Forsker
Mariana Llorens Zabala
Kontaktinfo og filer
Sammendrag
Mariana i er forsker på NUPI, og jobber med programmet Training for Peace, i Forskningsgruppen for fred, konflikt og utvikling.
Mariana fullførte mastergraden sin i Human Rights Law i 2018 ved School of Oriental and African Studies (SOAS) , London. Denne fokuserte på Law of Armed Conflic og lovlige ad-hoc-tiltak i konfliktløsning. Hun fullførte nylig ytterligere en mastergrad i Advanced Studies of Terrorism, med fokus på radikaliseringsprosesser i væpnet konflikt. I løpet av studiene, har hun gjort omfattende forskning på grupper som Al Shabab, Boko Haram og AQIM.
Tidligere har Mariana arbeidet direkte med ofre for væpnet konflikt ved St. Andrews Refugee Services (StARS) i Egypt, gjort forskningsarbeid for International Institute for Strategic Studies (IISS) i London og arbeidet ved Den spanske ambassade i Jordan. Hennes forskningsinteresser inkluderer AUs arbeid, fredsoperasjoner, ikke-statlige væpnede grupper, samt beskyttelse av sivile med geografisk fokus på Afrika sør for Sahara.
Ekspertise
Utdanning
2020-2022 MA i Advanced Studies of Terrorism
2017-2018 MA i Human Rights Law
2013-2016 BA i Politics and International Relations
Arbeidserfaring
2023 - Forsker, NUPI
2021 Vitenskapelig assistent, NUPI
2020 Protection and Resettlement Legal Advisor at St. Andrews Refugee Services
2019 Forsker, International Institute for Strategic Studies (IISS)
2017 Praktikant, Spanish Embassy in Amman
2017 Prosjektkoordinator, Acting for Change
Aktivitet
Filter
Tøm alle filtreConsolidating peace? The inner struggles of Sudan’s transition agreement
Bruken av overgangsavtaler for å løse konflikter mellom stater og ikke-statlige væpnede aktører på det afrikanske kontinentet ser ut til å være økende. Imidlertid har mange av disse overgangsavtalene en tendens til å være statiske og mislykkes i å adressere klager, årsaker til politisk uro og konflikt, eller å tilby bærekraftige veier mot demokrati. Med utgangspunkt i den sivilledede overgangsregjeringen i Sudan fra 11. april 2019 til 25. oktober 2021 (varigheten av overgangsavtalen) og et originalt datasett, argumenterer denne artikkelen for at politikken til overgangsregjeringen i Sudan, politisk retorikk og utfordringene med å implementere overgangsavtalens politikk ikke stemte overens med de politiske realitetene. Dette skyldtes hovedsakelig overgangsregjeringens manglende evne til å demontere eksisterende maktstrukturer under tidligere regime. Vi finner at overgangsregjeringen i Sudan unnlot å ta hensyn til veibetingelser fra tidligere regimer, noe som førte til at de ikke kunne gi folket i Sudan strategier som kunne hjelpe med å omgå eksisterende strukturer satt opp av tidligere regimer. Som et resultat fungerte overgangsregjeringens innsats som forsterkere av eksisterende interne kamper. Artikkelen argumenterer for behovet for bedre teknisk støtte og bestemmelser for å støtte innkommende overgangsregjeringer som forsøker å gå fra autokrati eller diktatur til demokrati under overgangsperioder.
Kvinner, fred og sikkerhet: Statusgjennomgang og dybdestudie av fredsprosesser i Colombia og Sør-Sudan
Ved å gjennomføre en statusgjennomgang og dybdestudie vil dette prosjektet gi en bedre forståelse av kvinners innflytelse i fredsprosesser og Norges bidrag til agendaen....
