Utenlandske direkteinvesteringer og eierskap i Norge
Utenlandske investeringer er en viktig del av økonomien i mange land. Det gjelder også Norge, hvor utenlandskontrollerte foretak sysselsetter 21 prosent av arbeidstakerne i privat næringsliv. Samtidig vet vi at strømmene av investeringer internasjonalt er i endring, med vekst i aktiviteten fra stater som tidligere har investert lite utenlands. Det gjelder spesielt Kina, men også India, Russland og noen andre ikke-tradisjonelle investorland. I denne artikkelen studerer vi hvordan Norges posisjon som destinasjon for investeringer endrer seg. Vi diskuterer utviklingen i lys av etablerte teorier innen samfunnsøkonomi og statsvitenskap.
Når ‘lommer av effektivitet' betyr noko politisk: Regulering av utvinningsindustri og skattlegging i Uganda og Tanzania
Vi er glade for å kunngjere dette semesterets femte og siste Tax for Development Webinar med Anne Mette Kjær (Aarhus universitet). Ho vil presentere studien “Wh-en ‘Pockets of effectiveness' matter politically: Extractive industry regulation and taxation in Uganda and Tanzania”.
Bør vi bekymre oss for investeringer fra utlandet?
Mellom 2008 og 2016 økte kinesiske investeringer i Europa fra 7,5 milliarder kroner til 375 milliarder, og overskriftene om investeringer fra utlandet har vært mange de siste årene. I NUPI-prosjektet COINS kartlegger forskerne konsekvensene av internasjonale investeringer i Norge.
Hvem eier i Norge?
Mens andre har diskutert sikkerhetsloven og salget av en motorfabrikk i Bergen, har vi sjekket hvor god oversikten er over utenlandsk eierskap i hele Norge. Vi fant en del hull.
Why do firms import via merchants in entrepôt countries rather than directly from the source?
En økende andel av verdenshandelen foregår indirekte via mellommenn i tredjeland, såkalte entrepoter. I denne artikkelen anvendes et fullstendig og svært disaggregert datasett for norske bedrifters importtransaksjoner for å studere motivene bak å importere via slike mellommenn snarere enn direkte fra opprinnelseslandet. Jeg viser først at transaksjoner via entrepoter er mye mindre enn transaksjoner rett fra opprinnelseslandet. Deretter studere jeg hvilke faktorer som er assosiert med sannsynligheten for å importere indirekte. Egenskaper ved opprinnelseslandene – særlig høye handelshindringer og ufordelaktig geografisk plassering – er viktige når vi ikke kontrollerer for tidskonstant uobserverbar heterogenitet. Når vi kontrollerer for dette, er derimot karakteristika ved bedrifter og produkter de viktigste driverne. Mindre bedrifter med lavere produktivitet importerer oftere via entrepoter, spesielt når de importerer produkt-opprinnelseslands kombinasjoner som er relativt uviktige i deres totale import samt når de importerer produkter med små prisforskjeller og høy pris i forhold til vekt. Resultatene stemmer overens med teorier som hevder at mellommenn tilrettelegger for handel ved å redusere de faste handelskostnadene for bedrifter som bruker dem. Sånn sett kan mellommenn hjelpe mindre bedrifter med lavere produktivitet til å importere.
Utenlandsk eierskap i eiendom i Norge: informasjonskilder og mulige oversikter
Rapporten gjennomgår sentrale kilder til informasjon om utenlandsk eierskap i eiendom i Norge. Den beskriver tiltak som kan bidra til bedre oversikt over slike eierskapsinteresser.
Veier til informasjon om utenlandsk eierskap i Norge: kilder og metoder
Rapporten gjennomgår sentrale kilder til informasjon om utenlandsk eierskap i Norge, og da primært eierskapskontroll og eierandeler i foretak. Rapporten vurderer også noen internasjonale kilder og informasjonsverktøy, og diskuterer forslag som kan bidra til bedre oversikt over eierskapsinteresser i Norge.
Uformell skattlegging og samfunnsdriven utvikling: Bevis frå sør-sentrale Somalia
Vi er glade for å kunngjere det fjerde seminaret til dette semesteret i vår Tax for Development Webinar-serie med Vanessa van den Boogaard og Fabrizio Santoro (begge frå International Center for Tax and Development) som skal presentere studien "Informal Taxation and community-driven development: Evidence from south-central Somalia".
Restructuring state power in Sudan
Å utvikle økonomisk politikk etter konflikten i Sudan, er en stor utfordring for den sudanske overgangsregjeringen og for det internasjonale samfunn. Denne artikkel påpeker at å forstå konflikten, dens kostnader og fremskrittene som har skjedd i løpet av den nåværende fredsavtalen, er essensielt for fremgang i politikkreformer i Sudan. Den sudanske overgangsregjeringen har forsøkt å implementere reformer, men har oppnådd lite fremskritt, fordi sivile elementer opererer utenom den eksisterende statsmakt. Det forrige regimets politikk opprettholdt konflikt(er) gjennom både passivt og aktiv muliggjøring overfor sudanske sikkerhetsstyrker. Dette betyr at restrukturering av statsmakt er kritisk for å føre Sudan inn på rett vei mot et bærekraftig demokrati. Denne artikkelen fastslår at å sette strukturelle reformer i Sudan på agendaen, innebærer å etablere kontroll over økonomi-, forsvars- og sikkerhetssektoren.
The Pandemic as a Litmus Test for (Dis)Engagement of External Powers in Central Asia
Hva slags – og hvor mye – hjelp ga partnerland og internasjonale organisasjoner til Kazakhstan, Kirgisistan, Tadsjikistan og Usbekistan da pandemien traff Sentral-Asia? Pekte noen av donorene seg ut spesielt? Hvilke interesser har stormakter i regionen? Fortsetter det store maktspillet om Sentral-Asia, eller er det over? I denne artikkelen gir NUPI-forsker Roman Vakulchuk og Farrukh Irnazarov en empirisk oversikt over slik hjelp i perioden mars til september 2020.