Ulf Sverdrup
Kontaktinfo og filer
Sammendrag
Ulf Sverdrup var i perioden 2011-2023 direktør på NUPI. Han har doktorgrad i statsvitenskap fra Universitetet i Oslo. Sverdrup har vært professor ved Handelshøyskolen BI, og forskningsprofessor ved ARENA ved UiO.
Sverdrup har ledet et regjeringsutnevnt utvalg som skal utrede langtidsperspektivene for Statens pensjonsfond utland, og han var sekeretariatsleder for Europautredningen (NOU 2012:2).
Han har publisert omfattende arbeid på en rekke tema innen internasjonal politikk, med spesielt fokus på europeiske anliggender og norsk utenrikspolitikk.
Ekspertise
Utdanning
2000 Dr. polit fra Arena/Instiutt for statsvitenskap, Universitetet i Oslo
1993 Cand. polit fra Universitetet i Bergen
Arbeidserfaring
2011-2023 Direktør, NUPI
2010-2011 Sekretariatsleder for Utvalget for utredning av Norges avtaler med EU, Europautredningen
2000-2011 Seniorforsker ved Arena, Senter for Europastudier, UiO
2008-2010 Professor ved BI
Aktivitet
Filter
Tøm alle filtre“For Every Action...” The American pivot to Asia and fragmented European responses
In this two-part paper, Thomas Wright and Will Moreland respond to an assessment of Europe's reaction to the U.S. rebalance to Asia by Bjørnar Sverdrup-Thygeson, Marc Lanteigne, and Ulf Sverdrup of the Norwegian Institute of International Affairs. Download the full report here for a complete set of recommendations and detailed analysis. In 2011, U.S. President Barack Obama declared an American strategic shift towards the Asia-Pacific—what would colloquially be known as the “pivot to Asia”—with the words “Here, we see the future.” For the American allies on the opposite end of the Eurasian continent, this announcement was a source of consternation. Was Europe to be left in the past? In the first part of this paper, Bjørnar Sverdrup-Thygeson, Marc Lanteigne, and Ulf Sverdrup of the Norwegian Institute of International Affairs (NUPI) consider Europe's response to the pivot. They note that while the U.S. pivot to Asia has been the catalyst for a European pivot, the response has not been coherent among European governments. Instead, they oscillate between four distinct Asia policy options based on: formal cooperation with the United States; coordination with Washington in which European "soft power" complements U.S. leadership; co-existence with an "independent" European position; or competition and radical political realignment. The first part concludes by arguing that European Union governments must decide whether to align, compete, or find some sort of middle path; the authors anticipate that a combination of the coordination and co-existence policy options will define any potential coherent European response. The authors caution that Europe cannot enter the Asian century on American terms and should thus instead capitalize on Europe's comparative advantages stemming from economic and "soft" power. In the second part of the paper, Thomas Wright and Will Moreland of Brookings respond. They disagree that Europe has been "left in the past" by the American pivot, stressing that there is little evidence that the pivot to Asia has resulted in the United States doing less on security in Europe than its European partners want it to do. They also warn of the potential repercussions of a prioritization of economic incentives over security interests in the region. As Chinese financial clout grows and Europe’s economic recovery continues to stagnate, there is the concern that the need for a good trade or investment deal with Beijing would outweigh the ambition to craft a collective EU commitment to maintaining the post-World War II order in Asia—a system from which both the United States and Europe have benefited in terms of security and economic prosperity. Finally, they look at the spectrum between the coordination and co-existence policy options using the example of the Asia Infrastructure Investment Bank (AIIB). Wright and Moreland conclude with several general recommendations for transatlantic cooperation in Asia. For one, the United States should not expend its political capital in ultimately counterproductive efforts to remove all daylight between U.S. and European strategies in Asia. Such an approach would inevitably result in forcing Europe to choose between amiable Euro-American relations and its economic relations with China. The United States should also support reforms of existing international institutions. Although segments of the United States—most importantly in the U.S. Senate—would prefer rising powers simply conform to current norms and institutions, this approach is in dangerous ignorance of the realities of changing global power dynamics. Finally, to be effective, U.S. policy must focus more on sharing a strategy rather than sharing a burden.
Energitryggleik i Nord-Europa og Baltikum
Tema for dette rundebordseminar er energitryggleik i Nord-Europa og Baltikum, verknadene av konflikten i Ukraina og korleis den nye europeiske energiunionen vil påverke på energitryggleiken.
