The Military Threat to Europe
Foredraget gav en vurdering av Russlands militære vilje og kapasitet i dag, gitt nye doktriner og våpensystemer.
Radikalisering bak murane: Erfaringar og utfordringar frå Noreg og Nederland
Korleis kan ein forhindre at terrordømde innsette rekrutterer bak murane?
Stater og transnasjonale motstandsnettverk: Irans mobilisering av irakiske sjiamilitser etter 1979
Den islamske republikken Iran har bygd et transnasjonalt nettverk av sjiamilitser siden 1979, ofte referert til som dens asymmetriske krigføringsstyrke og ‘strategiske dybde’. Mens det er velkjent at Iran har mobilisert disse aktørene for å styrke sin regionale posisjon, har hvordan den har gjort det blitt viet lite vitenskapelig oppmerksomhet. Denne artikkelen forsøker derfor å forklare dette fenomenet ved å undersøke hvordan Iran har mobilisert irakiske sjiamilitser siden 1979. De utvalgte analyseenhetene representerer de mest innflytelsesrike sjiamilitsene med tilknytning til Iran i Irak i dag: Badr Organisation, Asa’ib Ahl al-Haq og Kata’ib Hizbullah. Selv om variasjon eksisterer mellom dem, er alle del av et transnasjonalt nettverk som har hjulpet Iran med å delta i skjult og/eller indirekte konfliktintervensjon i Midtøsten i flere tiår. Den komparative casestudien har blitt benyttet som forskningsdesign, med prosessporing og semi-strukturerte intervjuer som metode for datainnsamling. Den empiriske analysen har blitt rettledet av et teoretisk rammeverk som har forsøkt å bygge en bro mellom contentious politics og eksisterende litteratur om dynamikken mellom stater og væpnede opprørere. De empiriske funnene antyder at Iran har opptrådt som en sekterisk entreprenør som på pragmatisk vis har kombinert sine materielle og ikke-materielle ressurser for å mobilisere likesinnede militser til å delta i kollektiv vold og fremme felles krav.
Improving nuclear strategic stability through a responsibility-based approach
Denne korte artikkelen samler flere kritiske elementer og viktige prinsipper i atomvåpenpolitikk. Det er et presserende behov for å finne mekanismer som kan bidra til å vri verdens kjernefysiske stater fra et stadig farligere spor til å gjenoppta diskusjoner om delte sikkerhetsinteresser. Et viktig bidrag ville være for statene å enes om en globalt delt definisjon av kjernefysisk strategisk stabilitet som tar hensyn til verdens kompleksitet i dag. En anerkjennelse av den foreslåtte ansvarskoden vil fremme en ansvarsbasert tilnærming.
Jakta på ekstremistpersonlegdommen: kan personlegdomstrekk forklare valdeleg ekstremisme?
Milan Obaidi ser nærare på kvifor individuelle personlegdomstrekk er viktig når ein skal prøve å forstå radikaliseringsprosessar.
Teoriseminar: Cyberkonflikt i studiet av internasjonale relasjonar
Max Smeets tar eit nærare blikk på kvar den akademiske litteraturen står for analyse av cyberkonklikt.
Amerikansk cyberstrategi og offensive operasjonar
Korleis ønskjer det amerikanske cyberforsvaret å posisjonere seg i cyberspace?
Y-blokka og Syria
Hva har Y-blokka, kriseloven og Norges Syria-bidrag til felles? NUPI-forsker Minda Holm skriver om Norges sikkerhetspolitikk i Dagsavisen.
Kreml og den liberale idéen
Hvor radikal er egentlig Kremls anti-liberalisme?
Y-blokka og Syria
Hva har Y-blokka, kriseloven og Norges Syria-bidrag til felles?