Securitisation of the EU approach to the Western Balkans: from conflict transformation to crisis management.
Dette kapittelet analyserer EUs kriserespons på Vest-Balkan gjennom linsen til EULEX. Ved å utforske hvordan de som er umiddelbart ansvarlige for mandatutførelsen og de som er direkte berørt av dets resultater oppfatter EULEX, påpeker vi fallgruvene ved politisk innblanding. Mens EULEX har blitt ansett som en viktig vakthund for å forhindre ytterligere menneskerettighetsbrudd, fortsetter EUs tilnærming til Kosovo og regionen å være preget av konkurrerende prioriteringer: EUs bredere politiske mål påvirker og hindrer EULEX’ juridiske arbeid. I sin tur reduserer dette lokalbefolkningens tillit til EULEX og undergraver EUs overordnede mål om å fremme godt styresett og et europeisk perspektiv for Kosovo. Denne spenningen understreker motsetningene i EUs kortsiktige fokus på krisehåndtering og dets mer langsiktige fokus på krisetransformasjon. Dette er spesielt problematisk for en aktør hvis selvbilde som en «normativ makt» er underbygget av en antakelse om at dens innflytelse i verden er oppnådd gjennom «ideenes makt».
Digital technology and development
De globale utfordringene som oppstår i digitalisering og cybersikkerhet blir sentrale for organiseringen av utviklingsstøtte, med konsekvenser for milliarder av mennesker i utviklingsland. Distribusjonen av digital teknologi og konnektivitet oppstår fortere enn før, gir nye muligheter og bidrar til økonomisk vekst verden rundt. Bærekraftig vekst gjennom digital teknologi avhenger av analogt grunnlag, hvor giverland spiller en viktig rolle gjennom utviklingsstøtte og kapasitetsbyggende mekanismer. Denne artikkelen ser på den raske veksten av bruk av internett i Afrika sør for Sahara, og implikasjonene for styring, cybersikkerhet og utvikling i regionen.
Seizing the Momentum. EU Green Energy Diplomacy towards Kazakhstan
Forholdet mellom EU og Kasakhstan har historisk vært dominert av olje- og naturgasshandel. Men EUs Green Deal, og forpliktelse til å nå klimanøytralitet innen 2050, betyr at alliansen sakte men sikkert reduserer import av fremmed ikke-fornybar energi. EU har satt seg fore å oppmuntre og støtte andre land i overgangen til produksjon, eksport og innenriks konsum av fornybar energi. Denne policy briefen utforsker hvilke verktøy EU kan benytte til å bygge oppunder slike overganger, og hva Kasakhstan kan ha best utbytte av. Den vurderer relasjonene mellom geopolitikk og konkurranse, og hvordan overkomme hindringer for EU-Kasakhstans samarbeid, og samtidig tilbyr den anbefalinger til veien videre.
Vietnam's solar and wind power success: Policy implications for the other ASEAN countries
Denne studien analyserer hvilke faktorer som har bidratt til den raske veksten i sol- og vindkraft i Vietnam og hva de andre ASEAN-landene kan lære av Vietnams erfaring. Studien viser at utbyggingskostnader, trygghet for investeringer og utbygging av kraftnettet er viktige for å oppnå rask utbygging av fornybar kraft i Sydøst-Asia.
Funding flows for climate change research on Africa: Where do they come from and where do they go?
Afrikanske land har kun forårsaket en svært liten del av globale drivhusgassutslipp, men kommer til å bli rammet hardere av konsekvensene av klimaendring enn andre deler av verden. Denne ubalansen er et av flere etiske problemer knyttet til klimaendring og aktualiserer spørsmål om hvem som skal skaffe midler til klimaforskning på Afrika samt hvem og hvilke temaer de skal gå til. Denne artikkelen analyserer en database med forskningsbevilgninger fra 521 organisasjoner rundt omkring i verden verdt totalt 1.51 billioner USD fra perioden 1990-2020.
Mariana Llorens Zabala
Mariana i er forsker på NUPI, og jobber med programmet Training for Peace, i Forskningsgruppen for fred, konflikt og utvikling.Mariana fullførte m...
