PODKAST: Forsvar på grensa

Lar du blikket sveipe over Pasvik-elva i Sør-Varanger øst i Finnmark, ser du rett på russisk territorium. Bare noen titalls meter ut i vannet, ligger den nesten 197,7 kilometer lange grensa som skiller Norge fra Russland. 

I toppen av flaggstanga utenfor Pasvik grensestasjon vaier Garnisonen i Sør-Varanger (GSV) sitt symbol - en gul ulv på svart bakgrunn. Den har tennene blottet og ørene trukket bakover. 

NUPIs podkast Utenrikshospitalet har i episoden «Forsvar på grensa» tatt turen til Sør-Varanger. I episoden møter du sjefen for GSV, Michael Spanne Rozmara, grensevakten Vebjørn Sandaker, og NUPI-forsker Ole Martin Stormoen.

Hør episoden her:

Derfor er nordområdene så viktige

Folk som bor i Sør-Varanger, sier gjerne at her finnes kun to årstider: Sommer og vinter. Her vokter unge menige grensa på ski og med snøscooter store deler av året.

Men hvor viktig er dette området for forsvaret og sikkerheten vår? 

– Nordområdene er ekstremt viktige. Vi har vårt militære tyngdepunkt i nord fordi de som kontrollerer nordområdene, eller Nordkalotten, også har kontroll på havområdene utenfor norskekysten og i Barentshavet. Og har du kontroll der, har du også mulighet til å få inn forsyninger og forsterkninger fra NATO over Atlanteren. Samtidig vil du kunne hindre den russiske nordflåten i å operere fritt i disse områdene, forklarer NUPI-forsker og doktorgradsstipendiat Ole Martin Stormoen. 

På den andre siden er området også veldig viktig for Russland. 

– Klarer de å ta kontroll over nordområdene, har de kontroll over havområdene, og kan hindre de forsterkningene som vi ville ventet på fra NATO i en eventuell konflikt. Samtidig vil de kunne få ut sine strategiske atomubåter, som utgjør det vi kaller Russlands andreslagsevne. Andreslagsevne vil si at i en eventuell atomkrig, er andreslagsevnen Russlands «livsforsikring». Blir det en utveksling av atomvåpen, vil de ha mulighet til å skyte tilbake uavhengig av om Vesten har truffet russiske atomutskytningsbaser eller rakettsiloer på land.   

Oppdraget mye tydeligere

På spørsmål om hvorvidt Russlands invasjon av Ukraina, som har pågått siden 24. februar i år, har endret måten Garnisonen i Sør-Varanger jobber på, svarer GSV-sjefen Rozmara: 

–  Det første svaret er «nei, det har ikke endret oss». Men så er det også et feil svar, fordi at det vi gjør og min avdelings oppgave har blitt vesentlig mer aktualisert enn tidligere. Det har blitt mye tydeligere hva vi faktisk er satt her for å gjøre, utover det daglige oppdraget som er å beskytte en Schengen-yttergrense. 

Han og avdelingen hans løser nemlig ikke bare et militært oppdrag. Grensevaktene har også et politioppdrag de utfører, på vegne av politimesteren i Finnmark. Det handler om å overvåke og reagere på hendelser på den norsk-russiske grensen, noe som innebærer at soldatene i førstegangstjeneste her, faktisk også har politimyndighet. 

Og nå tenker du kanskje at det er snakk om å hindre mennesker som tar seg over til Norge fra Russland i å lykkes. 

Men faktisk handler mesteparten av hendelsene om det motsatte: Nordmenn og turister som enten vil ha bilde av seg selv ved en russisk grensestolpe eller som er uheldige og kjører over grensa i elva, eller – den vanligste hendelsen – norske reinsdyr som krysser grensa. På russisk side er det nemlig en buffersone som hindrer de aller fleste i å i det hele tatt komme frem til grenselinja på den siden. 

Effekten av finsk og svensk NATO-medlemskap

Denne episoden av Utenrikshospitalet ble spilt inn før Finland og Sverige ble ønsket velkommen inn i alliansen på NATO-toppmøtet i Madrid i slutten av juni 2022, men Ole Martin Stormoen svarer følgende på spørsmålet om hvordan svensk og finsk NATO-medlemskap påvirke norsk forsvar og sikkerhet:

– Den offisielle planen for forsvaret av Nord-Norge har vært basert på at vi ikke kan regne med å bruke finsk og svensk territorium og få støtte fra Sverige eller Finland i en eventuell konflikt. Hvis de blir med i NATO, vil situasjonen forandre seg, og det betyr at de også må integrere sine forsvarsplaner med NATOs planer. Det vil også inkludere planene for forsvaret av Nord-Norge, så jeg vil tro det blir en større samordning i nord. 

Det betyr at forsvaret av Nordkalotten blir enklere fra et militært perspektiv, ifølge Stormoen. 

– Til sammen vil vel Sverige og Finland bringe inn rundt 20 brigader, som er en relativt stor militæravdeling, og 200 kampfly i tillegg til mye annet tungt materiell og artilleri. Det går langt utover det vi har i Norge. Sammenliknet med Sverige og Finland, er vår hær relativt liten. Kombinert vil luftvåpenet i de tre landene være ganske formidabelt, selv i et globalt perspektiv.        

Faren for krig

Det verst tenkelige scenarioet Rozmara og hans folk trener på, er krig. Men hvor sannsynlig er det nå, kontra tidligere?

– Jeg tror åpenbart det er mer sannsynlig med en krig i dag enn det var før. For meg var det en utenkelig tanke at det skulle bli en ny storkrig i Europa. Vi har jo sett andre konflikter seile opp, men har hatt troen på at de kan løses gjennom andre maktmidler, som diplomati og økonomisk makt. Den tanken om at nå kan det bli krig, tror jeg for mange er høyst reell igjen, sier Rozmara.  

• Vil du høre flere episoder av Utenrikshospitalet? Du finner dem her. 

NUPI-forsker Ole Martin Stormoen mener det er to hovedårsaker til at en russisk invasjon av Finnmark ikke er sannsynlig på dette tidspunktet, men peker samtidig på faren for konfliktspredning. 

– Russland er travelt opptatt med andre ting. Deler av avdelingene som eventuelt skulle invadert Norge på landjorda, har vært engasjert i Ukraina og mistet mange folk og utstyr, og jeg tror ikke Russland er interessert i å åpne en ny front nå.

Men Stormoen legger til: 

– Men på lang sikt, så er jo den generelle utviklingen i verden er jo mer spent enn noen gang, også forholdet mellom Russland og NATO. Så det er jo en forhøyet fare for at en konflikt kan spre seg til nordområdene fra et annet område, fordi nordområdene er ekstremt viktige for den overordnete russiske strategien.