Luftmaktseminar
Luftmaktseminar på Forsvarshøgskolan i Stockholm i regi av Kungliga krigsvetenskapsakademien.
Debatten: Hva betyr en NATO-utvidelse?
Per Erik Solli kaster lys over hva en eventuell NATO-utvidelse vil bety i Debatten på NRK.
NATO’s northern flank would be more robust if Sweden and Finland join, expert says
Intervju i Barents Observer med Per Erik Solli om mulig NATO-medlemskap for Finland og Sverige.
Finland and Sweden’s Path Towards NATO
Mislykket avskrekking og krigsutbruddet i Ukraina bør være en vekker for de nordiske regjeringene. De bør skape mer robust og samordnet avskrekking og forsvar på tvers av regionen. For å sikre sikkerhet og stabilitet bør alle statene på den Russlands nordvestlige flanke bygge opp den regionale agendaen for samordnet taktisk og operasjonelt forsvarssamarbeid ytterligere, skriver Per Erik Solli og Øystein Solvang.
Craig Moffat
Craig Moffat var Seniorforsker i forskningsgruppen om fred, konflikt og utvikling.
Kronikk: Fem nordiske land ser USA nå som sikkerhetsgarantist
Bare hvis Finland og Sverige blir medlemmer av Nato, vil hele Norden være en del av et helhetlig og robust regime for avskrekking, skriver Per Erik Solli og Øystein Solvang i denne kronikken.
RESOLVED: Japan Should Maintain Investments in Russian Oil and Gas Projects
In this issue of Debating Japan, experts assess Japan’s investments in Russian oil and gas and whether Japan should fully divest from Russian energy.
Den norske Atlanterhavskomité: Spranget inn i fremtiden
Europa er i krig. Putins overfall på Ukraina 24. februar 2022 utgjør et vendepunkt i europeisk sikkerhet. Krigen er også et foreløpig klimaks i russisk revisjonisme, som har aner tilbake til 1990 og som ble mer markant fra 2007 og 2014. Noen så krigen komme. Fra oktober 2021 ble innsiktsfulle analytikere og aktører i etterretnings- og beslutningskretser i USA, NATO Belgia og enkelte miljøer i Norge stadig mer sikre på at det gikk mot krig. De innerste sirkler hadde tilgang til svært god etterretning. Personer i posisjon med dyp innsikt i russisk historie så med stigende uro på at Russlands blodstenkte imperietradisjon gjenoppsto, brutal og usminket – denne utrivelige uvanen hos romanover og kommunister til å fortære naboer. Beleste personer i posisjon med bred kunnskap om styresett så at det autoritære russiske regimet gikk i totalitær retning og kapslet seg inn, noe vi gjenkjenner fra andre totalitære regimer. Eksperter i det offentlige rom så ikke krig som sannsynlig, med noen unntak. Det var ikke rasjonelt, liksom. De hadde heller ikke forestilt seg at Sovjet-imperiet ville rakne. Vi ser hva vi har sett før: At eksperter er best til å forklare i ettertid at slik måtte det nødvendigvis gå. Og til å klandre politikerne for at de ikke reagerte i tide. Ingen vet hvor lenge krigen vil vare og hvor lenge Putins Russland vil forbli en paria. Man registrerer at en rekke europeiske statsledere verker etter å skape fred, flere av dem på en slik måte at de selv kan skinne. Her skal vi skue bortenfor selve krigen og ha et særlig øye til tradisjonell makt- og interessepolitikk: Hva er de langsiktige utfordringer og trusler av betydning for Norge? Hvordan bør vi innrette vår sikkerhetspolitikk og vårt forsvar? Dette er en tid med store utfordringer, men også mange muligheter. Kriser skaper muligheter. Det finnes anledning til å gjøre Norge bedre rustet til å håndtere store endringer i geopolitikk og teknologi. Vi skal dvele ved omgivelsene, spesielt Russland og nord. Vi skal drøfte Norden i NATO som sikkerhetspolitisk prosjekt. Vi skal diskutere Forsvarets design, spesielt evnen til å tenke konsistent fra tanke til handling. Og vi skal til sist fremsette fem frimodige postulater, som overskrider konvensjonell tenkning, om hva Norge vil kunne prioritere i årene fremover.
Revisiting nuclear hedging: ballistic missiles and the Iranian example
Teknologiske endringer har gjort atomvåpenarsenaler mer sårbare. I denne artikkelen hevder Henrik Stålhane Hiim at det gir særlig stater med en såkalt «garderingsstrategi» sterke grunner til å utvikle ballistiske missiler. Stater som driver med kjernefysisk «gardering» - som Iran – ønsker å opprettholde evnen til å utvikle atomvåpen, men uten å krysse den kjernefysiske terskelen. Artikkelen analyserer Irans missil- og rakettprogrammer, og demonstrerer hvordan disse programmene er en sentral del av Irans garderingsstrategi. Flere av missilene Iran kan være velegnet til bruk i et kjernevåpenprogram.