Publikasjoner
How to design EU-level contingency plans for gas shortages? Evidence from behavioural economics, policy research and past experience
I denne rapporten legger vi frem forslag til EU for å forberede seg på mulige kutt i gassforsyningen fra Russland i forbindelse med krigen i Ukraina. Slike kutt vil føre til fysisk mangel på gass og dermed potensielt behov for å begrense forbruket og i verste fall rasjonering av gass. Vi trekker på historiske eksempler på styring av etterspørsel og forbruk, fra energi og andre politikkområder, og foreslår tiltak som kan tas for å utforme en akseptabel og effektiv gasspareordning.
Interpreting cyber-energy-security events: experts, social imaginaries, and policy discourses around the 2016 Ukraine blackout
Vi analyserer ekspertdebatten rundt et cyberangrep i 2016 som forårsaket strømbrudd i Ukraina. To ekspertrapporter var avgjørende for å interprete denne hendelsen, og det er flere konkurrerende narrativer om cybersikkerhet der hendelsen spiller ulike roller. Vi viser at de mest apokalyptiske narrativene ble mer fremtredende og peker på makten som utøves av private selskaper og eksperter på dette feltet.
The European Union's CBAM as a de facto Climate Club: The Governance Challenges
EU-kommisjonen har varslet vidtrekkende reformer for å få fart på reduksjonen av klimagassutslipp. Blant forslagene som utgjør den ‘grønne giv’ er vedtakelsen av en ‘klimaavgift’ - Carbon Border Adjustment Mechanism (CBAM). I praksis vil imidlertid CBAM ikke bare fungere som et skjold for det europeiske kvotehandelssystemet (ETS), men også oppmuntre andre land til å implementere kompatible karbonprisordninger. Vi argumenterer for at EUs CBAM dermed de facto har er en klimaklubb, men de nåværende forslagene og debatten tar ikke for seg hvordan klubben vil bli styrt, og man trenger å adressere valg mellom å opprettholde kontroll over retningen og ambisjonene til klimapolitikk og CBAMs legitimitet.
Japan ruster opp
Japan kan få det tredje største forsvarsbudsjettet i verden, skriver Wrenn Yennie Lindgren og Per Erik Solli i denne DN-kronikken.
Can a ceasefire bring peace to Chad?
Chad's military council signed a ceasefire agreement with dozens of opposition factions. But does it mean anything since the country’s largest rebel group refused to sign on? We look at how the Doha deal can affect peace talks in the country later this month, and a promised presidential election. Dr Andrew E. Yaw Tchie reflects on whether the deal will lead to successful talks in August.
Will Chad's latest peace agreement hold?
Chad's Transitional Military Council has signed a peace deal aimed at ending decades of conflict. The agreement is the first step towards democratic elections and a new constitution. Although many political factions signed the deal, Chad's largest armed group Front for Change and Concord (FACT) walked out of negotiations when its demands were not met. The question then becomes whether the much-anticipated national dialogue will go ahead on August 20. So, how far off is stability and democracy in the Central African nation? Dr Andrew E. Yaw Tchie discusses the implications of the recent events for peace and security in neighbouring countries in the region.
Norges oljedilemma etter Glasgow: Et umoralsk argument for et raskt grønt skifte
Etter å ha gått seirende ut av «klimavalget 2021», står den rødgrønne regjeringen overfor oppgaven med å sikre Norges grønne omstilling. I den offentlige debatten står gjerne argumenter om global solidaritet og miljøhensyn fremst i begrunnelsene for nødvendigheten av en grønn omstilling, mens motstandere av et raskt skifte fokuserer på de negative økonomiske konsekvensene de mener et raskt skifte vil få for Norge. Denne artikkelen søker å nyansere dette bildet, og argumenterer for et bredere kost-nytte-perspektiv som også tar høyde for diplomatiske kostnader ved å fortsette med oljeleting, samt de økonomiske konsekvensene av en treg omstilling. Selv om man holder konsekvensene av klimaendringene helt utenfor vurderingen, argumenterer vi for at usikkerheten rundt fremtidig oljepris og omdømmerisikoen Norge løper ved å fortsette å basere økonomien på ikke-fornybare energikilder, burde være gode argumenter for å revurdere Norges oljepolitikk.
Mapping The Emerging Strategic Stability And Arms Control Landscape
Den globale atomordenen er i endring, og dette vil få innvirkning på strategisk stabilitet og rustningskontroll. Endringene blir drevet frem av teknologiske, geopolitiske og normative krefter. Teknologisk endring og innovasjon legger til rette for nye typer strategiske våpen og strategiske oppdrag. Disse har potensial til å utfordre etablerte forestillinger om avskrekking og øke risiko knyttet til kjernevåpen. Et multipolart system med flere atommakter er i fremvekst. Samtidig vokser «atomnasjonalismen» og en mer aggressiv kjernevåpenretorikk er tilbake. Disse utviklingene utfordrer tradisjonelle maktbalanser, rustningskontroll og kjernefysisk stabilitet basert på tilbakeholdenhet. Alt dette skjer innenfor et splittet globalt atommiljø preget på den ene siden av normative utfordringer til den etablerte atomordenen og økende etterspørsel etter kjernekraft, og på den andre siden av å tilegne kjernevåpen økt politisk betydning. Samlet sett indikerer dette at vi er på vei mot en ny «atomalder» hvor vi må tenke nytt om reglene knyttet til kjernevåpen og hvordan vi forhindrer bruk av kjernevåpen.
Tshisekedi hopeful that the Luanda summit will lead to a de-escalation of violence
Following the talks in Luanda, Democratic Republic of Congo's President Felix Tshisekedi expressed hope that the summit would lead to a de-escalation of violence, between his country and Rwanda. Preventive Terrorism Consultant and President of the Africa Security Forum Temitope Olodo, and Senior Researcher at the Norwegian Institute of International Affairs, Dr Andrew E. Yaw Tchie, weigh in on the development.
Russkii as the New Rossiiskii? Nation-Building in Russia After 1991
Russiske myndigheters forsøk på nasjonsbygging etter 1991 har blitt revet mellom konkurrerende tolkninger av nasjonal identitet. Mens de øvrige tidligere sovjetrepublikkene valgte nasjonsbygging sentrert rundt titulærnasjonen, ble den russiske tilnærmingen formet av det faktum at RSFSR ikke hadde vært definert som et nasjonalt hjemland, men som en multietnisk føderasjon. Dette, kombinert med Russlands definisjon som den juridiske etterfølgeren til Sovjetunionen, noe som antyder kontinuitet og sammenhengende statstradisjon, har muliggjort en rekke rivaliserende forståelser av hvordan man definerer «nasjonen». Med utgangspunkt i offisiell nasjonsbygging undersøker artikkelen hvordan Kreml, mot et bakteppe av skiftende politiske kontekster, strukturelle begrensninger og holdninger i befolkningen, gradvis har revidert sin forståelse av hva som utgjør den «russiske nasjonen». Fire modeller for post-sovjetisk russisk nasjonsbygging identifiseres – den etniske, den multinasjonale, den borgerlige og den imperiale. Over tid har det skjedd en tyngdeforskyvning mellom disse. Artikkelen konkluderer med at enkelte har hevdet at det har skjedd en «etnonasjonalistisk vending» etter 2014, bruker Kreml fortsatt nasjonalisme instrumentelt: Nasjonal identitet har utvilsomt blitt mer russisk-sentrert, men samtidig anvender Kreml en uklar definisjon av russiskhet som bidrar til å viske ut grensene mellom «nasjon» og «sivilisasjon».