A quest to win the hearts and minds: Assessing the Effectiveness of the Multinational Joint Task Force
I januar 2015 autoriserte den afrikanske union Multinational Joint Task Force (MNJTF) som en regional sikkerhetsordning av Lake Chad Basin Commission (LCBC) for å håndtere trusselen fra Boko Haram (BH) i Lake Chad-regionen. Dens mandat inkluderer ansvaret for å sikre et trygt og sikkert miljø i områdene som er berørt av BH-opprøret, redusere voldelige angrep mot sivile, legge til rette for stabiliseringsprogrammer i Lake Chad regionen, tilrettelegge for humanitære operasjoner og gi bistand til berørte befolkninger. For å oppnå sitt mandat, gjennomfører MNJTF både kinetiske og ikke-kinetiske operasjoner. Mandatet har blitt fornyet årlig siden 2015, og i desember 2022 fornyet AU sitt mandat for ytterligere 12 måneder. Denne rapporten vurderer effektiviteten til MNJTF i å levere på sine tre mandatprioriteringer for å generere anbefalinger. Det er viktig å merke seg at AUs freds- og sikkerhetsråd (PSC) fornyet mandatet til MNJTF tidligere enn forventet, og som et resultat gir denne rapporten refleksjoner om hvordan man kan forbedre effektiviteten av oppdraget fremover.
Shifting from External Dependency: Remodelling the G5 Sahel Joint Force for the Future
Etter et tiår med kamp mot jihadistiske og voldelige ekstremistgrupper i Vest-Afrika, har Frankrike startet restruktureringen og flyttingen av sitt største utenlandske militæroppdrag i Sahel med en kunngjøring om tilbaketrekking av Operasjon Barkhane (den franske militære antiterrorintervensjonen) fra Mali. Utgangen i løpet av de kommende månedene kan bety et viktig skifte av vestlige militæroperasjoner i Mali og Sahel. Frankrikes utplassering i Sahel ble opprinnelig utløst av aktivitetene til tuareg-separatister i den nordlige delen av Mali. Islamske ekstremister nært knyttet til Al-Qaida utnyttet situasjonen, grep Nord-Mali og spredte aktivitetene deres sørover i 2012. Til tross for franske antiterroroperasjoner ble ustabiliteten verre, og islamister kontrollerte store deler av det nordlige og sentrale Mali, deler av Burkina Faso, og vestlige Niger. G5 Sahel Joint Force (G5S-JF) ble opprettet for å møte de daglige utfordringene med terrorisme og transnasjonal organisert kriminalitet blant de fem medlemslandene (Burkina Faso, Tsjad, Mali, Mauritania og Niger) . For en styrke støttet av tre FNs sikkerhetsråds resolusjoner 2359 (2017), 2391 (2017) og 2480 (2019); og med en styrke på 5600 soldater organisert rundt tre sektorer, har dens operasjonelle suksesser vært en blandet bagasje (ti felles grenseoperasjoner). Operasjon Barkhane sammen med European Union Training Mission Mali (EUTM), Capacity Building Mission i Mali (EUCAP Sahel Mali) og Niger (EUCAP Sahel Niger) og FNs flerdimensjonale integrerte stabiliseringsmisjon i Mali (MINUSMA), har forbedret den operative beredskapen og evnene til G5 Sahel gjennom veiledning, opplæring og finansiering av fellesstyrkeoperasjonene. I tillegg har disse eksterne operasjonene, spesielt Barkhane, støttet aktivitetene til G5S-JF ved å tilby etterretning, støtte logistikk og felles planlegging, gi luft- og luftstøtte og engasjere seg i medisinsk evakuering. Til tross for dette har Joint Force slitt med svak etterretning, mangler i utstyr, begrensede luftkapasiteter og mangel på rask respons, noe som alltid hindrer operasjonell effektivitet. Joint Force representerer et essensielt skritt mot å adressere ustabiliteten som påvirker Mali og det bredere Sahel, men foreløpig har G5S-JF ikke vært i stand til fullt ut å demonstrere sin effektivitet som styrke til tross for betydelig støtte fra giverland som Frankrike. Dessuten er det usikkert hvordan Malis tilbaketrekning fra Joint Force vil påvirke den overordnede strategien til G5S-JF og dens bærekraft fremover, spesielt gitt Malis nylige kunngjøring om å trekke seg fra G5 Sahel. Avgangen til Barkhane, sammen med Takuba og andre europeiske arrangementer fra Mali, reiser mange ubesvarte spørsmål om finansiering, operativ kapasitet og politisk samarbeid mellom de andre medlemslandene i Joint Force. Selv om Frankrike har gjentatt at de vil fortsette å støtte fredsbevarende styrker som tjener under MINUSMA; og maliske tropper som fortsetter å kjempe mot islamsk voldelig ekstremisme etter tilbaketrekningen av Barkhane, vil ikke responstiden på jihadistiske angrep og aktiviteter innenfor malisk territorium være den samme. Uten Barkhane vil G5S-JF kjempe for å beskytte sivile, evakuere soldater som trenger medisinsk hjelp, og støtte effektiv felles planlegging og koordinering av G5S-JF og etterretningsdeling - som har vært medvirkende til kampen mot jihadister. For å møte nye utfordringer, forbedre evnen til G5S-JF og opprettholde støtten, foreslår denne rapporten fire mulige alternativer som kan fylle gapet som følge av det nåværende sikkerhetsvakuumet som skapes etter den mulige tilbaketrekkingen av noen av de eksterne militærstyrkene fra Mali , og Mali selv fra G5S-JF. For å komme frem til disse foreslåtte alternativene, legges det vekt på regionale perspektiver, som trekker på afrikanske rammer og bruk av afrikanske ressurser, erfaring, evner og forståelse. Rapporten argumenterer for at dette vil tillate bedre eierskap og tettere nærhet til problemene, og sikre at internasjonale partnere ikke dikterer hvordan regionen og Den Afrikanske Unions (AU) medlemsland (MS) skal løse utfordringer.
