• Hvorfor er digitale varer så skumle?
• Hvorfor bryr man seg om Kina?
• Er det vanlig at stormakter spionerer på hverandre?
• Hva skjer med internett?

Den amerikanske presidenten signerte en presidentordre om at alle transaksjoner med blant annet TikTok, som er eid av det kinesiske selskapet Bytedance, ville bli forbudt fra og med 15. september om de ikke solgte appen til et amerikansk firma.

USA er ikke alene om å hevde at appen er en sikkerhetstrussel: etter dødelige sammenstøt på grensen mellom India og Kina, valgte India å sperre TikTok og en rekke andre kinesiske apper i slutten av juni. Også i andre land, som Australia, har man diskutert om appen skal forbys.

For å forstå hvorfor man er så bekymret for en kinesisk app, er det særlig to ting som er viktig å ha med seg: hvorfor digitale varer er annerledes enn andre typer varer, og hvorfor mange vestlige land, og først og fremst USA, har blitt særlig bekymret for kinesisk teknologi de siste årene.

Hvorfor er digitale varer skumlere enn andre varer?

«Made in China» er et merke som står på en haug med ting vi bruker daglig, faktisk står Kina for 28 prosent av verdens vareproduksjon, ifølge FNs statistikkavdeling.

Hvorfor er man da så bekymret for kinesisk digital teknologi? Først og fremst fordi digitale varer skiller seg fra andre varer på noen viktige punkter: De er ofte koblet på internett og kan kommunisere med mennesker og maskiner på andre siden av jorda, de kan bestå av mange tusen linjer med kode som gjør at uforutsette feil kan få store konsekvenser, og de kan samle informasjon om veldig mange ting vi foretar oss.

Frykten for at dette kan misbrukes, enten for å samle informasjon eller til og med som et våpen, har gjort cybersikkerhet til et mer og mer aktuelt tema.

Etter hvert som verden blir stadig mer digital, har stater blitt mer opptatt av å sikre seg mot misbruk gjennom teknologien. En av de største bekymringene er at man skal utnytte det til å gjøre sabotasje, særlig mot det man kaller kritisk  Infrastruktur , som strømnettet og vannforsyning. Om disse systemene blir satt ut av spill, kan konsekvensene blitt svært store.

Det mest kjente eksempelet på denne typen bekymring er debattene rundt bruk av utstyr fra Huawei, et annet kinesisk selskap, i utbyggingen av det nye 5G-nettet. Flere land, som Norge, har innført begrensninger på bruk av utstyr fra leverandøren, mens andre har forbudt det fullstendig. USA forbød i praksis Huawei allerede i 2012. 

For apper som TikTok er det likevel ikke sabotasje som er den største bekymringen, men den store mengden informasjon som denne typen apper samler.

Stormakt  som Kina og USA driver med spionasje hele tiden, og selv om det meste av informasjonen på slike apper er uinteressant kan det likevel være sensitive opplysninger som kan misbrukes. Et godt eksempel er treningsappen Strava, som ble brukt av soldater på oppdrag og på denne måten avslørte hemmelige militærbaser. Det er også flere som peker på at selv tilsynelatende «unyttig» informasjon kan være nyttig om man samler store nok mengder av det, fordi det blant annet kan brukes til å trene kunstig intelligens.  

Til slutt har man vært bekymret for at for eksempel TikTok skal misbrukes til å påvirke amerikanske velgere i valgkampen, på samme måte som man har sett forsøk på via Facebook eller Twitter.

• Les også: Kan demokratier hackes?

Hvorfor er vi så redd for Kina?

Selv om cybersikkerhet er noe stadig flere bekymrer seg for, er det en lang rekke apper ingen tenker på å forby. En app i seg selv er nemlig ikke noe sikkerhetsproblem, det er muligheten for at stater kan misbruke appene man er redd for. Det gjør derfor en stor forskjell hvilke stater appene kommer fra, og USA og andre vestlige land er for tiden ekstra bekymret for apper som kommer fra Kina.

Den amerikanske regjeringen har i lang tid vært misfornøyd med oppførselen til Kina, og særlig den aggressive spionasjen USA har vært utsatt for. Selv om det er vanlig at land spionerer på hverandre, har flere argumentert med at Kina spionerer på en måte som ikke er akseptabel.

I tillegg til «lovlig» spionasje, som å spionere på det amerikanske militæret, har kinesiske hackere også stjålet teknologi og kunnskap fra små og store private selskaper.

I tillegg mener mange at myndighetene i Kina den siste tiden har utviklet seg i en stadig mer negativ og farlig retning. Lenge trodde man at Kina etter den kalde krigen ville bli mer  Demokrati og ligne på vesten, men president Xi Jinping har i stedet sikret seg stadig mer makt.

I tillegg har den omfattende overvåkningen av egne borgere, undertrykkelsen av Uighur-minoriteten, bygging av militærbaser i Sør-Kinahavet og håndteringen av demonstrasjonene i Hong Kong skapt uro for at Kina er på vei til å bli en enda mer  Autoritært regime med større internasjonale ambisjoner.

