Putins propagandaproblem
Sannheten om krigen tåler ikke dagens lys i Russland. Resultatet vil bli enda mer propaganda og enda mer undertrykkelse.
Brothers and barbarians: Discursive constructions of ‘refugees’ in Russian media
Hvordan omtales flyktninger i russiske aviser, og hva sier dette om forestillinger om «oss» og «dem»? Moen-Larsen undersøker i denne artikkelen hva tre russiske riksdekkende aviser skrev om flyktninger i perioden mellom 1. januar 2014 og 31. desember 2015. Hun finner at avisene primært skriver om to flyktninggrupper: flyktninger fra Ukraina som kom til Russland våren 2014 og flyktninger fra Midtøsten og Nord-Afrika som dro til Europa under «flyktningkrisen» i 2015. Denne artikkelen er den første til systematisk å kartlegge hvordan aviser omtaler flyktninger fra Midtøsten/Nord-Afrika og flyktninger fra Ukraina på kontrasterende vis. Den førstnevnte flyktninggruppen fremstilles som truende for Europa og den sistnevnte som en gruppe som bør tas imot og integreres i det russiske samfunnet.
Suitcase – shelling – Russia’: narratives about refugees from Ukraine in Russian media.
I denne artikkelen undersøker Moen-Larsen fortellinger om ukrainske flyktninger som ble publisert i tre russiske riksdekkende aviser i perioden mellom 1. juni og 30. september 2014. Ifølge russiske myndigheter og myndighetsvennlige stemmer støttet Vesten volden utført av ukrainske styrker i Donbas i 2014 som førte til at tusenvis av ukrainske borgere måtte flykte til Russland. Ifølge de samme russiske kildene har disse flyktningene en legitim grunn til å komme til Russland, de ligner russere og er et broderlig folk. Det er med andre ord russernes og Russlands ansvar å hjelpe ukrainske flyktninger.
Norges oljedilemma etter Glasgow: Et umoralsk argument for et raskt grønt skifte
Etter å ha gått seirende ut av «klimavalget 2021», står den rødgrønne regjeringen overfor oppgaven med å sikre Norges grønne omstilling. I den offentlige debatten står gjerne argumenter om global solidaritet og miljøhensyn fremst i begrunnelsene for nødvendigheten av en grønn omstilling, mens motstandere av et raskt skifte fokuserer på de negative økonomiske konsekvensene de mener et raskt skifte vil få for Norge. Denne artikkelen søker å nyansere dette bildet, og argumenterer for et bredere kost-nytte-perspektiv som også tar høyde for diplomatiske kostnader ved å fortsette med oljeleting, samt de økonomiske konsekvensene av en treg omstilling. Selv om man holder konsekvensene av klimaendringene helt utenfor vurderingen, argumenterer vi for at usikkerheten rundt fremtidig oljepris og omdømmerisikoen Norge løper ved å fortsette å basere økonomien på ikke-fornybare energikilder, burde være gode argumenter for å revurdere Norges oljepolitikk.
KRONIKK: Kina strammer grepet om Taiwan
Russkii as the New Rossiiskii? Nation-Building in Russia After 1991
Russiske myndigheters forsøk på nasjonsbygging etter 1991 har blitt revet mellom konkurrerende tolkninger av nasjonal identitet. Mens de øvrige tidligere sovjetrepublikkene valgte nasjonsbygging sentrert rundt titulærnasjonen, ble den russiske tilnærmingen formet av det faktum at RSFSR ikke hadde vært definert som et nasjonalt hjemland, men som en multietnisk føderasjon. Dette, kombinert med Russlands definisjon som den juridiske etterfølgeren til Sovjetunionen, noe som antyder kontinuitet og sammenhengende statstradisjon, har muliggjort en rekke rivaliserende forståelser av hvordan man definerer «nasjonen». Med utgangspunkt i offisiell nasjonsbygging undersøker artikkelen hvordan Kreml, mot et bakteppe av skiftende politiske kontekster, strukturelle begrensninger og holdninger i befolkningen, gradvis har revidert sin forståelse av hva som utgjør den «russiske nasjonen». Fire modeller for post-sovjetisk russisk nasjonsbygging identifiseres – den etniske, den multinasjonale, den borgerlige og den imperiale. Over tid har det skjedd en tyngdeforskyvning mellom disse. Artikkelen konkluderer med at enkelte har hevdet at det har skjedd en «etnonasjonalistisk vending» etter 2014, bruker Kreml fortsatt nasjonalisme instrumentelt: Nasjonal identitet har utvilsomt blitt mer russisk-sentrert, men samtidig anvender Kreml en uklar definisjon av russiskhet som bidrar til å viske ut grensene mellom «nasjon» og «sivilisasjon».
PODKAST: Er Sikkerhetsrådet i krise?
PODKAST: Forsvar på grensa
Klima, fred og sikkerhet i Etiopia
Climate, Peace and Security Fact Sheet Ethiopia
Etiopia opplever en av sine mest alvorlige tørkeperioder på flere tiår etter fire uteblivende regnsesonger på rad. Landet er sterkt avhengighet av regnbundet landbruk, og nylige reduksjoner i økonomiske vekstrater, rask befolkningsvekst, svak institusjonell kapasitet og høye konfliktnivåer gjør landet spesielt sårbart for virkningene av klimaendringene. Klimatiske forhold varierer betydelig i Etiopia, men gjennomsnittstemperaturen er anslått å øke og nedbør forventes å bli mer uberegnelig. Etiopias lange historie med tørke, hungersnød og utbrudd av gresshopper øker behovet for kapasitet og motstandsdyktighet for å takle de forventede konsekvensene av klimaendringene. Politisk ustabilitet og konflikt har forverret den humanitære situasjonen i landet, og minsket den etiopiske regjeringens evne til å implementere klimatiltak.