialutsendingen til Midtøsten besøkt flere land i regionen. Kina viser at de ønsker å spille en rolle.

Mer aktiv i Midtøsten

Samtidig som Kina har videreført engasjementet for Palestina og styrket båndene til Israel, har vi fra kinesisk side sett mer aktivitet knyttet til flere land i regionen. Dels speiler det Kinas behov for trygge oljeforsyninger. Men enda mer viser det at Kina er blitt en global stormakt med interesser å forsvare og promotere i alle deler av verden. Det Kina gjør i Midtøsten, er ikke veldig spesielt, men det er et sted de faktisk lykkes med flere initiativer.

Kina holdt en styrende hånd på rattet i normaliseringsprosessen mellom Iran og Saudi-Arabia våren 2023. Både Iran og Saudi-Arabia, i tillegg til Egypt og De forente arabiske emirater, ble samme år innlemmet i den utvidede Brics-konstellasjonen. De er dessuten involvert i flere organisasjoner som Kina promoterer.

Mange arabiske ledere applauderer Kinas interesse for regionen og for Palestina. For Kinas del er dette også en måte å kommunisere at den ellers mye kritiserte behandlingen av uigurer i Xinjiang, der de fleste er muslimer, ikke er styrt av motstand mot islam.

Kontrast til Ukraina

Engasjementet Kina viser for Palestina, og viljen de har til å kritisere Israel, er en slående kontrast til reaksjonsmønsteret for krigen i Ukraina. Kina er riktignok håndfast i sin anerkjennelse av ukrainsk suverenitet og har lansert planer som skal bidra til fred.

Men Kina jobber stadig med å opprettholde en nøytral stilling til krigen og har ikke vist vilje til å kritisere Russland. Derimot har kinesiske ledere uttrykt sympati for russiske sikkerhetsbekymringer og understreket deres felles motstand mot et ekspanderende Nato.

Mens Russland utgjør en motvekt til amerikansk, og vestlig, dominans, forblir USA Israels viktigste støttespiller. Det er én av flere årsaker til de ulike reaksjonsmønstrene.

En annen forklaring er at Kina trenger Russlands godvilje, blant annet knyttet til deres felles grense, kinesisk aktivitet i Sentral-Asia og til handel med olje og andre varer. Mens Kina har lite å tape på sin avmålte Israel-kritikk, har de mye å tape på et forsuret forhold til Russland og president Vladimir Putin.

Kina med resten

Fra Beijing ser verden annerledes ut enn den gjør fra europeiske hovedsteder. Der glemmer mange fort hvor tydelig delelinjen «Vesten mot resten» faktisk er i mange internasjonale spørsmål.

Det glemmer ikke Kina, som opplever at de er på linje med det store «resten» i spørsmål om både Israel-Palestina og sanksjonering av Russland over krigen i Ukraina.