Editorial: The New Right’s internationalism
Redaksjonen ønsker deg velkommen til den siste utgivelsen i 2021. For dette heftet, sammenfattet av Minda Holm, har vi samlet en gruppe essays om internasjonaliteten til det nye høyre (the Internationalism of the New Right). "Det nye høyre" refererer til intellektuelle bevegelser som har oppstått siden 1980-tallet, og inkluderer reaganistiske økonomisk-konservative, teoretikere og filosofer som Alexandr Dugin og Alain de Benoist, og politiske bevegelser som har kommer til makt over hele verden, men som har vært særlig vellykket i sentral- og øst-Europa. På verdensbasis inkluderer disse bevegelsene ulike aktører slik som Bolsonaro i Brasil, Modi i India og Putin i Russland, og i sentral- og øst-Europa finner vi eksempler som Fidesz i Ungarn og Prawo I Sprawiedliwosc i Polen. Så langt har akademiske diskusjoner foregått stort sett parallelt, heller enn med hverandre, og trekker tilsynelatende ulike konklusjoner om hvem det er snakk om, og hva deres verdensomspennende ideer omfatter - både for verdenspolitikken, og for IR som felt (se Abrahamsen et al., 2020; Azmanova and Dakwar, 2019; De Orellana and Michelsen, 2019; Drolet and Williams, 2018). I denne spesialutgivelsen samler vi ledende stemmer til å reflektere rundt de transnasjonale og internasjonale relasjonene mellom disse bevegelsene.
Huawei, 5G and Security: Technological Limitations and Political Responses
Hvordan ble kinesiske 5G telekom-leverandører, slik som Huawei, et sikkerhetsproblem i USA og Europa? Skyldtes det teknologiske utfordringer eller geopolitisk rivalisering? Og hvordan har den europeiske tilnærmingen til dette skilt seg fra USAs? Artikkelen belyser disse spørsmålene gjennom en interdisiplinær tilnærming og sikkerhetiserings-teori. Artikkelen argumenterer at den amerikanske makro-sikkerhetiseringen av Kina delvis feilet i Europa, mens nisje-sikkerhetiseringen av 5G var mer vellykket.
Ecosystemic politics: Analyzing the consequences of speaking for adjacent nature on the global stage
Denne artikkelen foreslår et konseptuelt rammeverk for å analysere og sammenlikne de bredere eller utilsiktede effektene av samarbeid som er forankret i grensekryssende økosystemer. Artikkelen introduserer tre analytiske innfallsvinkler som er sentrale i studiet av policy-områder i internasjonal sosiologi, og demonstrerer bruken av disse gjennom ett spesifikt case, nemlig Arktis og Arktisk råd. De analytiske innfallsvinklene er: nettverk (hvem leder, og hvordan fungerer lederskapet?), hierarkier (hvem deltar, og hvilke forhold former feltet?) og normer for politisk atferd. Disse fanger opp sentrale konsekvenser av og dynamikker i økosystemforankret politikk på en konsis måte som er nyttig for sammenlikning på tvers av ulike caser. Arktis-caset fokuserer på hvordan ikke-arktiske aktørers nettverksposisjoner og roller endrer seg over tid, som en innledende utforskning av de bredere effektene av slike former for samarbeid. Funnene tyder på at de fleste ikke-arktiske aktører har blitt mindre sentrale i arktisk samarbeid, selv om Arktis har blitt gjenstand for mer global oppmerksomhet og antallet deltakere i Arktisk råd har økt. Videre komparativt arbeid på dette feltet vil sette oss bedre i stand til å vurdere hvorvidt det er bedre at stater som snakker for «sine økosystemer»– og i så fall, på hvilke måter – enn å søke felles løsninger på globale utfordringer.
