Publikasjoner
PODKAST: Slik påvirker Ukraina-krigen europeisk sikkerhetspolitikk
Pernille Rieker gjester i FFI podkasten "Ugradert" "Russlands invasjon av Ukraina markerte et skille i europeisk historie. I denne episoden av Ugradert snakker vi med sjefsforsker ved FFI, Bjørn Olav Knutsen, og forsker ved Norsk utenrikspolitisk institutt (Nupi) Pernille Rieker."
A Comparative Study Of Older One-Dimensional UN Peace Operations: Is the Future of UN Peacekeeping its Past?
Over the last few decades, the focus has been on the UN’s large multidimensional peacekeeping missions in Africa. However, half of the UN’s current peacekeeping missions are small observation-type operations that were first established during the Cold War in places like Cyprus, the Golan and Lebanon. This report asks if this type of smaller and less intrusive mission will become more prominent again as we enter a new period of great power rivalry and turbulence. These observation-type operations have been useful for preventing escalation by monitoring ceasefire lines or buffer-zones, but they are not suited for peacemaking and need to be complimented with envoys and diplomats that work to resolve the larger political issues along with members of the Security Council and host nations. The report recommends that peace operations (consisting of a variety of options for a diversity of needs and contexts) should be at the core of the “New Agenda for Peace”, envisaged by António Guterres to be presented at the General Assembly by September 2023. If a new era of great power rivalry requires the UN to once again adapt UN peacekeeping, then its experience through observation and monitoring operations, will provide it with a rich resource of options and models to choose from.
Når oppdrettslaksen utkonkurrerer norske demokratiske verdier
Norsk tilgang til det kinesiske laksemarkedet gikk på bekostning av demokratiske verdier hvor kinesiske studenter tilsynelatende ble tvunget av et statsapparat til å sikre medaljer i vintersport de ikke hadde kjennskap til.
Kronikk: Fem nordiske land ser USA nå som sikkerhetsgarantist
Bare hvis Finland og Sverige blir medlemmer av Nato, vil hele Norden være en del av et helhetlig og robust regime for avskrekking, skriver Per Erik Solli og Øystein Solvang i denne kronikken.
Hvem skal "eie" Afrika?
Plikt til å hjelpe NATO med å forsvare Europa og samtidig demre opp for Kina i Stillehavsregionen setter USA i en sikkerhetspolitisk spagat. Det er ikke kapasitet for å ivareta innflytelse i Afrika, og dette vakuumet utnyttes av Kina og Russland.
Krig i Europa – Hva skjer med Nordens forsvars- og sikkerhetspolitikk?
Hvilken diagnose kan vi sette på Norden? Og hvordan ser bildet ut nå som Russland har invadert Ukraina? Det er temaet for denne episoden av Utenrikshospitalet, NUPIs podcast om utenrikspolitikk. Blir krigen i Ukraina et vendepunkt for sikkerhets- og forsvarspolitikken i Norden? Er det sannsynlig at Finland og Sverige vil søke seg til NATO nå?
Chinese politics under Xi Jinping
Kronikk om endringer i den kinesiske grunnloven, som fjerner tidsbegrensningen knyttet til presidentembetet, og muligheten for at Xi Jinping blir sittende lenger.
Kina balanserer på en tynn line
Kronikk om Kinas balansegang knyttet til krigen i Ukraina.
Norge som mål for utenlandske investeringer: Trender og forklaringer
Utenlandske investeringer er en viktig del av økonomien i mange land. Det gjelder også Norge, hvor utenlandskontrollerte foretak sysselsetter 21 prosent av arbeidstakerne i privat næringsliv. Samtidig vet vi at strømmene av investeringer internasjonalt er i endring, med vekst i aktiviteten fra stater som tidligere har investert lite utenlands. Det gjelder spesielt Kina, men også India, Russland og noen andre ikke-tradisjonelle investorland. I denne artikkelen studerer vi hvordan Norges posisjon som destinasjon for investeringer endrer seg. Vi diskuterer utviklingen i lys av etablerte teorier innen samfunnsøkonomi og statsvitenskap.
Self-defence Militias and State Sponsorship in Burkina Faso
Sammendrag: Sidan 2015-16 har Burkina Faso vore i konflikt med jihadistiske opprørsgrupper som er aktive over Sahel i Vest-Afrika. Etter kvart som konflikten eskalerte i fleire områdar av landet, blei bruken av væpna sjølforsvarsmilitsar i Burkina Faso svært utbreidd og aktivt sponsa av staten, noko som førte til bekymring for militsar sitt potensial til å forverre konflikten. Hovudårsakene er at sjølvforsvarsmilitsar kan forverre gjensidig mistillit, spenning og vald mellom ulike samfunnsgrupper, mens bruken og statleg sponsing av militsar utsett sivilbefolkninga for represaliar frå opprørarane som oppfattar dei som ein trussel. Resultatet er at den førre presidenten, Roch Marc Kaboré, kan ha gjort meir skade enn nytte ved å opprette sjøvforsvarsmilitsar under det juridiske rammeverket til «Volunteers for the Defense of the Homeland» (VDP) vedtatt einstemmig av Burkina Fasos parlament i januar 2020.