KRONIKK: Kina strammer grepet om Taiwan

Denne kronikken ble først publisert i VG 04/08/22.

Lek ikke med ilden, advarte Xi Jinping i telefonmøtet med Joe Biden i forrige uke, og understreket da både viktigheten av Taiwan-spørsmålet og kinesernes begeistring for ordspråk.

Nå som Pelosi, USAs mektige kongressleder, likevel gjennomførte sitt planlagte besøk til øya, blir det desto viktigere for Kina å sette foten ned. De vil ikke gi noe som kan ligne på en lillefinger, for å holde oss til ordspråkene.

Så langt har Kina flekset militære muskler og igangsatt en større øvelse med flere våpengrener og raketter i området rundt Taiwan. Flere taiwanske bedrifter er blitt underlagt – det som i praksis utgjør – sanksjoner, og er stengt ute fra det kinesiske markedet.

Dette er de umiddelbare grepene Kina tar, som vi vil se mye mer av i tida som kommer. Kina vil fortsette å markere sterk og vedvarende misnøye med USA og Taiwan sin politikk og håndtering av Pelosi-besøket.

Kina kan ta i bruk langt flere virkemidler.

Det gjelder både militære, politiske og økonomiske grep. Kina kan forberede flere og langvarige styrkeøvelser, som vil øke spenningsnivået og påvirke shippingruter og flytrafikk.

Deretter kan Kina kreve at Taiwan blir stengt ute fra enda flere internasjonale arenaer, også settinger der Taiwan i dag deltar som en økonomi, som unngår problemet med at Taiwan ikke har – i relasjonen til FN eller de fleste land – status som en suveren stat.

Dessuten kan Kina stramme det økonomiske grepet betraktelig, og sette kjepper i hjulene for både bedrifter og land som ønsker en nær tilknytning til Taiwan.

Dersom det er et område i kinesisk politikk hvor ledere er villig til å gå ekstraordinært langt, er det nettopp i saker som angår territorielle krav og nasjonale sikkerhetsinteresser. Ett-Kina-politikken og avtalene som utgjør grunnlaget for USA sitt normaliserte forhold til Kina, understreker nettopp det.

Da de avtalene ble inngått tilbake på 1970-tallet, insisterte Kina på at Taiwan ikke skulle bli anerkjent som et normalt og suverent land. Det samme kravet gjelder i dag for alle som vil ha diplomatiske forbindelser med Kina.

Kinesiske ledere har alltid gjentatt prinsippet om at Taiwan tilhører Kina, men har med vekslende formuleringer og tydelighet uttrykt vilje til å ta aktive grep for å gjøre øya til en praktisk fungerende del av Folkerepublikken.

Ingen ledere i senere år har uttrykt dette så bastant som Xi Jinping. Når Xi snakker om å leke med ilden, er det derfor ikke bare metaforer. Kina er helt klart villig til å krige dersom Taiwan beveger seg «opp» fra sin diplomatiske «limbo-status».

Samtidig som kinesiske ledere kan sette mye i spill over Taiwan, har de flere hensyn å ta når de bestemmer styrken i reaksjonene på Pelosis besøk og grepene de tar om øyas fremtid.

Til tross for økt konfliktnivå de senere årene, er de økonomiske båndene mellom Taiwan, Kina og andre land i regionen fortsatt særdeles tette.

Kina har selv mye å tape dersom interessen for å handle, investere og produsere i det kinesiske markedet skulle avta. På kort sikt vil det blant annet kunne påvirke flere teknologisektorer sterkt, selv om Kina jobber målrettet for å gjøre seg mindre avhengig av noen land og varer. Ikke minst er Taiwan storprodusent av avanserte halvledere ( «chips»), som Kina trenger.

Kina handler dessuten stadig mye med USA og europeiske land. USA har lovet å støtte Taiwan militært, og selv om det forblir uklart når og hvordan amerikanske bidrag blir aktuelle, er det flere land som vil måtte reagere dersom Kina gjør noe som begynner å ligne på regelrett krig.

Økonomiske bindinger bidrar til å dempe og hente ned konflikter, men de forhindrer ikke at konfliktene fortsetter å eskalere, og de fjerner ikke muligheten for militære trefninger eller krig.

Kinesiske strateger vurderer nå konsekvenser av grepene de tar om Taiwan. De vil respondere på det politiske ledere fra Taiwan, USA og andre land både sier og gjør. Sett utenfra er det lett å forstå at mange ønsker en trygg og uavhengig fremtid for Taiwan, som har utviklet seg til å bli Asias kanskje best fungerende liberale demokrati.

Samtidig kommer Kina aldri til å godta en utvikling der suverenitet til Taiwan fremstår som en mulighet. Det er derfor de reagerer så sterkt på Pelosis besøk, og forsetter å flekse muskler som viser evne og vilje til å ta mer kontroll over det som skjer rundt øya.

Den som ønsker å støtte opp om fremtiden til Taiwan, bør også merke seg hvor langt Kina er villig til å gå for å fremme det de opplever som sine territorielle krav og nasjonale sikkerhetsinteresser.