Publikasjoner
Grenseløs kamp mot korona
En gjennomgang av internasjonalt samarbeid knyttet til Covid-19 i en tidelig fase av pandemien. Del av NUPIs "Hvor hender det?" serie.
Kinesisk digi-tek fra fri galopp til båndtvang
Kronikk om endringer i reguleringen av kinesisk digital teknologi
Kina sikter mot toppen
En gjennomgang av Kinas nye femårsplan. Del av NUPIs "Hvor hender det?" serie.
The Ukraine war and the NATO responses in the Baltic and the High North regions
24. mars møttes NATOs regjeringssjefer i Brussel. for å diskutere krigen i Ukraina. Seniorforsker Karsten Friis snakker i denne podkasten, som er spilt inn et par dager før møtet, med NATO-general General Jörg Vollmer (Commander of Allied Joint Force Command Brunssum) og generalløytnant Yngve Odlo (sjef for Forsvarets operative hovedkvarter) om utfordringene Russland representerer i Baltikum og Nordområdene, og hvordan NATO og Norge best kan svare.
Digitalisering og internasjonal politikk
Hvilke sikkerhetspolitiske valg og dilemmaer representerer den nye digitale hverdagen for Norge og resten av verden? Kampen for å påvirke hvordan internett skal fungere er godt i gang. Utbyggingen av 5G-nettverk har blitt en global dragkamp der land presser hverandre til å velge bort bestemte leverandører, og private selskaper i den digitale sektoren får stadig større økonomisk og politisk makt. Internasjonale aktører som FN og NATO strever med å finne sin plass i det nye landskapet. I FN pågår det en intens strid om hvilke internasjonale normer som skal gjelde i det digitale rom, og NATO har definert cyber som et eget domene på linje med land, luft og sjø. Alt dette tilsier at digitalisering vil være med på å definere internasjonale konfliktlinjer i lang tid fremover. Men hvordan? I denne boken samler Håkon Bergsjø og Karsten Friis ulike perspektiver fra ledende fagmiljøer på hvordan digitalisering påvirker internasjonal politikk og konfliktdynamikk.
Climate, Peace and Security Fact Sheet: South Sudan
Uforutsigbare årlige variasjoner i ekstreme værhendelser, som flom og tørke, påvirker landbruksavhengige lokalsamfunn og pastoralistiske mobilitetsmønstre. Slike endringer kan forsterke risikoen for spenninger mellom gjetere og bønder, ofte i forbindelse med jord, beite og vann. Transhumance, inkludert migrasjon over landegrenser fra Sudan gjennom Øvre Nilen Greater Upper Nile, forverrer spredningen av veterinærsykdommer og bidrar til ødeleggelse av miljøet og konkurranse om knappe ressurser. Kvinner og jenter fortsetter å bære byrden av de negative konsekvensene av klimaendringer; Kvinneledede husstander er spesielt utsatt. Klimarelaterte husdyrtap forsterket av allerede eksisterende rivalisering øker risikoen for storfeangrep, noe som kan utløse gjengjeldelse, konflikt i lokalsamfunnet, fordrivelse, forsterket rivalisering mellom lokalsamfunn og dannelse av væpnede grupper.
Responsen på Ukraina-krigen viser en ny fellesnordisk linje i sikkerhetspolitikken
Under den kalde krigen snakket forskere om en «nordisk balanse» i sikkerhetspolitikken. Den nordiske balansen fra den kalde krigen finnes ikke lenger. Isteden er de nordiske landenes sikkerhetspolitikk – både i ordskifte og i praksis – langt likere enn før. Ennå er det for tidlig å si om krigen i Ukraina vil bidra til å samle de nordiske landene innenfor Natos rammer. Likevel: Russlands handlinger i Ukraina har satt sterke krefter og følelser i sving. De lange linjene i de nordiske landenes sikkerhetspolitikk er i spill.
Kina balanserer i bomberegnet
Invasjonen av Ukraina stiller Kina overfor dilemmaer de hadde håpet å unngå. Det kan føre til at Kina demper sin viktige økonomiske støtte til Putin.
Not so unique after all? Urgency and norms in EU foreign and security policy
EUs globale strategi setter «prinsipiell pragmatisme» i kjernen av EUs utenriks- og sikkerhetspolitikk. Dette har også blitt fremmet for å fjerne gapet mellom prat og handling. Likevel har konseptet blitt mye kritisert og tolket som borte fra å gjøre unionens "organiserte hykleri" mindre iøynefallende. Ved å utforske sentrale EUs utenriks- og sikkerhetspolitiske strategier og politikk implementert det siste tiåret, antyder denne artikkelen at et visst mønster for når EU handler normativt og når det handler strategisk kan identifiseres. Mens den overordnede ambisjonen fortsatt er å fremme en mer normativ politikk, også når det kommer til en betydelig økonomisk kostnad, er det en grense for hvordan den er villig til å gå. Bevis tyder på at når EU står overfor en situasjon som oppfattes som presserende, blir EU mer utsatt for å implementere politikk som er i strid med EUs egne prinsipper.
The Migration Crisis: An Introduction
I 2015 slet EU og dets medlemsland med å koordinere, kommunisere og samarbeide om migrasjonskrisen som kapitlene i denne delen viser. Schilde og Wallace Goodman påpeker at mens grensesikkerhet inneholder eksempler på dypere integrering, har asylforvaltningspolitikken fulgt scenariene med å bryte sammen og rote gjennom. Alle forfatterne fremhever Dublin-konvensjonen som spesielt dårlig utformet og baner dermed vei for flyktningkrisen. Bosilca finner bevis for å bryte sammen i tillegg til minimale reformer av grensesikkerhetspolitikken som utgjør forvirring. Crawford argumenterer for at migrasjonskrisen gir bevis både på å rote gjennom og på vei fremover og er dermed mer optimistisk enn enten Schilde og Wallace Goodman eller Bosilca om utsiktene for EU-integrasjon på dette politikkområdet.