Tre trender som utfordrer norsk utenrikspolitikk
Denne policy briefen tar utgangspunkt i tre globale trender, og gir en analyse og vurderinger av hva trendene innebærer av utfordringer og muligheter for norsk utenrikspolitikk i tiden fremover: 1. Nye stormakter vokser frem. 2. Migrasjon brer om seg. 3. Utenrikspolitikk blir innenrikspolitikk.
Framtida til Russlands våpeneksport
Kan russisk våpeneksport halde fram med å auke Russlands innverknad i verda?
Blikket i glasskulen: NATO de neste 70 år
Hvordan vil det gå med NATO? Vil alliansen overleve de neste 70 år? Hvilke utfordringer vil alliansen i så fall måtte håndtere? Artikkelen spekulerer på fremtiden og forsøker å se inn i glasskulen og peke på noen mulige utviklingstrekk. Jeg argumenterer at NATO trolig vil bestå, men dens relevans vil avhenge av hvor tilpasningsdyktig den er i forhold til nye utfordringer. I tillegg må verdifellesskapet og solidariteten bestå om alliansen skal være noe mer enn en papirtiger. På kort sikt er det de transatlantiske relasjonene som bekymrer mest, mens klimaendringer og migrasjon, samt den raske digitaliseringen av samfunnene våre, er trender som vil utfordre NATO på sikt.
Tungt skyts
Minda Holm anmelder Jon Hellesnes’ bok ‘NATO-komplekset: Om militærpolitikk, atomvåpen og norsk USA-servilitet’ i Klassekampens bokmagasin. Holm skriver her om de sannhetene som tas for gitt i norsk sikkerhets- og forsvarspolitikk, deriblant forholdet til USA og NATO. Hva er effekten av at Forsvarsdepartementet finansierer så mye av forskningen på norsk forsvarspolitikk?
The Relationship Between Narratives and Security Practices: Pushing the Boundaries of Military Instruments in Japan
Japanese security policy has undergone significant changes lately. Japanese policymakers have recently argued over advancing Japan’s Self-Defense Forces with new weapon systems. In particular, the Abe government has decided to pur- chase long-range cruise missiles for its new F-35A jetfighters, and to reconstruct a newly-built helicopter carrier into an aircraft carrier. While specific policy proposals continued di- viding policymakers and other stakeholders, the underlying story specifying Japan’s place in East Asia, the rise of China, the threat of North Korea’s missile and nuclear programs, the tight security relationship with the United States and the vulnerability of the Japanese archipelago has faced lit- tle core criticism. The lack of alternative national security narratives suggests the emergence of a Japanese security consensus in the mid-2010s. The strength of the narrative in deterring policymakers to refrain from critique, through the significant costs incurred by opposition, could also sug- gest a hegemonic narrative (but not necessarily a consensus). We find that the dominant narrative provided a necessary foundation for unorthodox policy proposals, which arguably enabled the Abe government to push through military in- strument expansions in the Self-Defense Forces, a move far from politically sustainable only a decade earlier.
Forebygging av krig og konflikt i cyberdomenet
Cyberdomenet representerer kanskje en av vår tids største trusler mot internasjonal fred og sikkerhet men er viet lite oppmerksomhet hva gjelder forebygging av krig og konflikt. Det er behov for internasjonale forpliktende kjøreregler som hever blikket over IKT-forvaltning, digitalisering og cybersikkerhetstiltak og fokuserer på fredelige relasjoner mellom stater i cyberdomenet. Skal en slik diskusjon ha effekt må den tas i FNs Sikkerhetsråd.
Frukostseminar: Kva skal vi gjere med cybertrusler?
Michael Sulmeyer, direktør for Belfer Center's Cyber Project, kjem til NUPI for å diskutere cybertryggleik og internasjonal politikk.
Veivalg og spenninger i norsk sikkerhetspolitikk: Norges forhold til NATO og EU
Norges sikkerhetspolitiske orientering har vært solid plantet i NATO-medlemskapet og det tette bilaterale samarbeidet med USA siden 1950-tallet. Parallelt har EU med jevne mellomrom også stått på den norske sikkerhetspolitiske dagsorden. Norsk sikkerhetspolitikk har vært preget av en rekke spenninger og veivalg i avveiningen mellom den transatlantiske og den europeiske pillaren, og der utviklingen av EUs felles sikkerhets- og forsvarspolitikk og USAs skiftende utenrikspolitikk har stått sentralt. Artikkelen drøfter også hvilke nye utfordringer og samarbeidsmuligheter vi ser konturene av i en tid der etablerte institusjoner og samarbeidsmønstre utfordres av en mer omskiftelig sikkerhetspolitisk situasjon, det globale maktskiftet fra Vesten til Asia, geopolitisk rivalisering, anti-liberale strømninger, og økt motstand mot EU.
Illiberalism, geopolitics, and middle power security: Lessons from the Norwegian case
Middle powers have played a key role in supporting global governance, a rules-based order, and human rights norms. Apart from conveying and effectuating global solidarity and responsibility, multilateral cooperation has been an arena where middle powers seek protection and leverage relatively modest power to greater effect, sometimes as “helpful fixers” to great powers. This article argues that geopolitical revival and the contestation of the liberal order are challenging middle powers' traditional sheltering policies, based on empirical evidence from the Norwegian case. First, the weakening of multilateral organizations is making middle powers more vulnerable to great power rivalry and geopolitics, and Norway's relationship with Russia is particularly pointed. Second, existing shelters such as NATO and bilateral cooperation with the US are negatively affected by the latter's anti-liberal foreign policies, making looser sheltering frameworks important supplements. While Norway's and other middle powers' traditional policies within the “soft power” belt may continue, “doing good” may become less prioritized, due to the need for security.
Lærdom fra historien - og en titt inn i glasskulen - på NATOs 70-årsdag
Les brennaktuelt spesialnummer av Internasjonal Politikk gratis på nett.