Varsel om opprustning
(Klassekampen): Med store deler av den sikkerhetspolitiske eliten til stede, la USAs president Donald Trump for to uker siden fram landets nye missilforsvarsplaner.
Selv om enkelte kontroversielle forslag var utelatt – som utplassering av avskjæringsvåpen i verdensrommet – lovet Trump en offensiv satsing på missilforsvar.
USAs missilforsvarsplaner vil skape uro i både Russland og Kina. Begge landene vil høyst sannsynlig satse sterkere på å utvikle motmidler, noe som i verste fall kan lede til et teknologisk våpenkappløp. Kina, som har langt færre kjernevåpen enn Russland og USA, kan også svare med betydelig kjernefysisk opprustning.
- Les om Henrik Hiims nye forskningsprosjekt: Skal finne ut hvorfor atommaktene i Asia ruster opp
Det vil bidra til å forverre et internasjonalt klima som allerede er preget av sterkere og mer uforsonlig rivalisering mellom stormaktene.
Sett fra Moskva og Beijing er det flere grunner til at USAs nye missilforsvarsplaner skaper uro.
For det første viser planene langt mer eksplisitt enn tidligere til at både Russland og Kina faktisk er mål for USAs missilforsvar. Riktignok hevder USA at systemet ikke er ment for å forsvare seg mot et angrep i full skala, men mot våpen Russland og Kina kan bruke i mer avgrensede konflikter. USA viser for eksempel til trusselen fra såkalte hypersoniske våpen og avanserte kryssermissiler, og satser på å utvikle forsvar mot disse.
Les også:
For både Russland og Kina bidrar dette til å bekrefte antakelser om at missilforsvaret alltid har handlet om dem, og at USA kun har brukt såkalte «røverstater» som Nord-Korea som en unnskyldning. Selv om det neppe er realistisk, vil planene trolig også forsterke mistanker om at USA ønsker å utvikle et enda mer ambisiøst forsvar som i verste fall vil frata Kina og Russland sin kjernefysiske avskrekkingsevne.
For det andre vil den økte satsingen føre til frykt i Beijing og Moskva for et amerikansk teknologisk gjennombrudd.
I missilforsvarsplanene viser USA til at de vil satse på flere avanserte kapasiteter, som for eksempel laservåpen avfyrt fra droner. Amerikanerne lover også at de innen 2020 skal teste en ny avskjæringsrakett som kan brukes mot interkontinentale missiler.
Både Russland og Kina er godt kjent med svakhetene til det amerikanske missilforsvaret, og vet at det ennå ikke er effektivt mot avanserte motstandere. Landene har imidlertid lenge fryktet at dette kan endre seg, og at USA uventet skal klare å utvikle et missilforsvar som faktisk virker.
- Vil du vite mer? Sjekk ut temasidene våre om Nord-Amerika, Russland og Asia.
Selv om det gjenstår å se hvor mye av planen som blir gjennomført – mange av kapasitene USA vil utvikle er både teknologisk krevende og svært kostbare – vil den økte satsingen styrke Russland og Kinas uro.
For det tredje må missilforsvarsplanene ses i sammenheng med USAs planer for kjernevåpenmodernisering, og Trump-regjeringens manglende interesse for våpenkontroll.
I sin nye kjernevåpenstrategi uttrykte USA blant annet at de vil utvikle såkalte lavytelsesvåpen, det vil si kjernevåpen med lavere sprengkraft, trolig tenkt til bruk særlig mot militære mål. Kritikerne frykter at slike våpen vil virke destabiliserende, og senke terskelen for bruk av kjernevåpen.
I tillegg kunngjorde USA nylig at de vil trekke seg fra INF-avtalen – både på grunn av påståtte russiske brudd på avtalen, men også fordi avtalen ikke omfatter og legger begrensninger på Kina. USA har videre vist eksplisitt til at de ikke vil godta noen begrensninger på sine missilforsvarsplaner.
Retorikken i missilforsvarsplanen bidrar også til å øke spenningene. Planen bygger videre på den nye sikkerhetsstrategien til USA, der Trump-regjeringen kaller Russland og Kina «revisjonistiske» og «rivaler». Særlig for Kina bekrefter planen dermed ytterligere at USAs politikk har endret seg, og at USA ser landet som en trussel og potensiell militær motstander.
Etter noen håpefulle år under Obamas regjeringstid, der kjernevåpen så ut til å få en mindre viktig rolle i stormaktenes sikkerhetsstrategier, peker utviklingen nå i retning av opprustning. Utsiktene til å få i stand forpliktende våpenkontroll er i beste fall usikre, og eksisterende avtaler i fare.
USA er på ingen måte ansvarlig for denne utviklingen alene. Både Russland og Kina utvikler nye, avanserte kjernevåpensystemer. I tillegg har den mer selvhevdende utenrikspolitikken til Kina og Russland har gitt hauker i USA større spillerom.
Det er likevel grunn til å frykte at missilforsvarsplanene til USA vil forsterke den negative dynamikken, og gjøre det enda mer krevende å begrense stormaktenes opprustning.
I verste fall kan verden stå overfor et nytt våpenkappløp.
Denne kronikken sto først på trykk i Klassekampen 30. januar 2019.