Publikasjoner
DEBATT: Krigen i Ukraina og hvordan den endrer Europa
Panelsamtale om krigen i Ukraina arrangert av Europabevegelsen i Norge PANELDELTAKERE: * Eivind Vad Petersson (Ap), statssekretær for utenriksminister Anniken Huitfeldt. * Pernille Rieker, forsker i europeisk integrasjon (EU) og europeisk utenriks- og sikkerhetspolitikk, NUPI. * Heidi Nordby Lunde, leder i Europabevegelsen. * Julie Wilhelmsen, seniorforsker i russisk utenriks- og sikkerhetspolitikk, NUPI.
Russian Certainty of NATO Hostility: Repercussions in the Arctic
Hvordan oppstår og eskalerer et sikkerhetsdilemma mellom parter som antas ikke å nære fiendtlige intensjoner overfor hverandre? Denne artikkelen undersøker russisk offisiell retorikk om NATO in Europa siden 2014 og hvordan denne påvirker samhandlingen i Arktis. Vi undersøker også hvordan Russland fremstiller NATOs intensjoner og handlinger innenfor det de omtaler som en krigstilstand og identifiserer effekten av disse fremstillingene for forholdet mellom Russland og NATO. Vi argumenterer for at Russlands egen retorikk bidrar til å erstatte usikkerhet rundt NATOs hensikter med en overbevisning om at NATO er fiendtlig. Selv om Russland fremdeles fremstiller Arktis som en unik region for samarbeid, kan det bli lite rom for samarbeidslinjen når Russland møter NATO i Nord. Vi fremhever kraften i løpende politisk retorikk og viser hvordan den kan skape en skarp konflikt mellom parter som ikke nødvendigvis søker konflikt. Vi foreslår også at det å moderere politisk retorikk kan bidra til å dempe konflikt.
The Legitimacy Crisis: An Introduction
Denne delen undersøker hvordan krisen om demokratisk legitimitet former utsiktene for videre integrering. Alle forfatterne finner bevis for at EU har «rotet igjennom» som svar på legitimitetskrisen. Raube og Costa Reis viser hvordan Kommisjonen og Europaparlamentet tok trinnvise skritt for å starte overtredelsessak mot Ungarn og Polen som svar på brudd på rettsstaten fra folkevalgte populistiske regjeringer, men partiskhet undergravde EUs reaksjon. Holst og Molander diskuterer de demokratiske fallgruvene ved teknokratisk beslutningstaking som svar på krise og beskriver hvilke typer reformer som trengs for å øke ansvarlighet og deltakelse fra borgere som ikke er eksperter i politikk. De Wilde undersøker Eurobarometer-målingene etter nylige kriser som rammer EU og vurderer de lang- og kortsiktige effektene av krisen på offentlig tillit til EU-institusjoner.
Finlandisering og mulig finsk Nato-medlemskap
Radio intervju om finsk og svensk debatt om NATO-medlemskap. Hvordan påvirker Ukraina-krigen det sikkerhetspolitiske ordskiftet i de nordiske landene?
Brexit: An Introduction
Denne delen undersøker konsekvensene av Storbritannias beslutning om å forlate EU. Selv om kapitler erkjenner at det meste vil avhenge av resultatet av forhandlingene mellom Storbritannia og EU, da Brexit vil være et uforutsigbart tilfelle av differensiert desintegrasjon. Denne delen tilbyr bidrag som tar sikte på å stimulere debatten om hvordan Brexit kan forstås og analyseres. Vil Brexit føre til sammenbrudd, på vei fremover eller bare kontinuerlig forvirring? Saken om Brexit fungerer som et forskningslaboratorium der vi kan teste eksisterende teorier om europeisk integrasjon. Er de i stand til å forklare desintegrasjonsmønstre på lik linje med integrasjon, eller trenger vi nye teoretiske og konseptuelle verktøykasser for å forklare europeisk integrasjon i revers.
Theoretical Approaches to Crisis: An Introduction
Dette kapittelet oppsummerer hovedargumentene i denne delen av håndboken. De ni kapitlene diskuterer essensielle tilnærminger til EU-integrering og internasjonale relasjoner og hvordan de studerer, forstår og forklarer krisens antatte innvirkning på EU: Liberal mellomstatlighet, klassisk realisme, nyrealisme, nyfunksjonalisme, institusjonalisme, organisasjonsteori, spaltningsteori, sosialkonstruktivisme , og Deliberativ teori. For dette formålet angir hvert kapittel teoriens grunnleggende antakelser før følgende spørsmål tas opp: (1) Hvordan forventer hvert teoretisk perspektiv at kriser vil påvirke EUs institusjoner og politikk? Hva er årsaksmekanismene for å forklare kontinuitet eller endring i offentlig politikk og styrende institusjoner? (2) I hvilken grad har perspektivet så langt vært i stand til å forklare endring eller kontinuitet i EU i møte med krise?