Editorial: The New Right’s internationalism
Redaksjonen ønsker deg velkommen til den siste utgivelsen i 2021. For dette heftet, sammenfattet av Minda Holm, har vi samlet en gruppe essays om internasjonaliteten til det nye høyre (the Internationalism of the New Right). "Det nye høyre" refererer til intellektuelle bevegelser som har oppstått siden 1980-tallet, og inkluderer reaganistiske økonomisk-konservative, teoretikere og filosofer som Alexandr Dugin og Alain de Benoist, og politiske bevegelser som har kommer til makt over hele verden, men som har vært særlig vellykket i sentral- og øst-Europa. På verdensbasis inkluderer disse bevegelsene ulike aktører slik som Bolsonaro i Brasil, Modi i India og Putin i Russland, og i sentral- og øst-Europa finner vi eksempler som Fidesz i Ungarn og Prawo I Sprawiedliwosc i Polen. Så langt har akademiske diskusjoner foregått stort sett parallelt, heller enn med hverandre, og trekker tilsynelatende ulike konklusjoner om hvem det er snakk om, og hva deres verdensomspennende ideer omfatter - både for verdenspolitikken, og for IR som felt (se Abrahamsen et al., 2020; Azmanova and Dakwar, 2019; De Orellana and Michelsen, 2019; Drolet and Williams, 2018). I denne spesialutgivelsen samler vi ledende stemmer til å reflektere rundt de transnasjonale og internasjonale relasjonene mellom disse bevegelsene.
Huawei, 5G and Security: Technological Limitations and Political Responses
Hvordan ble kinesiske 5G telekom-leverandører, slik som Huawei, et sikkerhetsproblem i USA og Europa? Skyldtes det teknologiske utfordringer eller geopolitisk rivalisering? Og hvordan har den europeiske tilnærmingen til dette skilt seg fra USAs? Artikkelen belyser disse spørsmålene gjennom en interdisiplinær tilnærming og sikkerhetiserings-teori. Artikkelen argumenterer at den amerikanske makro-sikkerhetiseringen av Kina delvis feilet i Europa, mens nisje-sikkerhetiseringen av 5G var mer vellykket.
Ecosystemic politics: Analyzing the consequences of speaking for adjacent nature on the global stage
Denne artikkelen foreslår et konseptuelt rammeverk for å analysere og sammenlikne de bredere eller utilsiktede effektene av samarbeid som er forankret i grensekryssende økosystemer. Artikkelen introduserer tre analytiske innfallsvinkler som er sentrale i studiet av policy-områder i internasjonal sosiologi, og demonstrerer bruken av disse gjennom ett spesifikt case, nemlig Arktis og Arktisk råd. De analytiske innfallsvinklene er: nettverk (hvem leder, og hvordan fungerer lederskapet?), hierarkier (hvem deltar, og hvilke forhold former feltet?) og normer for politisk atferd. Disse fanger opp sentrale konsekvenser av og dynamikker i økosystemforankret politikk på en konsis måte som er nyttig for sammenlikning på tvers av ulike caser. Arktis-caset fokuserer på hvordan ikke-arktiske aktørers nettverksposisjoner og roller endrer seg over tid, som en innledende utforskning av de bredere effektene av slike former for samarbeid. Funnene tyder på at de fleste ikke-arktiske aktører har blitt mindre sentrale i arktisk samarbeid, selv om Arktis har blitt gjenstand for mer global oppmerksomhet og antallet deltakere i Arktisk råd har økt. Videre komparativt arbeid på dette feltet vil sette oss bedre i stand til å vurdere hvorvidt det er bedre at stater som snakker for «sine økosystemer»– og i så fall, på hvilke måter – enn å søke felles løsninger på globale utfordringer.
Norges debatt om kinesiske investeringer: Fra velvillig til varsom
Den norske debatten om kinesiske investeringer og sikkerhet har gjennomgått et betydelig taktskifte på få år. Fra en situasjon hvor det i liten grad var en debatt, og hvor kritiske røster i hovedsak angikk bekymringer om arbeidsmiljøutfordringer, har kinesisk næringsvirksomhet i Norge nå også blitt en del av den sikkerhetspolitiske debattsfæren. To særtrekk gjør det norske eksempelet til en spesielt interessant studie av de fellesnordiske spørsmålsstillingene diskutert i denne Fokusspalten. Norsk økonomi har tjent særegent godt på det kinesiske veksteventyret, men Norge har også stått i en særegent vanskelig politisk stilling overfor Kina gjennom det siste tiåret. Kontrasten mellom disse to faktorene har stått sentralt i norsk Kina-debatt. Ikke desto mindre har den norske offentlige debatten rundt kinesiske investeringer vært relativt positiv. Dette har blant annet vært drevet frem av gode erfaringer blant norske selskaper som har blitt kjøpt opp av kinesiske partnere. Den offentlige samtalen har dog i nyere tid begynt å relatere til spørsmålet gjennom en politisk og sikkerhetsmessig vinkling. Dette er et taktskifte som ikke skyldes hendelser knyttet til eksisterende kinesisk aktivitet i Norge, men heller en norsk gjenspeiling av bredere globale og regionale trender. Huaweis rolle i den kommende utbyggingen av 5G-nettverket har vært et spesielt viktig bindeledd til denne internasjonale opinionsdreiningen.