Ulf Sverdrup
Kontaktinfo og filer
Sammendrag
Ulf Sverdrup var i perioden 2011-2023 direktør på NUPI. Han har doktorgrad i statsvitenskap fra Universitetet i Oslo. Sverdrup har vært professor ved Handelshøyskolen BI, og forskningsprofessor ved ARENA ved UiO.
Sverdrup har ledet et regjeringsutnevnt utvalg som skal utrede langtidsperspektivene for Statens pensjonsfond utland, og han var sekeretariatsleder for Europautredningen (NOU 2012:2).
Han har publisert omfattende arbeid på en rekke tema innen internasjonal politikk, med spesielt fokus på europeiske anliggender og norsk utenrikspolitikk.
Ekspertise
Utdanning
2000 Dr. polit fra Arena/Instiutt for statsvitenskap, Universitetet i Oslo
1993 Cand. polit fra Universitetet i Bergen
Arbeidserfaring
2011-2023 Direktør, NUPI
2010-2011 Sekretariatsleder for Utvalget for utredning av Norges avtaler med EU, Europautredningen
2000-2011 Seniorforsker ved Arena, Senter for Europastudier, UiO
2008-2010 Professor ved BI
Aktivitet
Filter
Tøm alle filtre
Konsekvenser for Norge av en TTIP-avtale og norske veivalg
NUPI har sammen med andre forskningsmiljøer i Norge og utlandet analysert virkningene for Norge av en frihandelsavtale mellom EU og USA (TTIP – Transatlantic Trade and Investment Partnership)....
Ekspertmøte: Russland: innanrikspolitisk utvikling og det bilaterale forholdet
I samband med Utanriksdepartementets prosjekt "Veivalg i norsk utanriks- og tryggingspolitikk" som skal føre fram til ein Stortingsmelding våren 2017, organiserer NUPI i samarbeid med UD ein serie ekspertmøte. Formålet er å gi innspel til Stortingsmeldinga.
Developments in the Russian Far East (RFE)
Dette prosjektet ser nærmere på russisk beslutningstaking og internasjonalt engasjement rundt utviklingen på Russlands stillehavskyst....
Marokko, endringar i regionen og samarbeid med E U
På dette seminaret vil Mohammed Tawfik Mouline gi ein introduksjon om Marokko, om kva for nokre viktige resultat landet har oppnådd på det politiske, økonomiske og sosiale plan.
Akademisk frukost: Oljefondet og utanrikspolitikken
Kva er samanhengen mellom Oljefondet og norsk utanrikspolitikk? Er det allereie eit verkemiddel, og bør det vere det? Velkommen til akademisk frukost hos Cappelen Damm med lansering av det første heildigitale og ope tilgjengelege nummeret av tidsskriftet Internasjonal Politikk.
Ekspertmøte: Europa, EU og tryggleik
I samband med Utanriksdepartementets prosjekt "Veivalg i norsk utanriks- og tryggingspolitikk" som skal føre fram til ein Stortingsmelding våren 2017, organiserer NUPI i samarbeid med UD ein serie ekspertmøte. Formålet er å gi innspel til Stortingsmeldinga.
Ekspertmøte: Sårbare statar
I samband med Utanriksdepartementets prosjekt "Veivalg i norsk utanriks- og tryggingspolitikk" som skal føre fram til ein Stortingsmelding våren 2017, organiserer NUPI i samarbeid med UD ein serie ekspertmøte. Formålet er å gi innspel til Stortingsmeldinga.
På bålet
På sankthansaften kan Storbritannia sette EU i brann, skriver NUPI-direktør Ulf Sverdrup i DN-kronikk.
På bålet - UK og folkeavstemmingen
Britene kan sette EU i brann med sin folkeavstemming.
“For Every Action...” The American pivot to Asia and fragmented European responses
In this two-part paper, Thomas Wright and Will Moreland respond to an assessment of Europe's reaction to the U.S. rebalance to Asia by Bjørnar Sverdrup-Thygeson, Marc Lanteigne, and Ulf Sverdrup of the Norwegian Institute of International Affairs. Download the full report here for a complete set of recommendations and detailed analysis. In 2011, U.S. President Barack Obama declared an American strategic shift towards the Asia-Pacific—what would colloquially be known as the “pivot to Asia”—with the words “Here, we see the future.” For the American allies on the opposite end of the Eurasian continent, this announcement was a source of consternation. Was Europe to be left in the past? In the first part of this paper, Bjørnar Sverdrup-Thygeson, Marc Lanteigne, and Ulf Sverdrup of the Norwegian Institute of International Affairs (NUPI) consider Europe's response to the pivot. They note that while the U.S. pivot to Asia has been the catalyst for a European pivot, the response has not been coherent among European governments. Instead, they oscillate between four distinct Asia policy options based on: formal cooperation with the United States; coordination with Washington in which European "soft power" complements U.S. leadership; co-existence with an "independent" European position; or competition and radical political realignment. The first part concludes by arguing that European Union governments must decide whether to align, compete, or find some sort of middle path; the authors anticipate that a combination of the coordination and co-existence policy options will define any potential coherent European response. The authors caution that Europe cannot enter the Asian century on American terms and should thus instead capitalize on Europe's comparative advantages stemming from economic and "soft" power. In the second part of the paper, Thomas Wright and Will Moreland of Brookings respond. They disagree that Europe has been "left in the past" by the American pivot, stressing that there is little evidence that the pivot to Asia has resulted in the United States doing less on security in Europe than its European partners want it to do. They also warn of the potential repercussions of a prioritization of economic incentives over security interests in the region. As Chinese financial clout grows and Europe’s economic recovery continues to stagnate, there is the concern that the need for a good trade or investment deal with Beijing would outweigh the ambition to craft a collective EU commitment to maintaining the post-World War II order in Asia—a system from which both the United States and Europe have benefited in terms of security and economic prosperity. Finally, they look at the spectrum between the coordination and co-existence policy options using the example of the Asia Infrastructure Investment Bank (AIIB). Wright and Moreland conclude with several general recommendations for transatlantic cooperation in Asia. For one, the United States should not expend its political capital in ultimately counterproductive efforts to remove all daylight between U.S. and European strategies in Asia. Such an approach would inevitably result in forcing Europe to choose between amiable Euro-American relations and its economic relations with China. The United States should also support reforms of existing international institutions. Although segments of the United States—most importantly in the U.S. Senate—would prefer rising powers simply conform to current norms and institutions, this approach is in dangerous ignorance of the realities of changing global power dynamics. Finally, to be effective, U.S. policy must focus more on sharing a strategy rather than sharing a burden.