Nordic cooperation amid pandemic travel restrictions
Denne rapporten ser på hvordan de nordiske landene håndterte koronapandemien i 2020 og 2021. Hvilke strategier og hvilke tiltak valgte Danmark, Finland, Norge og Sverige? Hvordan fungerte det nordiske politiske samarbeidet i krisetid?
Nordic partnership choices in a fierier security environment: Towards more alignment
Denne policy briefen kartlegger og sammenligner de hjemlige debattene om sikkerhets- og forsvarspolitikk i Danmark, Finland, Norge og Sverige. Hva identifiseres som de viktigste sikkerhetsutfordringene, hvilke er de fremste partnerskapene og i hvilken grad presenteres nordiske strukturer som en del av løsningen? Et overordnet funn er at de nordiske landene gjør likere partnervalg i sikkerhets- og forsvarspolitikken enn for et tiår siden. Når danske, finske, norske og svenske regjeringsrepresentanter nå peker på sine viktigste sikkerhetsutfordringer og fremste partnere, har de sammenfallende referansepunkter og bruker lignende ordlyd. Det samme gjelder hvordan landene vurderer potensialet for nordisk samarbeid. Siden 2014 har da også verktøykassen for nordisk forsvarssamarbeid blitt betraktelig styrket. To begrensninger gjenstår likevel. For det første forblir nordisk sikkerhets- og forsvarssamarbeid et supplement heller enn et alternativ til NATO. For det andre vil bruken av nordiske verktøy avhenge ikke bare av sak og kontekst, men også av de enkelte regjeringers vilje til å velge en nordisk løsning.
Chinese digi-tech politics: Steering growth, spurring innovation, and reinforcing control
Kina er en voksende makt innen digital teknologi (digi-tek) og er en ledende leverandør av digi-tek ressurser internasjonalt. Kinas digi-tek vekst bidrar til å skape vekstmuligheter i andre utviklingsland, men fører også til bekymring rundt digital sikkerhet og beskyttelsen av individuelle rettigheter. Digi-tek står i sentrum for stormaktrivaliseringen som utspiller seg mellom Kina og USA. I denne briefen studerer vi driverne og implikasjonene av kinesisk digi-tek politikk, også med et blikk mot norske digi-tek interesser.
Securitisation of the EU approach to the Western Balkans: from conflict transformation to crisis management.
Dette kapittelet analyserer EUs kriserespons på Vest-Balkan gjennom linsen til EULEX. Ved å utforske hvordan de som er umiddelbart ansvarlige for mandatutførelsen og de som er direkte berørt av dets resultater oppfatter EULEX, påpeker vi fallgruvene ved politisk innblanding. Mens EULEX har blitt ansett som en viktig vakthund for å forhindre ytterligere menneskerettighetsbrudd, fortsetter EUs tilnærming til Kosovo og regionen å være preget av konkurrerende prioriteringer: EUs bredere politiske mål påvirker og hindrer EULEX’ juridiske arbeid. I sin tur reduserer dette lokalbefolkningens tillit til EULEX og undergraver EUs overordnede mål om å fremme godt styresett og et europeisk perspektiv for Kosovo. Denne spenningen understreker motsetningene i EUs kortsiktige fokus på krisehåndtering og dets mer langsiktige fokus på krisetransformasjon. Dette er spesielt problematisk for en aktør hvis selvbilde som en «normativ makt» er underbygget av en antakelse om at dens innflytelse i verden er oppnådd gjennom «ideenes makt».
Digital technology and development
De globale utfordringene som oppstår i digitalisering og cybersikkerhet blir sentrale for organiseringen av utviklingsstøtte, med konsekvenser for milliarder av mennesker i utviklingsland. Distribusjonen av digital teknologi og konnektivitet oppstår fortere enn før, gir nye muligheter og bidrar til økonomisk vekst verden rundt. Bærekraftig vekst gjennom digital teknologi avhenger av analogt grunnlag, hvor giverland spiller en viktig rolle gjennom utviklingsstøtte og kapasitetsbyggende mekanismer. Denne artikkelen ser på den raske veksten av bruk av internett i Afrika sør for Sahara, og implikasjonene for styring, cybersikkerhet og utvikling i regionen.
Seizing the Momentum. EU Green Energy Diplomacy towards Kazakhstan
Forholdet mellom EU og Kasakhstan har historisk vært dominert av olje- og naturgasshandel. Men EUs Green Deal, og forpliktelse til å nå klimanøytralitet innen 2050, betyr at alliansen sakte men sikkert reduserer import av fremmed ikke-fornybar energi. EU har satt seg fore å oppmuntre og støtte andre land i overgangen til produksjon, eksport og innenriks konsum av fornybar energi. Denne policy briefen utforsker hvilke verktøy EU kan benytte til å bygge oppunder slike overganger, og hva Kasakhstan kan ha best utbytte av. Den vurderer relasjonene mellom geopolitikk og konkurranse, og hvordan overkomme hindringer for EU-Kasakhstans samarbeid, og samtidig tilbyr den anbefalinger til veien videre.
Vietnam's solar and wind power success: Policy implications for the other ASEAN countries
Denne studien analyserer hvilke faktorer som har bidratt til den raske veksten i sol- og vindkraft i Vietnam og hva de andre ASEAN-landene kan lære av Vietnams erfaring. Studien viser at utbyggingskostnader, trygghet for investeringer og utbygging av kraftnettet er viktige for å oppnå rask utbygging av fornybar kraft i Sydøst-Asia.
Funding flows for climate change research on Africa: Where do they come from and where do they go?
Afrikanske land har kun forårsaket en svært liten del av globale drivhusgassutslipp, men kommer til å bli rammet hardere av konsekvensene av klimaendring enn andre deler av verden. Denne ubalansen er et av flere etiske problemer knyttet til klimaendring og aktualiserer spørsmål om hvem som skal skaffe midler til klimaforskning på Afrika samt hvem og hvilke temaer de skal gå til. Denne artikkelen analyserer en database med forskningsbevilgninger fra 521 organisasjoner rundt omkring i verden verdt totalt 1.51 billioner USD fra perioden 1990-2020.
Mariana Llorens Zabala
Mariana i er vitenskapelig assistent på NUPI, og jobber med programmet Training for Peace, i Forskningsgruppen for fred, konflikt og utvikling.Ma...