Forsker
Lars Gjesvik
Kontaktinfo og filer
Sammendrag
Lars Gjesvik er seniorforsker i Forskningsgruppen for sikkerhet og forsvar, og medleder for NUPIs forskningssenter for digitalisering og cybersikkerhet.
Hovedtemaene i hans forskning har vært samspillet mellom private selskaper og statlige interesser, sikkerhetspolitiske utfordringer, og maktpolitiske spørsmål rundt digitalisering og framvoksende teknologier.
Hans doktorgrad fra Universitet i Oslo (2023) ser på samspillet mellom private selskaper og statlige interesser i det digitale rom, og rollen teknologiselskaper spiller i å sette rammene for internasjonal politikk.
Publikasjoner og ekspertise dekker spørsmål om den globale overvåkningsindustrien, digital infrastruktur som undersjøiske internettkabler og skytjenester, cybersikkerhet, og teknologiavhengighet. Tidligere arbeid har adressert nasjonale tilnærminger og offentlig-privat samarbeid innenfor cybersikkerhet, og desinformasjon og påvirkningskampanjer.
Ekspertise
Aktivitet
Filter
Tøm alle filtreBig Tech gjør staters jobb
Å kreve at Facebook skal være løsningen på overvåkningsproblematikken er like urimelig som å forlange at Twitter skal håndtere Donald Trump på en forbilledlig måte, skriver Lars Gjesvik og Ole Willers i denne kronikken.
Norwegian cybersecurity: a small-state approach to building international cyber cooperation
Som et lite, åpent og digitalisert land har cybersikkerhet blitt et stadig viktigere politisk spørsmål i Norge. Likevel, som i andre svært digitaliserte land, har Norge hatt utfordringer med å forene nasjonale sikkerhetsinteresser med det komplekse bildet av private selskaper og andre aktører som bidrar til digital sikkerhet. Dette kapittelet sammenstiller de senere års forsøk på å skape et forent rammeverk for digital sikkerhet i Norge.
Managing a digital revolution: cyber security capacity building in Myanmar
Digitalisering utsetter utviklingsland for et økende antall risikoer, samt muligheter knyttet til tilkobling til Internett. Myanmar skiller seg ut som et kritisk tilfelle av både fallgruvene og fordelene Internett-tilkoblingen kan medføre. Midt i en politisk overgang fra militært styre til et fungerende demokrati, legger Myanmar IKT til sentrale områder som bank og e-forvaltning. Etter å ha vært et av de minst tilkoblede landene i verden for bare fem år siden, kobler landet seg nå til Internett i et enestående tempo, med få institusjoner på plass for å sikre at overgangen går greit. Den raske utvidelsen av Internett-tilkobling kobler stadig flere mennesker til en internasjonal verden av virksomhet, diskurs og underholdning, men også kriminalitet, underordninger og uenighet. Et avgjørende aspekt for utviklingen i årene som kommer vil være å utnytte fordelene, samt redusere ulempene som iboende følger i kjølvannet av Internett-tilgang (Schia, 2018). I dette kapittelet undersøker vi risikoen og potensielle fordelene ved Myanmars omfavnelse av digital teknologi.
Hacking democracy: managing influence campaigns and disinformation in the digital age
How are states responding to the threat of using digital technologies to subvert democratic processes? Protecting political and democratic processes from interference via digital technologies is a new and complicated security threat. In recent years the issue has been most prominent in terms of election security, yet the widespread usage of digital technologies allows for the subversion of democratic processes in multifaceted ways. From disrupting the political discourse with false information to inflaming and stoking political divisions digital technologies allows for a variety of ways for malicious actors to target democracies. This article compares different state experiences with interference in sovereign and contested political decisions. More specifically the article compares the Norwegian approach and experience in managing these challenges with those of Finland and the UK. Mapping both how the problem is understood, and the role of previous experiences in shaping public policy.
Korleis vernar vi e-demokratiet vårt?
Korleis kombinerer vi behovet for auka verdiskaping med vern av e-demokratiet vårt?
Avskrekke hvem? Betydningen av strategisk kultur for cybersikkerhet
Det er en pågående debatt i akademia om hvorvidt og hvordan man kan benytte avskrekkingsteori i cyberdomenet. Avskrekking var originalt en teori utviklet for å unngå konvensjonell eller nukleær krig. I diskusjonen om cybersikkerhet har det blitt påpekt en rekke tekniske problemer med å overføre en teori fra den fysiske verden til cyberdomenet. Vi anerkjenner disse tekniske utfordringene ved avskrekking i cyberdomenet, men i denne artikkelen ønsker vi å belyse et annet aspekt ved avskrekking, nemlig samspillet mellom sosiale og tekniske faktorer ved avskrekking i cyberdomenet. I denne artikkelen vil vi diskutere hvordan avskrekking som strategi i cyberdomenet vil påvirkes av den spesifikke strategiske kulturen i et land. For å belyse argumentet vil vi benytte Kina som en casestudie. Motsetninger mellom kinesisk og «vestlig» strategisk kultur resulterer i konkrete forskjeller i hvordan Kina og vestlige land agerer i cyberdomenet. Ved å benytte fire komponenter av avskrekkingsteori (nektelse, gjengjeldelse, gjensidig avhengighet og normer) ønsker vi å vise hvordan en dyptgående innsikt i en stats sikkerhetspolitikk og strategiske kultur kan anvendes til å skreddersy en mer effektiv avskrekkingsstrategi og styrke evnen til å forhindre uønsket aktivitet.
Critical communication infrastructures and Huawei
Recently, there have been growing cyber-safety concerns over telecom equipment made by the Chinese vendor Huawei. This has led many countries to ban Huawei from supplying equipment for building the next generation of mobile networks, 5G. Responses from mobile operators and the telecom community in general have been mixed. For instance, many European mobile operators have stated that these concerns are overblown and that such a ban would delay 5G rollout by two to three years in the best case. Moreover, some operators have directly questioned the ability of the other vendors to timely deliver a complete 5G network. However, these claims have mostly not been grounded in empirical data. This paper takes a multi-perspective approach to investigating this problem empirically. We start by categorizing responses from different countries to using Huawei equipment in 5G. We then analyze the importance and readiness of Huawei for supplying 5G equipment. This analysis is based on contributions to standards and patents. We also present a conceptual risk analysis framework to qualitatively evaluate the ability of a single vendor to cause considerable damage to critical communication infrastructures. This model aims at exploring a set of relevant axis. More specifically, we look at potential for harm in different political climates that is peace, crisis and war. Another axis is whether banning a particular vendor from supplying equipment for the upcoming mobile networks generation is useful without having a backward compatible ban. A third axis is the ability of a vendor to cause harm as a function of the type of supplied equipment, for example radio towers vs network management systems. Combining the analysis of readiness for supplying 5G and potential for causing harm allows us to roughly estimate the likely impact that a complete ban would have on 5G rollout in different parts of the world. We find that such a ban can possibly delay 5G by two years or more for operators with high dependence on Huawei. Consequently, we explore potential approaches that would both reduce vendor-related risk and do not significantly delay the rollout of 5G. These include heterogeneous multi-vendor deployments, equipment verification and testing, international collaboration as well as signing non-aggression treaties. Unfortunately, there is no technological solution that fully remedy this problem. Combining technical solutions with efforts to build trust between countries, enforce existing alignments or create new ones seems a promising way forward.
Norden og det internasjonale
Hvorfor samarbeider ikke de nordiske statene mer på den internasjonale arena, når norske politikere så ofte utrykker vilje til å utvikle samarbeidet på dette feltet ytterligere? Dette prosjektet tar s...