Norges debatt om kinesiske investeringer: Fra velvillig til varsom
Den norske debatten om kinesiske investeringer og sikkerhet har gjennomgått et betydelig taktskifte på få år. Fra en situasjon hvor det i liten grad var en debatt, og hvor kritiske røster i hovedsak angikk bekymringer om arbeidsmiljøutfordringer, har kinesisk næringsvirksomhet i Norge nå også blitt en del av den sikkerhetspolitiske debattsfæren. To særtrekk gjør det norske eksempelet til en spesielt interessant studie av de fellesnordiske spørsmålsstillingene diskutert i denne Fokusspalten. Norsk økonomi har tjent særegent godt på det kinesiske veksteventyret, men Norge har også stått i en særegent vanskelig politisk stilling overfor Kina gjennom det siste tiåret. Kontrasten mellom disse to faktorene har stått sentralt i norsk Kina-debatt. Ikke desto mindre har den norske offentlige debatten rundt kinesiske investeringer vært relativt positiv. Dette har blant annet vært drevet frem av gode erfaringer blant norske selskaper som har blitt kjøpt opp av kinesiske partnere. Den offentlige samtalen har dog i nyere tid begynt å relatere til spørsmålet gjennom en politisk og sikkerhetsmessig vinkling. Dette er et taktskifte som ikke skyldes hendelser knyttet til eksisterende kinesisk aktivitet i Norge, men heller en norsk gjenspeiling av bredere globale og regionale trender. Huaweis rolle i den kommende utbyggingen av 5G-nettverket har vært et spesielt viktig bindeledd til denne internasjonale opinionsdreiningen.
Covid-19, global handel og medisinsk beredskap
Covid-19 førte i andre kvartal 2020 til det nest største tilbakeslag i verdenshandelen etter andre verdenskrig, men handelsverdien tok seg raskt opp igjen, til normalt nivå ved årsskiftet. Epidemien rammet sektorene ulikt, med et kraftig tilbakeslag for olje, industri- og investeringsvarer, mens handelen med mat og legemidler ble opprettholdt og handelen med smitteverns- og medisinsk utstyr eksploderte. Covid-19 rammet via oljeprisen norsk eksport mer enn importen, og raderte ut handelsoverskuddet. Under krisen i 2020 leverte Kina økningen i smittevernsutstyr, mens Vest-Europa leverte legemidlene. Vest-Europa står for ¾ av verdens eksport av legemidler, og for Norge er handel med Europa en del av beredskapen. Under krisen i 2020 dro Norge nytte av europeisk samarbeid gjennom åpne grenser for handel, felles godkjenning av medisiner, og tilgang til vaksiner. Mange land innførte eksportrestriksjoner for medisinske varer; India også for legemidler, med forsyningskrise i Norge for enkelte preparater. Global fordeling av vaksiner blir en ny test for verdenshandelen, og Norge bidrar finansielt. Globalisering av verdikjedene for avpatenterte medisiner (generika) har de siste årene ført til hyppigere legemiddelmangel, uavhengig av koronakrisen.
Sårbare stater, statsbygging og skatt (FRAGTAX)
Hvordan etableres, utøves og opprettholdes statens politiske myndighet til å kreve inn skatt over tid? Statsbygging krever forutsigbare inntekter. Uten en innenlandsk inntektsbase, blir selv kjerneakt...
Kinesisk storstrategi og maktbruk: Vestlige erfaringer og implikasjoner for Norge - Norden som arena for kinesisk økonomisk maktbruk
Kinas bruk av økonomiske maktmidler utfordrer det vante skillet mellom norsk næringslivspolitikk og norsk sikkerhetspolitikk, og dermed åpner en rekke nye utenrikspolitiske problemstillinger. Dette er...
Understanding and Strenthening EU Foreign & Security Policy in a Complex and Contested World (JOINT)
JOINT-prosjektet analyserer denne dynamikken samtidig som det tar opp spørsmålet om hvordan EU og dets medlemsland kan gjøre sine utenriks- og sikkerhetspolitiske strukturer mer handlekraftige og bære...
Utviklingen av en ny europeisk sikkerhets- og forsvarsarkitektur og implikasjonene for europeisk og norsk sikkerhets- og forsvarspolitikk (EURODEFENCE)
Målet med dette prosjektet er å undersøke hva nyere sikkerhetsinitiativer betyr i en større sikkerhets- og forsvarspolitisk kontekst: Hvilke implikasjoner det har for Europas evne til å håndtere poten...
Cyber security, knowledge and practices (CYKNOW)
Gjennom en tverrfaglig tilnærming som fusjonerer samfunnsvitenskap med vitenskap- og teknologistudier og data- og ingeniørkunnskap, utvikler CYKNOW et nytt analytisk rammeverk for å studere cybersikke...