Assessing the Effectiveness of the Multinational Joint Task Force
The overall assessment is that the MNJTF is, to a degree, effectively attaining its mandate priorities. As a result of the efforts of the MNJTF there is a decline in the number of terrorist attacks and fatalities in the region.
A quest to win the hearts and minds: Assessing the Effectiveness of the Multinational Joint Task Force
In January 2015, the African Union (AU) authorised the Multinational Joint Task Force (MNJTF) as a regional security arrangement of the Lake Chad Basin Commission (LCBC) to deal with the threat of Boko Haram (BH) in the Lake Chad region. Its mandate includes the responsibility of ensuring a safe and secure environment in the areas affected by the BH insurgency, reducing violent attacks against civilians, facilitating stabilisation programmes in the Lake Chad region, facilitating humanitarian operations and the provision of assistance to affected populations. To achieve its mandate, the MNJTF undertakes both kinetic and non-kinetic operations. Its mandate has been renewed yearly since 2015, and in December 2022, the AU renewed its mandate for another 12 months. This report assesses the effectiveness of the MNJTF in delivering on its three mandate priorities to generate recommendations for the enhancement of the MNJTF´s overall effectiveness.
The African Union’s Civilian Strategic Support Group
Since 2006, the African Union has played an active role in strengthening civilian engagement across its Peace Support Operations (PSOs) through the development of the Policy Framework for the Civilian Dimension of the African Standby Force in 2006 and the subsequent formation of the Civilian Strategic Support Group (CSSG) in 2015. This policy brief examines the development of the CSSG and its efforts to date, and offers an overview on how and why the civilian component should be further enhanced within future AU PSOs.
Shifting from External Dependency: Remodelling the G5 Sahel Joint Force for the Future
After a decade of battling jihadist and violent extremist groups in West Africa, France has initiated the restructuring and relocation of its largest overseas military mission in the Sahel with an announcement of the withdrawal of Operation Barkhane (the French military counterterrorism intervention) from Mali. The exit over the coming months may signify an important shift of western military operations in Mali and the Sahel. France’s deployment in the Sahel was initially triggered by the activities of Tuareg separatists in the northern part of Mali. Islamic extremists closely associated with Al-Qaeda took advantage of the situation, seizing north Mali and spreading their activities southwards in 2012. Despite French counterterrorism operations, instability worsened, and Islamists controlled vast swathes of northern and central Mali, parts of Burkina Faso, and western Niger. Over time, under the motivation of France, the G5 Sahel Joint Force (G5S-JF) was created to address the everyday challenges of terrorism and transnational organised crime among the five member states (Burkina Faso, Chad, Mali, Mauritania, and Niger). For a force supported by three United Nations Security Council Resolutions 2359 (2017), 2391 (2017) and 2480 (2019); and with a force strength of 5600 troops organised around three sectors,1 its operational successes have been a mixed bag (ten joint border operations). Operation Barkhane together with European Union Training Mission Mali (EUTM), the Capacity Building Mission in Mali (EUCAP Sahel Mali) and Niger (EUCAP Sahel Niger) and the United Nations Multidimensional Integrated Stabilization Mission in Mali (MINUSMA), has enhanced the operational readiness and capabilities of the G5 Sahel through mentoring, training, and funding of the joint-force operations. Additionally, these external operations, particularly Barkhane, have been supportive of the activities of G5S-JF by providing intelligence, supporting logistical and joint planning, providing aerial and air support, and engaging in medical evacuation. Notwithstanding, the Joint Force has been contending with weak intelligence, shortfalls in equipment, limited aerial capabilities and a lack of rapid response, which invariably hinders operational effectiveness. The Joint Force represents an essential step toward addressing the instability that affects Mali and the broader Sahel, but as of yet, the G5S-JF has been unable to fully demonstrate its effectiveness as a force despite significant support from donor countries such as France. Moreover, it is uncertain how Mali´s