Slik svekkes forholdet mellom Europa og USA

- Vi tror at det nå er større potensial for endring i forholdet mellom USA og Europa – som gjerne kalles det transatlantiske forholdet – enn noen gang siden andre verdenskrig, sier Marianne Riddervold, som er forsker ved NUPI og ved Høgskolen Innlandet (INN).

Sammen med Akasemi Newsome har hun vært redaktør for et spesialnummer av tidsskriftet Journal of European Integration. Bidragsyterne i spesialnummeret ser nærmere på nettopp dette transatlantiske forholdet.

- Transatlantiske relasjoner er en av de viktigste bærebjelkene i den liberale verdensordenen, som ble etablert og opprettholdt av USA etter andre verdenskrig, sier Riddervold.

Spesialnummeret er et forprosjekt til det tre-årige prosjektet ‘Transatlantic relations in times of uncertainty. Drivers and mechanisms of EU-US relations’ (TransAt), finansiert av Forskningsrådets ‘Europa i endring’-program.

Derfor endrer forholdet Europa-USA seg

Ifølge henne er det tre grunner til at forskerne mener det er så stor sjanse for at dette viktige forholdet nå kan komme til å endre seg.

- For det første utfordres EU internt av en rekke kriser og utfordringer på ulike hold. Finanskrisen er langt fra over, migrasjonskrisen truer EUs interne og eksterne solidaritet, euroskeptiske populistiske partier har hatt et oppsving, og en av unionens største medlemsland er på vei ut med Brexit, forklarer forskeren.

• Podkast: Kan EU takle de store utfordringene som kommer?

Den andre årsaken finner vi på motsatt side av Atlanteren.

- Vi ser en endring i amerikansk utenrikspolitikk, ikke minst under Donald Trump, som er mindre orientert mot Europa, kritisk til internasjonale avtaler, og som noen hevder truer med å undergrave den eksisterende liberale ordenen.

• Podkast: Trump - symptom eller årsak?

For det tredje opplever vi større geopolitisk usikkerhet, med Kinas vekst og Russland økte aggresjon. Denne bakgrunnen gjør at vi spør oss om om og eventuelt hvordan transatlantiske relasjoner endres i en slik kontekst. De to spørsmålene forsøker vi å svare på i dette spesialnummeret.

EU blir både mer samlet og fragmentert

I innledningsartikkelen til spesialnummeret skriver Riddervold og redaktørkollegaen at EU blir mer samlet og uavhengig av USA på enkelte områder og samtidig mer fragmentert på andre.

- Vi ser tydelig at EU fremstår som mer samlet i forhold til USA. Fragmenteringen handler her om at vi også har sett tilløp til at EU-land har søkt såkalte spesielle vennskap med USA, sier hun.

• Podkast: Vennskapene som beveger verden

Også i kjølvannet av migrasjonskrisen har et mer fragmentert EU trådt frem. Samtidig er ikke bildet helt entydig.

• Les også: EU i Midtøsten - hvordan forhindre terrorisme og voldelig ekstremisme?

- På dette feltet viser medredaktøren min at har EU hatt problemer med å komme frem til felles løsninger og leve opp til sine menneskerettighetsforpliktelser. Men det store bildet viser at EU fremstår som mer samlet i møte med disse krisene og utfordringene. Spesielt på det utenriks- og forsvarspolitiske feltet, men også i fora for samarbeid mellom land mer generelt. Kriser synes langt på vei å drive EU tettere sammen, heller enn å undergrave unionen, forklarer Riddervold.

Spriker mer på fire felter

Forskerne identifiserer stadig mer sprikende perspektiver mellom USA og EU på fire felter: internasjonale spørsmål, institusjoner, normer, og synet på verdien av det transatlantiske forholdet.

Hva kan årsakene til disse sprikene egentlig være?

- Et viktig neste skritt i prosjektet vårt er å utvikle og teste hypoteser for hvorfor vi ser disse endringene i det transatlantiske forholdet. Egentlig er det jo på mange måter litt ‘rart’ at vi ser at forholdet blir svakere, så tett sammenknyttet som Europa og USA har vært i så mange tiår.

Svekkelsen begynte før Trump

Mange har pekt på Trump som en drivkraft som skyver Europa lenger vekk fra USA. Men tegnene på et svekket forhold er helt klart å spore, og ifølge Riddervold startet dette lenge før Trump inntok presidentstolen.

• Les også: - Slutten på 70 år med USA som lederstjerne

- Ifølge Michael E. Smith, en av bidragsyterne til spesialnummeret vårt, har EU og USA ulike utenrikspolitiske verdier. Og vi ser indikasjoner på at oppfatningen av verdien av samarbeidet som sådan kan være i endring, på begge sider av Atlanteren.

Dette både forsterkes og uttrykkes i det Mike Smith, en annen av bidragsyterne, kaller en ‘crisis in multilateralism – en krise i det institusjonaliserte samarbeidet mellom flere land - etterhvert som EU og USA i økende grad tillegger internasjonale institusjoner og normer ulik betydning og verdi.

I tillegg, forklarer Riddervold, er deler av befolkningen i dag mer skeptiske til internasjonalt samarbeid:

- Ifølge en annen av artikkelforfatterne i spesialnummeret, John Peterson, vil fremtidige transatlantiske forhold hovedsakelig avhenge av hvorvidt befolkningen spesielt i USA, men også i Europa fremdeles ønsker et slikt fellesskap.

Starter opp nytt prosjekt nå

Nå skal altså Riddervold og kollegaer fra INN, NUPI og Institutt for Forsvarsstudier (IFS) i gang med prosjektet TransAt. I dette prosjektet, hvor også NUPI-forskerne Pernille Rieker og Nina Græger er med, vil forskerne  særlig studere to deler av det transatlantiske samarbeidet, nemlig forsvars- og sikkerhetssamarbeidet og forholdet mellom EU og USA i multilaterale organisasjoner.

- Når vi nå starter opp TransAt vil et viktig fokus være å utvikle og prøve ut teoretisk utledede hypoteser om hvilke faktorer som bidrar til både svekkelse og styrking av transatlantiske relasjoner. Det gleder vi oss til!