Publikasjoner
How the process of transitions shapes the politics of decarbonization: Tracing policy feedback effects across phases of the energy transition
Policy feedback has been applied as a theoretical concept in exploring the political dynamics of domestic energy transitions. However, theory-oriented work is needed to apply the concept to studies of technological change processes. This article explores two technology feedback effects – technology maturity and socio-technical fit – that add external pressure for policy adaption. These are theorized as enabling a correction mechanism through learning that can partly counter positive policy feedback effects. Thus, the co-evolution process between renewable energy policy instruments and technologies is conceptualized as involving increasing return processes leading to sticky policies, balanced by correction mechanisms that support a more plastic view on policies. This argument is explored through a longitudinal case study of the co-evolution of policy instruments and solar photovoltaics in California.
Ban or Regulate? A Critical Juncture in New York’s Fossil Fuel Regulation
In this chapter I examine the political process leading up to the ban on hydraulic fracturing in New York State. I identify the early phase ending with the governor’s decision to update the state’s environmental review guidelines for permitting in 2008 as a critical juncture. In retrospect this was a near miss for the oil and gas industry. The decision changed the rules of the game to one where the opposition to hydraulic fracturing defended status quo and gave grassroot organisations time to mobilize. The case illustrates that political feasibility of restrictive supply-side climate policies, such as banning fossil fuel production, is not something we can defined with a predefined set of variables. Instead political feasibility is created through the political process. Furthermore, I note an increasing use of supply-side policy measures since the ban. This suggests that the decision to ban hydraulic fracturing also marks an acceleration of the state’s transition towards a low-carbon energy economy.
Energy Transition and Social Movements: The Rise of a Community Choice Movement in California
This chapter examines the rise of a community choice movement in California. Here local governments launch community choice aggregation programs, one after the other, that promise higher renewable energy content than the existing investor-owned utilities. I view the movement as an expression of local climate interests fused with anti-utility resentment, and use the three lenses from social movement theory—political opportunities, mobilizing structures and framing processes—to analyze the emergence and development of the movement. This bottom-up process unfolds in a state that has some of the most ambitious climate policies and renewable energy goals in the US. The effectiveness of the community choice model as a climate policy tool is contested. However, the movement’s aim is not only to decarbonize the electricity system but to build an electricity system that utilizes more local renewable energy resources.
Norges klimaomdømme på Twitter
I denne artikkelen undersøker vi om olje- og gassproduksjonen har negativ innvirkning på Norges klimaomdømme. Dette gjør vi ved å kartlegge meldinger som ble lagt ut på Twitter i forbindelse med det 26. klimatoppmøtet (COP 26) i Glasgow. For å sette Norges omdømme i perspektiv, sammenlikner vi Twitter-meldingene om Norge og Sverige. Studien viser at det er liten forskjell mellom meldingene som omhandler Norge og Sverige når det gjelder negative holdninger. Vi finner imidlertid to trekk som er av interesse for forståelsen av Norges omdømme. For det første er meldingene tematisk ulike: De dominerende temaene i meldingene som nevner Sverige handler om å fremme overgangen til grønn energi og klimaaktivisme, mens de dominerende temaene i meldingene om Norge i hovedsak handler om klimafinansiering og behovet for utfasing av produksjon av fossilt brensel. For det andre er de negative meldingene om Sverige av mer generell karakter, knyttet til kritikk av alle lands manglende omstilling, mens de negative meldingene om Norge er spesifikk, knyttet til olje- og gassproduksjon.
“Victims of Democracy” or “Enemies at the Gates”? Russian Discourses on the European “Refugee Crisis”
Hvordan ble den såkalte europeiske «flyktningkrisen» omtalt av russiske eliter? Moen-Larsen undersøker i denne artikkelen intervjuartikler og kronikker publisert i tre russiske riksdekkende aviser i 2015 – «flyktningkrisens år». Hun finner at omtalen av «flyktningkrisen» i Europa veksler mellom fremstillingen av flyktninger som en stor og «truende bølge» som vil knuse EU, og som «ofre for vestlig intervensjon og påtvungne demokratiseringsprosesser» i Midtøsten og Nord-Afrika. Russlands bidrag til å løse «flyktningkrisen» er, ifølge myndighetsvennlige stemmer, ved å bringe fred gjennom en militær intervensjon i Syria. Generelt blir «flyktningkrisen» beskrevet som Europas problem, og mottak av flyktninger fra Midtøsten og Nord-Afrika i Russland blir ikke diskutert.