withdrawal from the Joint Force will impact on the overall strategy of the G5S-JF and its sustainability going forward, especially given Mali’s recent announcement of withdrawing from the G5 Sahel. The departure of Barkhane, together with Takuba and other European arrangements from Mali, raises many unanswered questions about the funding, operational capacity and political cooperation between the other member states of the Joint Force. Even though France has reiterated that it will continue to support peacekeepers serving under MINUSMA; and Malian troops continuing to battle Islamic violent extremism after the Barkhane withdrawal, the response time to jihadist attacks and activities inside Malian territory will not be the same. Without Barkhane, the G5S-JF will struggle to protect civilians, evacuate soldiers in need of medical attention, and support effective joint planning and coordination of G5S-JF and intelligence sharing —which has been instrumental in the fight against jihadist. To address emerging challenges, enhance the ability of the G5S-JF and sustain its support, this report proposes four possible options that could fill the gap resulting from the current security vacuum being created following the possible withdrawal of some of the external military forces from Mali, and Mali itself from the G5S-JF. In arriving at these proposed options, emphasis is placed on regional perspectives, which draws on African frameworks and the use of African resources, experience, capabilities and understanding. The report argues that this would allow better ownership and closer proximity to the issues, ensuring that international partners are not dictating how the region and African Union (AU) Member States (MS) should solve challenges. The evaluation considered the full spectrum of options to include: • A reconfigured and scaled-up G5 Sahel Joint Force (Plus); • A reconfigured G5 Sahel Joint Force and revised MISAHEL through the AU, ECOWAS, ECCAS and CENSAD; • An integrated ECOWAS (deployment of the African Standby Force) utilising the G5 Sahel force; and • Elevating the G5 Sahel force to an AU (Peace Enforcement mission) with UN support. The proposed options focus on military and hybrid solutions that can tackle existing challenges in the Sahel and West Africa as a whole. However, defeating jihadism and violent extremism is essentially a job that should include intelligence and police authorities to win the hearts and minds of the population, but this cannot be done solely with hard stabilisation efforts. Tackling the vast challenges in the Sahel requires a careful mix of adaptive, agile and sustained efforts that cut across social, economic, political, developmental, humanitarian and recovery instruments and support. Thus, the report suggests additional stabilisation efforts to support the Sahel focused on local, national, regional and international initiatives that can connect to the ground and tackle internal challenges comprehensively. These initiatives, it will be argued, can plug into existing structures but also help to support structures not fully recognised. Efforts to resolve the problems in the Sahel stand a much greater chance of success if fully supported with buy-in from the AU, together with ECOWAS and support from the UN, EU and donors that can draw on the full spectrum of available instruments which have a demonstrable desire to work with like-minded partners. The authors of this report believe that a scaled-up and reconfigured G5 Sahel Joint Force (G5 Sahel Plus) option (discussed below) would have been the optimal model. However, following the recent withdrawal of Mali from the G5S-JF and the deteriorating political landscape in the region and between states, the authors’ reassessment calls for an AU Peace Enforcement mission as the most appropriate, given the current situation. It is important to note, the recommendations provided in this report hinge on the ability of the current and former G5S-JF states to address and resolve the deteriorating political situation, which is fluid in nature and continuously evolving. This will require all states (current and former G5S-JF) to recognise that they need each other to address these challenges, and that any reconfiguration (the models provided in this report) depends on the political situation being fully addressed. There is a need, as the models indicate, to have more joint efforts between the AU and ECOWAS to assist in resolving the current impasses in the region.
Forskningsgruppen for fred, konflikt og utvikling
Forskningsgruppen for fred, konflikt og utvikling