Veivalg
Det er på høy tid at Børge Brende ser nærmere på hva Oljefondet betyr for Norges utenrikspolitikk, skriver direktør Ulf Sverdrup i denne DN-kronikken.
Veivalg
Veivalg Utenriksminister Børge Brende har varslet at det i løpet av året skal lages en ny stortingsmelding som skal belyse aktuelle internasjonale utviklinger og skissere en ny norsk utenriks- og sikkerhetspolitikk. Hva bør han ta opp?
Richters skala.
(Trykket i Oljebilaget utgitt ifbm med Desemberkonferansen. Også trykket i Romsdalsbudstikke.) Vi vet at det er vanskelig å spå om framtiden. Charles Richter, han som oppfant skalaen for å måle jordskjelv, skal ha hevdet at det bare var idioter, løgnhalser og sjarlataner som kunne forutse jordskjelv. ..... Vi lever i den paradoksale situasjonen at det trolig kan være lettere å påvirke vår framtid, enn å spå den. Året som har gått har vist at omstilling og endring er krevende. Samtidig er det nettopp omstilling som er nøkkelordet. Det er trolig både lettere og viktigere å bygge opp vår evne til å møte og tilpasse seg ulike og omskiftelige framtidige verdener, heller enn å kunne forutse eksakt hvordan verden vil kunne komme til å bli.
De vanskelige spørsmålene - etter terrroren i Paris
Angrepene i Paris har rystet oss alle. På lengre sikt blir to spørsmål særlig viktige: sikkerhet og integrering....Det følger derfor noen klare og langsiktige politiske konsekvenser av Paris. For det første må vi se på balansen mellom sikkerhet og velferd. For det andre må vi erkjenne at islam er en del av Europa og Norge, at de fleste muslimer er støttende til vårt samfunn, og at det haster å skape effektive møteplasser
Beslutningsfellen
Migrasjonskrisen har vært høstens test i Europa. EU har mistet evne til å løse problemer, nå må denne evnen styrkes.
De vanskelige spørsmålene
Angrepene i Paris har rystet oss alle. På sikt blir to spørsmål særlig viktige: Sikkerhet og integrering, skriver NUPI-direktør Ulf Sverdrup i DN-kronikk.
Storbritannias usikre europeiske fremtid
På dette seminaret presenterer Dr. Julie Smith (University of Cambridge), sitt syn på den pågåande EU-debatten i Storbritannia, så vel som på Storbritannias framtid i Europa.På dette seminaret presenterer Dr. Julie Smith (University of Cambridge), sitt syn på den pågåande EU-debatten i Storbritannia, så vel som på Storbritannias framtid i Europa.
Norske interesser og norske utestasjoner
Stater har utenrikspolitiske interesser, og de har en utenrikstjeneste med stasjoner rundt omkring i verden, hvis oppgave det er å forfølge disse interessene. Denne beskrivelsen tør være relativt ukontroversiell, men med det slutter også enigheten. For hva dekkes egentlig av «interesser», hvordan prioriteres de ved utestasjonene og hvordan arbeider utestasjonene for å sikre interessene? Hovedlinjene i norsk utenrikspolitikk kan finnes i sentrale lover, budsjettdokumenter og utenrikspolitiske redegjørelser. Samtidig har det de siste ti årene foregått en rekke interessante diskusjoner om interessebegrepet i norsk utenrikspolitikk, og utenrikstjenesten har selv tatt grep for å få en bedre samlet empirisk og konkret forståelse av de faktiske vurderinger av norske interesser og arbeid med å fremme disse ved utestasjonene. NUPI var med på den forrige runden med analyser av slikt materiale (Sverdrup et. al 2012; Leira & Sverdrup 2013). Denne rapporten utvikler videre én side ved diskusjonen om norske interesser, og presenterer for første gang resultatene fra en kvantitativ spørreskjemabasert analyse av hvordan norske interesser oppfattes og vurderes, og hvordan det arbeides med norske interesser ved norske utestasjoner. Bakgrunnen for denne rapporten er at Norsk Utenrikspolitisk Institutt (NUPI) har fått i oppdrag av Utenriksdepartementet å gjennomføre en analyse av hvordan de norske utestasjonene vurderer viktig-heten av en rekke forskjellige norske interesser i deres vertsland/vertsorganisasjoner/embetsdistrikter, hvilke interesser som vertslandet er særlig opptatt av i sitt møte med norske diplomater, hvordan det arbeides det med å fremme de ulike interessene og hvilke områder utestasjonene vurderer som viktige å prioritere i fremtiden.