The Economics of Strategic Stability in US-China relations
The economic aspects of strategic stability tend to come second place in the study of US-China relations. For good reason, scholars have focussed on the military aspects of strategic stability, including the role of emerging technology and cyber capabilities, in this most important geopolitical relationship. Yet, considering the ongoing War on Ukraine, as well as tensions over Taiwan, it is worthwhile considering the effect coercive economic tools such as tariffs, sanctions and embargoes, can have on wider strategic stability.
Contemporary Nuclear Dynamics in Southern Asia: Many Challenges, Few Possibilities
In this Policy Brief, Dr Manpreet Sethi, Distinguished Fellow at the Centre for Air Power Studies, New Delhi, assesses the increasingly dangerous security situation among Southern Asia’s three nuclear weapons powers: China, India, and Pakistan. She proposes several concrete policy steps that, if taken, will greatly reduce the risk of an inadvertent nuclear exchange.
Should UN peacekeepers remain in Africa?
Afrika har hatt flere fredsbevarende FN-oppdrag enn noen annen region i verden. I dag er mer enn femti tusen soldater utplassert med FN-operasjoner på kontinentet. Til tross for dette fortsetter volden fortsatt i flere områder og noen steder uttrykker folk sinne over FNs fortsatte tilstedeværelse. Bare forrige måned brøt det ut anti-FN-protester i Goma og Butembo, øst i Den demokratiske republikken Kongo, da innbyggerne anklaget FN for ikke å begrense vold fra væpnede grupper. Mens de var i Mali, ble FNs tropperotasjoner suspendert i en måned etter at regjeringen arresterte 49 soldater fra Elfenbenskysten, og sa at de hadde ankommet landet uten tillatelse. Elfenbenskysten sa at soldatene var en del av FNs fredsbevarende oppdrag i Mali. Så, hva er fremtiden for FNs fredsbevaring i Afrika? Vert: Alan Kasujja (@kasujja) Gjester: Dr. Cedric de Coning, forskningsprofessor ved Norsk utenrikspolitisk institutt og seniorrådgiver ved African Centre for the Constructive Resolution of Disputes og Dr. Yvan Yenda Ilunga, assisterende professor i politisk Vitenskap og internasjonale relasjoner ved Salve Regina University.
China’s coercive diplomacy: Why it’s on the rise and what it means for Scandinavia
Amid a wider deterioration of relations between China and the West since around 2018, the Chinese government has stepped up its use of economic coercion and other types of non-military coercive measures, targeting Western countries that challenge its core interests. The observed change is distinctive in both quantitative and qualitative terms as the Chinese authorities have not only employed coercive measures more frequently, but also across a wider set of policy objectives than previously. Using a revised dataset, the Brief offers new insights into these development trends, demonstrating how they are driven primarily by perceived violations of China’s expanding development interests. The Brief discusses the findings in the specific context of the Scandinavian countries which have also found themselves on the receiving end of China’s coercive diplomacy.
United clubs of Europe: Informal differentiation and the social ordering of intra-EU diplomacy
Denne artikkelen argumenterer for at den voksende faglitteraturen om ‘differensiert integrasjon’ i EU, har lagt for lite vekt på den uformelle, sosiale og minilaterale dynamikken som foregår mellom land. Analyser av slik differensiert integrasjon har i stor grad fokusert på tilslutning til formelle avtaler og regelverk og på beslutningsprosedyrer innenfor ulike saksområder. Selv om denne forskningen har gitt viktige innsikter, mangler innsikten om at integrasjon også handler om europeiske lands sosiale identifisering med identitetsbyggingsprosjektet EU, og med andre (grupper av) medlemsland. Artikkelen trekker veksler på faglitteratur som vektlegger (a) uformelle former for differensiert integrasjon, (b) sosiale differensieringspraksiser og (c) bi- og minilaterale samarbeidsmønstre i EU-diplomatiet. Deretter bruker artikkelen data fra European Council of Foreign Relations’ ‘EU Coalition Explorer’ (2020), for å illustrere hvorfor uformelt bi- og minilateralt diplomati er viktig for å forstå differensiert integrasjon i dagens EU.