Frukostseminar: 25 år med EØS-avtalen
Kva betydning har EØS-avtalen hatt for Noreg etter 25 år? Kva utfordringar og moglegheiter ligg i avtalen? Bli med når vi lanserer ny fokusspalte i tidsskriftet Internasjonal Politikk den 22. november!
Governing complexity in the Arctic region
This book argues that confining our understandings of Arctic governance to Arctic states and a focus on the Arctic Council as the primary site of circumpolar governance provides an incomplete picture. Instead, the authors embrace the complexity of governance in the Arctic by systematically analyzing and comparing the position, interventions, and influence of different actor groups seeking to shape Arctic political and economic outcomes in multiple sites of Arctic politics, both formal and informal. This book assesses the potential that sub-national governments, corporations, civil society organizations, Indigenous peoples, and non-Arctic states possess to develop norms and standards to ensure a stable, rule-based Arctic region.
The GeGaLo index: Geopolitical gains and losses after energy transition
This article presents the GeGaLo index of geopolitical gains and losses that 156 countries may experience after a full-scale transition to renewable energy. The following indicators are considered for inclusion in the index: fossil fuel production, fossil fuel reserves, renewable energy resources, governance, and conflict. Some of these represent potential gains; some represent losses; and some the capacity of countries to handle changes in geopolitical strength. Five alternative versions of the index are developed to work out the optimal design. First, the energy resource indicators are combined with equal weights to create two simple versions of the index. Next, governance and conflict indicators are included to create three more complex versions of the index. The index provides useful pointers for strategic energy and foreign policy choices: geopolitical power will be more evenly distributed after an energy transition; Iceland will gain most; Russia may be one of the main holders of stranded geopolitical assets; China and the USA will lose more geopolitically than foreseen by other analyses. The index also indicates a lack of emphasis in parts of the literature on space for renewable energy infrastructure and on domestically sourced coal for the current strength of countries such as China and the United States.
AVLYST: Frukostseminar: Europa i 2020 sett frå Finland
På grunn av uventa hendingar er dette seminaret dessverre avlyst.
The Military Threat to Europe
Foredraget gav en vurdering av Russlands militære vilje og kapasitet i dag, gitt nye doktriner og våpensystemer.
Radikalisering bak murane: Erfaringar og utfordringar frå Noreg og Nederland
Korleis kan ein forhindre at terrordømde innsette rekrutterer bak murane?
Frukostseminar: Korleis ser Kina på verdsøkonomien?
Vi høyrer mykje om bremsa økonomisk vekst for Kina og handelskrigen med USA. Korleis vurderer kinesiske økonomiforskarar situasjonen og kva betyr det for andre land og Noreg?
Teoriseminar: «Tradisjonelle» institusjonar og statsbygging i Tsjetsjenia og Ingusjetia
Ekaterina Sokirianskaia presenterer bokprosjektet sitt om situasjonen i Nord-Kaukasus.
Stater og transnasjonale motstandsnettverk: Irans mobilisering av irakiske sjiamilitser etter 1979
Den islamske republikken Iran har bygd et transnasjonalt nettverk av sjiamilitser siden 1979, ofte referert til som dens asymmetriske krigføringsstyrke og ‘strategiske dybde’. Mens det er velkjent at Iran har mobilisert disse aktørene for å styrke sin regionale posisjon, har hvordan den har gjort det blitt viet lite vitenskapelig oppmerksomhet. Denne artikkelen forsøker derfor å forklare dette fenomenet ved å undersøke hvordan Iran har mobilisert irakiske sjiamilitser siden 1979. De utvalgte analyseenhetene representerer de mest innflytelsesrike sjiamilitsene med tilknytning til Iran i Irak i dag: Badr Organisation, Asa’ib Ahl al-Haq og Kata’ib Hizbullah. Selv om variasjon eksisterer mellom dem, er alle del av et transnasjonalt nettverk som har hjulpet Iran med å delta i skjult og/eller indirekte konfliktintervensjon i Midtøsten i flere tiår. Den komparative casestudien har blitt benyttet som forskningsdesign, med prosessporing og semi-strukturerte intervjuer som metode for datainnsamling. Den empiriske analysen har blitt rettledet av et teoretisk rammeverk som har forsøkt å bygge en bro mellom contentious politics og eksisterende litteratur om dynamikken mellom stater og væpnede opprørere. De empiriske funnene antyder at Iran har opptrådt som en sekterisk entreprenør som på pragmatisk vis har kombinert sine materielle og ikke-materielle ressurser for å mobilisere likesinnede militser til å delta i kollektiv vold og fremme felles krav.