Kinesiske myndigheter har også gode muligheter til å tvinge private selskaper til å spionere på vegne av staten. Et eksempel er den nye etterretningsloven, innført i 2017, som kan tvinge kinesiske selskaper til å samarbeide med landets etterretning. For kinesiske apper, som delvis lagrer data i Kina, er frykten at myndighetene kan få tilgang på all dataen de vil, og misbruke den for en lang rekke politiske formål. For mange betyr det at alle kinesiske selskaper en dag kan bli misbrukt, til å gjøre enten spionasje eller sabotasje. 

Til slutt har Kina for lenge siden lagt strenge restriksjoner, eller forbud, for vestlige og amerikanske selskaper som vil selge produkter i landet. Når kinesere skal på internett bruker de Wechat, Alibaba, Sina Weibo og Tencent QQ, ikke Twitter, Facebook eller Amazon. Det at kinesiske myndigheter har stengt ute amerikanske selskaper er et argument flere bruker for at USA har rett til det samme, selv om det handler mer om økonomi og handel enn nasjonal sikkerhet.

Men, TikTok?

Det er derfor ikke uten grunn at stater som USA er engstelige for kinesisk teknologi, og særlig apper som kan inneholde sensitiv informasjon. Likevel er det flere som er kritiske til president Trump sin nye ordre, og mener han både overdriver faren fra TikTok og at det finnes mange andre løsninger som er bedre.

Selv om TikTok er en populær app med mange brukere over hele verden, er det likevel ikke sikkert at den utgjør noen stor sikkerhetstrussel. Mens 5G-nettet skal brukes av helsevesenet, politiet og alle andre, er TikTok klart mest populært blant tenåringer, og mest kjent for dansevideoer. Det har gjort mange skeptiske til at TikTok egentlig er den store trusselen Trump ser for seg. Det er også blitt foreslått andre løsninger enn å forby appen fullstendig.

I likhet med mange apper vi har på telefonen, samler TikTok inn mye data om oss og hva vi gjør, blant annet  hvem vi er, hvor vi er og hvem vi er venner med. Dette er likevel ikke mer informasjon enn vi gir fra oss til andre apper vi bruker daglig. Kritikere av forbudet i USA har dermed pekt på at siden det er mange apper som er like ille eller verre, burde man heller innføre lover som begrenser hvor mye informasjon som kan samles opp, slik som EU gjorde i 2018 med GDPR.

Er det bare Kina som spionerer?

USA var i lang tid den fremste forkjemperen for et åpent og globalt internett. Selv om ideen om et åpent og fritt internett hadde mange tilhengere verden over, er det en skyggeside ved ideen om en felles digital verden.

Shawn Powers og Michael Jablonski har dokumentert hvordan det åpne internettet tjente amerikanske interesser, fordi alle brukte maskiner og programvare fra amerikanske selskaper. De er heller ikke alene om å mene at USA i lang tid har brukt amerikanske teknologiselskaper til å tjene sine interesser, og at det ikke alltid har vært gjort på en redelig måte.

Fortsatt er det nemlig slik at det er amerikanske selskaper som er de viktigste leverandørene av digital teknologi og tjenester. Microsoft, Apple, Google, Amazon og Facebook, ofte forkortet til MAGAF, er de selskapene med mest penger og makt.

I tillegg har USA også i den siste tiden vedtatt lover som pålegger samarbeid mellom disse selskapene og amerikanske myndigheter. For eksempel ble «CLOUD ACT» vedtatt i 2018, som sier at amerikanske selskaper som eier dataservere og skytjenester kan måtte samarbeide med amerikanske etterforskninger. Selv om dette ikke krever et like tett samarbeid som den kinesiske etterretningsloven, har kritikere påpekt at Kina ikke er det eneste landet som lager lover om samarbeid mellom private teknologiselskaper og staten.

Ikke minst viste avsløringene til Edward Snowden i 2015 hvordan også amerikanske selskaper ble (mis)brukt til spionasje.

Veien videre

Når Donald Trump nå innfører stadig strengere tiltak mot kinesiske selskaper, og andre land vurderer det samme, er det flere som holder pusten for hva som kommer til å skje videre.

Mange eksperter er redde for at vi nå er på vei inn en farligere verden, en hvor Kina og USA står mot hverandre på en lang rekke politiske og økonomiske spørsmål. Det er derfor mye usikkerhet knyttet til om, og hvordan, de kinesiske myndighetene vil svare på et forbud mot TikTok. Aller mest bekymret er man for at kinesiske myndigheter vil gjengjelde forbudet, og at stadig flere forbud vil utløse en full  Handelskrig mellom verdens to mektigste land.

Til slutt er det også stadig flere som er redd for at det vi kjenner som et felles globalt internett, er i ferd med å forsvinne. Ideen om splinternet: at Internett litt etter litt vil forsvinne og ligne mer på den «virkelige» verden med grenser, kontroller og konflikt, har blitt mye diskutert den siste tiden.

Stater som Russland, Iran og Kina har lenge utviklet sitt eget internett. Når USA, den fremste forkjemperen for et åpent og globalt Internett, nekter å bruke teknologi fra stater man ikke stoler på, er det ikke usannsynlig at stadig flere stater følger etter. I så fall kan det godt hende at forbudet mot TikTok blir stående som et viktig skritt på veien mot slutten av internett som et felles globalt nett, i alle fall slik vi kjenner det i dag.