The Financial Crisis: An Introduction
Denne delen diskuterer opprinnelsen til krisen i eurosonen i den europeiske monetære unionen før den diskuterer ulike dimensjoner av hvordan eurosonen taklet, dens innvirkning på integrasjon og krisens implikasjoner for EUs fremtid. Mens forfatterne alle viser at EUs svar på finanskrisen reflekterte scenariet som «roter gjennom», har de forskjellige perspektiver på fremtiden til integrering etter krisen. Rosén og Olsen påpeker at innstramningspolitikken som ble iverksatt etter krise, resulterte i kollektive protestbevegelser over hele Europa. Tranøy og Stenstad fremhever svikten i finanssektorreformer for å tilbakestille den sosiale rollen til finans på en mer rettferdig måte. Caporaso analyserer de utilsiktede konsekvensene av differensiert integrasjon under krise ved å utforske virkningen av krisen i eurosonen på Brexit og migrasjonskrisen.
European Union Crisis: An Introduction
Hva er virkningen av krise på EU-integreringen? Dette kapittelet pakker ut krisebegrepet og måter å konseptualisere det på. Vi skisserer tre konseptuelle scenarier om EUs antatte respons på krise og bruker dem deretter i alle kapitler av bindet. Kapittelet oppsummerer de viktigste funnene fra ulike deler av håndboken om virkningen av kriser på EUs politikk og institusjoner, samt anvendeligheten av eksisterende teorier. Volumet finner samlet sett at EU har vært overraskende motstandsdyktig i møte med kriser på grunn av sin evne til å tilpasse seg og absorbere, og om nødvendig endre, som svar på kriser. Kapittelet diskuterer også EUs svar på demokratiske utfordringer og deres bredere implikasjoner for vår bredere forståelse av EUs politikk.
EU–US Relations in Times of Crises
I lys av de mange krisene denne boken diskuterer har observatører og forskere begynt å stille spørsmål ved styrken i det transatlantiske forholdet og hva en eventuell svekkelse vil bety for den liberale verdensordenen. Dette kapittelet tar for seg denne problemstillingen. Hvordan har kriser som Ukraina krisen i 2014, Brexit og en endret amerikansk utenrikspolitikk særlig under Trump påvirket forholdet mellom EU og USA? Og hvordan har et eventuelt endret transatlantisk forhold påvirket EUs utenrikspolitikk? For å svare på dette diskuterer vi først hvordan geopolitiske endringer og kriser har ført til en endring av transatlantiske relasioner. Deretter diskuterer vi hvordan et endret og på flere områder svakere transatlantisk forhold har påvirket EUs utenrikspolitiske samarbeid. Funnene våre tyder på at EUs samarbeid styrkes når EU står overfor kriser,, også på det utenrikspolitiske området.
How War Becomes Acceptable: Russian re-phrasing of Chechnya
Denne avhandlingen undersøker hvordan vold mot et gitt territorium eller gruppe mennesker blir akseptabelt for ledere og deres offentlighet. Noen kriger startes motvillig, og støtten avtar når de høye menneskelige kostnadene avsløres. Andre blir imidlertid utført med en følelse av at det haster og rettferdighet. Den brutale volden som brukes fremstår ikke bare som akseptabel, men til og med nødvendig. Den andre postsovjetiske krigen som ble lansert mot Tsjetsjenia i 1999 var en slik krig. I denne avhandlingen utforsker jeg re-definisjonen av "Tsjetsjenia" fra 1996 til 2001. Den offisielle fortellingen som fremstilte Tsjetsjenia som en potensiell partner i mellomkrigsårene ble erstattet av en som representerte Tsjetsjenia som en eksistensiell terrortrussel fra 1999 og fremover. Denne verdipapiriseringen av det tsjetsjenske spørsmålet omfattet en re-tegning av grensene mellom "Tsjetsjenia" og "Russland" i russisk diskurs som tjente til å legitimere den stadig mer voldelige praksisen mot Tsjetsjenia og tsjetsjenere. Oppgaven benytter og utvikler en poststrukturalistisk versjon av verdipapiriseringsteori. Denne tilnærmingen vektlegger verdipapirisering som en intersubjektiv og pågående legitimeringsprosess, ikke som en instans eller et øyeblikk. Den sosiale konstruksjonen av Tsjetsjenia og tsjetsjenere som "terrorist" blir konseptualisert som en kollektiv bestrebelse. Ikke bare uttalelser fra den russiske ledelsen, men også historiske representasjoner så vel som de fra den bredere politiske eliten, journalister og eksperter bidro til denne grove kategoriseringen. I det siste kapittelet undersøker oppgaven hvordan denne språklige kategoriseringen materialiserte seg i den brutale praksisen som ble brukt under den andre tsjetsjenske krigen.