KRONIKK: Norge, USA og folkeretten
USA bryter konsekvent de verdiene de selv forfekter, skriver Minda Holm.
KRONIKK: Haukene tar over i Japan
Kina er i full fart mot supermaktstatus. Hva skjer så i Japan?
Norge, USA og folkeretten
Når det gjelder USA og folkeretten, er problemet ikke så mye Trump, som at USA konsekvent bryter de verdiene de selv forfekter, skriver MInda Holm i denne Dagsavisen-kronikken.
Xi og Kina på terskelen til en ny tid
Etter fem år med Xi Jinping ved roret for den spirende supermakten Kina, ser verden allerede annerledes ut. Beijing har i økende grad beveget seg mot begivenhetenes sentrum i en tid hvor globale institusjoner har blitt svekket av krefter fra mange sider, og den allerede pågående maktforskyvningen østover har blitt påskyndet av Trump-administrasjonens isolasjonistiske slagside.Når så både Kinas og verdens politiske strukturer er i rask og grunnleggende endring, mens mer politisk og økonomisk makt forskyves til Kina, og makten i Kina i økende grad konsentreres hos Xi Jinping, er kunnskap om de sosiale, økonomiske og politiske prosessene innad i Kina vitalt viktige. I en slik betydningsfull periode for Kina er det dermed særdeles betimelig at fire nordiske forfattere har bidratt med nyutkomne bøker som analyserer og belyser de viktigste trendene i den påbegynte Xi-æraen. Disse verkene skiller seg noe ad, fra Stein Ringens politiske taksonomi av ettpartistaten Kina, til Börje Lundgrens encyklopediske ettbindsverk, og de to redigerte bokutgivelsene av henholdsvis Ross & Bekkevold og Ross & Tunsjø, som begge skilter med et mangfold av ledende bidragsytere. Til felles har dog disse bøkene at hovedfokuset er på Kinas interne utfordringer, det nye lederskapets rolle under Xi, og hvordan disse interne politiske prosessene kan gi seg utslag internasjonalt. De er med andre ord gode bøker til rett tid, og er verdt å motta oppmerksomhet fra så vel Kina-forskere som den jevne samfunnsborger.
A Command-Chain of Brothers: Kinship in Chinese Foreign Policy
If kinship matters as a foundational concept in international relations, and if kinship is a socially constituted concept, two key claims for which this volume argues, one would assume that when kinship is constituted differently, the concept will also frame international relations in a differing way? A tacit Eurocentric assumption is underpinning many of the treatises on the importance of kinship. The concept of brotherhood in particular, is commonly regarded as a structuring concept that is fundamental and intuitively recognizable for the entire‘brotherhood of man’. That Western concepts of brotherhood, intimately connected to the rise of the Westphalian state order, are now widespread as a frame of reference, should not preclude us from investigating how differently constituted kinship relations may be relevant, both historically and in contemporary international relations. In particular, this should hold true in a world where two of the three largest economic powers, namely China and Japan, are societies where kinship relations traditionally are constituted differently in some core aspects. This chapter investigates these questions through an exploratory study of Chinese foreign policies, and how the traditional Confucian brotherhood concept may have been intertwined with how foreign relations have been talked and thought about in two key eras of Chinese history; first in the case of imperial China’s struggle with neighbouring states demanding equal relations, second with regards to China’s long transition into the Westphalian state system. Following on this is a brief look on how Chinese kinship concepts might have relevance for even current-day Chinese foreign policy.
Kinship in Indian Politics: Dynasties, nepotism and imagined families
While kinship is among the basic organizing principles of all human life, its role in and implications for international politics and relations have been subject to surprisingly little exploration in International Relations (IR) scholarship. This volume is the first volume aimed at thinking systematically about kinship in IR – as an organizing principle, as a source of political and social processes and outcomes, and as a practical and analytical category that not only reflects but also shapes politics and interaction on the international political arena. Contributors trace everyday uses of kinship terminology to explore the relevance of kinship in different political and cultural contexts and to look at interactions taking place above, at and within the state level. The book suggests that kinship can expand or limit actors’ political room for maneuvereon the international political arena, making some actions and practices appear possible and likely, and others less so. As an analytical category, kinship can help us categorize and understand relations between actors in the international arena. It presents itself as a ready-made classificatory system for understanding how entities within a hierarchy are organized in relation to one another, and how this logic is all at once natural and social.
Korleis har Trump skove Europa og Asia tettare saman?
Ein av dei uventa konsekvensane av president Trumps ubereknelege utanrikspolitikk har vore at Europa og Asia har blitt pressa tettare saman. Det seier Fraser Cameron som besøkjer NUPI 19 September.
Ei verd av mistillit – tillitsbruddet mellom Russland og Vesten
Forholdet mellom Russland og Vesten hamna i ein nedovergåande spiral etter krisa i Ukraina i 2014. Kva er konsekvensane, og kva kan gjerast for å dempe spenninga?
Cyber-angrep: Korleis skal vi beskytte oss?
Michael Chertoff deler lærdommane sine i NUPI podcast.
LUKKA RUNDEBORD: Principles of Greek Foreign Policy: Emphasizing stability in South Eastern Europe
Den greske utanriksministeren besøkjer NUPI for å snakke om utanrikspolitikken i landet mot EU og rolla i landet i regionen. Dette er eit lukka rundebordarrangement for inviterte.