PODKAST: Er Sikkerhetsrådet i krise?

Det har etablert seg et generelt inntrykk av at krigen i Ukraina har ført FN og Sikkerhetsrådet ut i en eksistensiell krise. Dette har kommet til uttrykk i flere debatter, både i Norge og internasjonalt, i kjølvannet av krigen i Europas nest største land.  

Og det er kanskje ikke så rart at mange trekker denne konklusjonen. Russlands veto blokkerer alle Ukraina-resolusjoner, og rådet ser derfor handlingslammet ut. Men er det egentlig det?

Hør podkasten her:

Feltarbeid i FN

For å få svar på spørsmålet, har NUPI-podkasten Utenrikshospitalet dratt på et minifeltarbeid til FN.

Seniorforsker Niels Nagelhus Schia og kommunikasjonsrådgiver Therese Leine fra NUPI har observert møter i Sikkerhetsrådet og Generalforsamlingen, snakket med nøkkelpersoner i den norske delegasjonen til Sikkerhetsrådet, FN-eksperter – og sist, men ikke minst, Ukrainas ambassadør til FN, Serhij Kyslytsia. For hvem er vel bedre til å avgjøre om rådet fungerer eller ikke, enn ham?

Viktig møteplass

I podkast-episoden «Er Sikkerhetsrådet i krise?» gir ambassadør Kyslytsia for mange et overraskende svar.

Siden invasjonen 24. februar har Sikkerhetsrådet holdt over 20 møter om krigen. Ingen andre land eller konflikter har vært i nærheten av å ha det samme fokuset i rådet. I disse møtene, som opprettholder det politiske presset mot Russland, blir Ukraina invitert som berørt part.

Da sitter ambassadør Kyslytsia rundt det hesteskoformede bordet og stirrer sin russiske motpart i hvitøyet mens han forteller ukrainernes side av saken.

– De gir meg gode muligheter til å avlive det russiske narrativet. Eksemplene og historiene de bruker er rett og slett patetiske og idiotiske, sier Kyslytsia og fortsetter:

– Men selv om Sikkerhetsrådet ikke kan vedta noen beslutninger som kan stanse krigen, så er rådet likevel utrolig viktig. Dette er den eneste globale plattformen hvor krigen blir diskutert regelmessig. I tillegg blir Russland offentlig eksponert. Møtene i Sikkerhetsrådet blir kringkastet over hele verden.

Møtene blir altså filmet og dokumentert. Dette mener ambassadøren vil kunne ha stor betydning i rettsoppgjøret etter krigen.

Spillover-effekt?

Det internasjonale samarbeidsklimaet har lidd sterkt under Russlands invasjon av nabolandet, og de ansatte på den norske delegasjonen har derfor jobbet målrettet for at denne konflikten ikke skal påvirke de andre presserende sakene i verden.

– Vi som Norge må ta ansvar for resten av rådets agenda og passe på at krigen ikke får så alvorlige globale samarbeidsproblemer at vi ikke får gjort det vi skal med hensyn andre alvorlige kriser som fortsetter i verden uavhengig av Ukraina, sier nestleder ved den norske FN-delegasjonen, Trine Heimerback til Utenrikshospitalet.

NUPI-forsker Schia påpeker at arbeidet i Sikkerhetsrådet går sin gang.

– Beslutningsdyktigheten er ikke blitt preget av spillover-effekt. Den enkleste måten å måle det på, er å se hvor mange resolusjoner Sikkerhetsrådet har vedtatt i år sammenliknet med i fjor. Her ligger rådet omtrent akkurat likt, sier han.

Små, men viktige reformer i generalforsamlingen

I tillegg trekker Schia fram noen små reformer som har styrket forholdet mellom Sikkerhetsrådet og FNs generalforsamling, som består av 193 land.

I en internasjonal krisetid har Sikkerhetsrådet klart å finne smarte løsninger. Russland blokkerte det første resolusjonsutkastet om fordømmelse av angrepskrigen. Men i forlengelsen av dette tok Norge og en gruppe av rådsmedlemmer initiativ til at Sikkerhetsrådet gjennom en prosedyreavstemning skulle flytte behandlingen til generalforsamlingen. Dette initiativet heter Uniting for peace og har blitt brukt få ganger i historien.

Et stort flertall av FNs medlemsland fordømte Russlands angrepskrig. 141 land stemte for, en liten gruppe land avsto fra å stemme, mens kun fire land stemte imot. Russland fikk da klar beskjed fra hele verden: stopp krigen!

I april i år fikk vi enda en viktig nyvinning som styrker den samme relasjonen mellom de to FN-institusjonene.

Liechtenstein har i 18 år forsøkt å binde de fem faste medlemmene i sikkerhetsrådet til å komme til generalforsamlingen og forklare seg dersom de legger ned veto. Forslaget ble forsøkt vedtatt senest for to år siden, men ble nedstemt.

Så, midt under det som flere har beskrevet som en eksistensiell krise for FN og Sikkerhetsrådet, klarer FN å få igjennom et vedtak som gjør det mer ubehagelig å bruke vetoretten. Det er både en nyvinning og et skritt i riktig retning.

Allerede 8. juni ble denne nyordningen benyttet da Russland og Kina måtte forklare til generalforsamlingen hvorfor de la ned veto mot å innføre strengere sanksjoner mot Nord-Korea.

I tillegg til å legge press på vetomaktene, fører dette til at økt oppmerksomhet internasjonalt rundt det som skjer i Sikkerhetsrådet.

Hva er svaret?

Og hva er så konklusjonen? Er Sikkerhetsrådet handlingslammet og i eksistensiell krise?

– Nei, snarere tvert imot. Sikkerhetsråd har vist handlingsevne, fleksibilitet og manøvreringsdyktighet midt i en internasjonal krise av historiske dimensjoner, sier Schia.