Covid-19, global handel og medisinsk beredskap
Covid-19 førte i andre kvartal 2020 til det nest største tilbakeslag i verdenshandelen etter andre verdenskrig, men handelsverdien tok seg raskt opp igjen, til normalt nivå ved årsskiftet. Epidemien rammet sektorene ulikt, med et kraftig tilbakeslag for olje, industri- og investeringsvarer, mens handelen med mat og legemidler ble opprettholdt og handelen med smitteverns- og medisinsk utstyr eksploderte. Covid-19 rammet via oljeprisen norsk eksport mer enn importen, og raderte ut handelsoverskuddet. Under krisen i 2020 leverte Kina økningen i smittevernsutstyr, mens Vest-Europa leverte legemidlene. Vest-Europa står for ¾ av verdens eksport av legemidler, og for Norge er handel med Europa en del av beredskapen. Under krisen i 2020 dro Norge nytte av europeisk samarbeid gjennom åpne grenser for handel, felles godkjenning av medisiner, og tilgang til vaksiner. Mange land innførte eksportrestriksjoner for medisinske varer; India også for legemidler, med forsyningskrise i Norge for enkelte preparater. Global fordeling av vaksiner blir en ny test for verdenshandelen, og Norge bidrar finansielt. Globalisering av verdikjedene for avpatenterte medisiner (generika) har de siste årene ført til hyppigere legemiddelmangel, uavhengig av koronakrisen.
Sårbare stater, statsbygging og skatt (FRAGTAX)
Hvordan etableres, utøves og opprettholdes statens politiske myndighet til å kreve inn skatt over tid? Statsbygging krever forutsigbare inntekter. Uten en innenlandsk inntektsbase, blir selv kjerneakt...
Kinesisk storstrategi og maktbruk: Vestlige erfaringer og implikasjoner for Norge - Norden som arena for kinesisk økonomisk maktbruk
Kinas bruk av økonomiske maktmidler utfordrer det vante skillet mellom norsk næringslivspolitikk og norsk sikkerhetspolitikk, og dermed åpner en rekke nye utenrikspolitiske problemstillinger. Dette er...
Understanding and Strenthening EU Foreign & Security Policy in a Complex and Contested World (JOINT)
JOINT-prosjektet analyserer denne dynamikken samtidig som det tar opp spørsmålet om hvordan EU og dets medlemsland kan gjøre sine utenriks- og sikkerhetspolitiske strukturer mer handlekraftige og bære...
Utviklingen av en ny europeisk sikkerhets- og forsvarsarkitektur og implikasjonene for europeisk og norsk sikkerhets- og forsvarspolitikk (EURODEFENCE)
Målet med dette prosjektet er å undersøke hva nyere sikkerhetsinitiativer betyr i en større sikkerhets- og forsvarspolitisk kontekst: Hvilke implikasjoner det har for Europas evne til å håndtere poten...
Cyber security, knowledge and practices (CYKNOW)
Gjennom en tverrfaglig tilnærming som fusjonerer samfunnsvitenskap med vitenskap- og teknologistudier og data- og ingeniørkunnskap, utvikler CYKNOW et nytt analytisk rammeverk for å studere cybersikke...
The Rankings Game: A Relational Approach to Country Performance Indicators
Ettersom antallet internasjonale rangeringer har økt drastisk siden 1990-tallet, har en mengde forskning vokst frem for å undersøke og forstå dem. Målet med denne artikkelen er å bidra med en oversikt over dette arbeidet og kartlegge produktive retninger for framtidig forskning. Kort sagt, tidligere forskning har vært overraskende tause om sammenhengene mellom flere aktører og deres økonomiske dimensjoner som kjernen i CPI-aktiviteter. For å vektlegge viktige sosioøkonomiske relasjoner, utvikler vi en relasjonell heuristikk basert på en sportsanalogi: de involverte aktørene i opprettelsen og vedlikeholdet av CPI-er kan produktivt tilnærmes som et kompleks av spillere, dommere, trenere og publikum. En slik analogi hjelper oss bedre å forstå hvordan CPI-er oppstår og er opprettholt, selv når de støtter seg på tvilsomme data og effektene deres er perverse. Vi bruker nasjonmerkerangeringer - oversett i internasjonal relasjonsforskning - som empirisk illustrering.
Russia's Neighborhood Policy and Its Eurasian Client States: No Autocracy Export
Driver autoritære regimer med aktiv eksport av sine egne politiske systemer? Eller er de først og fremst opptatt av å ivareta geopolitiske interesser? Denne artikkelen utforsker disse spørsmålene ved å undersøke Russlands politikk overfor Abkhasia, Sør-Ossetia og Transnistria. I alle disse tre de facto-statene er Moskva fullt i stand til å diktere utfallet av lokale valgprosesser dersom de skulle ønske det, men vi finner at Moskva i økende grad har avstått fra direkte innblanding. Disse klientstatene har ikke mulighet til å vende Russland ryggen, og gitt at Moskvas geopolitiske interesser er sikret, virker russiske myndigheter villige til å gi dem et visst slingringsmonn. Vi spør deretter om disse funnene kan ekstrapoleres til Russlands politikk overfor klientstater mer generelt, og diskuterer Moskvas reaksjon på forsøkene på regimeendring i Armenia og Hviterussland.
Tryggingspolitikken i Europa – mot fragmentering eller samling?
Vi ser nærare på om EU er i ferd med å bli ein sterke eller svakare utanrikspolitisk aktør.