Forsker
Kristin Haugevik
Kontaktinfo og filer
Sammendrag
Kristin Haugevik er forsker 1 og forskningssjef på NUPI. Haugevik har doktorgrad i statsvitenskap fra Universitetet i Oslo (2014). På NUPI jobber hun særlig med internasjonalt diplomati, mellomstatlig samarbeid, europeiske og transatlantiske relasjoner og norsk, nordisk og britisk utenriks- og sikkerhetspolitikk.
Utvalgte vitenskapelige publikasjoner:
- 2024: From the incoming editors: A leading International Relations journal with a Nordic touch. Cooperation and Conflict, 59 (2), ss. 131-134 (m/ Benjamin de Carvalho, Paul Beaumont & Øyvind Svendsen).
- 2024: Friendship in World Politics. Oxford Research Encyclopedia of International Studies. Oxford University Press.
- 2023: On Safer Ground? The emergence and evolution of ‘Global Britain’, International Affairs, 99 (6), ss. 2387–2404 (m/ Øyvind Svendsen).
- 2022: United clubs of Europe: Informal differentiation and the social ordering of intra-EU diplomacy. Cooperation and Conflict (Online First).
- 2021: Reputation Crisis Management and the State: Theorising Containment as Diplomatic Mode (m/Cecilie Basberg Neumann). European Journal of International Relations, 27 (3), 708-729.
- 2020: The Nordic Balance Revisited: Differentiation and the Foreign Policy Repertoires of the Nordic States (m/Ole Jacob Sending). Politics and Governance, 8 (4), 441-450.
- 2020: Staten, barnevernet og utenrikspolitikken. Fra indre anliggende til internasjonal konfliktsone (m/Cecilie Basberg Neumann) Nytt Norsk Tidsskrift 37 (1), 5-18.
- 2019: Kith, kin and inter-state relations: International politics as family life. I Haugevik, Kristin & Iver B. Neumann (Eds) Kinship in International Relations. Routledge.
- 2019: Kinship in International Relations: Introduction and framework. I Haugevik, Kristin & Iver B. Neumann (Eds) Kinship in International Relations. Routledge (m/Iver B. Neumann & Jon Harald Sande Lie)
- 2018: Special Relationships in World Politics: Inter-State Friendship and Diplomacy After the Second World War (monografi). Routledge.
- 2018: Parental Child Abduction and the State: Identity, Diplomacy and the Duty of Care, The Hague Journal of Diplomacy, 13, 1-21.
- 2017: Diplomacy through the back door: Norway and the bilateral route to EU decision-making. Global Affairs, 3(3), 277-291.
- 2017: Autonomy or integration? Small-state responses to a changing European security landscape. Global Affairs, 3(3), 211-221 (med Pernille Rieker).
Fullstending publikasjonsliste her.
Ekspertise
Utdanning
2023 Professorkompetanse, NUPI
2014 PhD, statsvitenskap, Universitetet i Oslo
2005 Master, statsvitenskap, Universitetet i Oslo
Arbeidserfaring
2024 - Forskningssjef, NUPI
2023 - Forsker 1, NUPI
2023 - Redaktør, Cooperation and Conflict
2018-2022 Forskningsgruppeleder, NUPI
2014-2024 Seniorforsker, NUPI
2012-2016 Redaktør, Tidsskriftet Internasjonal Politikk
2006 - 2014 Forsker/doktorgradsstipendiat, NUPI
2005 Vitenskapelig assistent, NUPI
2005 Praktikant, Norges ambassade i Washington D.C.
Aktivitet
Filter
Tøm alle filtreRapport fra Respons-prosjektets åpningskonferanse, Oslo, 21. mars 2023
Åpningskonferansen for Utenriksdepartementets Respons-prosjekt fant sted på Sentralen i Oslo 21. mars 2023. Norsk Utenrikspolitisk Institutt (NUPI) var arrangør, og arrangementet var derfor organisert innenfor rammen av NUPIs årlige utenrikspolitiske konferanse. Tittel for konferansen var “Norsk utenrikspolitisk konferanse 2023: Respons – norsk utenrikspolitikk for en ny tid”. Programmet besto av seks sekvenser, med til sammen 28 innledere og ordstyrere på scenen. Åpningssekvensen risset opp det overordnede bildet, etterfulgt av egne bolker om sikkerhetspolitikk, utviklingen i nord-sør dynamikken og forholdet mellom Kina og Vesten. Konferansens to siste sekvenser tok for seg norsk utenrikspolitikk i møte med en internasjonal kontekst i rask endring. Statsminister Jonas Gahr Støre (Ap) holdt åpningstalen i den første bolken, mens utenriksminister Anniken Huitfeldt (Ap) deltok i panelsamtale i den siste bolken. Mesteparten av programmet foregikk på norsk, men enkelte innlegg og utvekslinger ble holdt på engelsk. Under følger en oppsummering av noen hovedtema og problemstillinger som ble drøftet i hver bolk.
NUPI-forskere blir redaktører for topptidsskriftet Cooperation and Conflict
NUPI-forskere bidro til Forsvarskommisjonens rapport
The EU Navigating Multilateral Cooperation (NAVIGATOR)
Hvordan endrer globalt samarbeid seg i en periode med store forandringer, og hva betyr dette for EU?...
Britenes Europa-comeback
Nyskapende prosjekt styrket Norges utenrikspolitikk i Sikkerhetsrådet
Farvel, Sikkerhetsrådet: Norge trer av
Makt og avmakt i FNs sikkerhetsråd: Valgte medlemslands veier til innflytelse
FNs sikkerhetsråd består av fem faste og ti valgte medlemsland. Sistnevnte velges på rullerende basis, for to år av gangen. I 2021-22 har Norge vært et av disse valgte medlemslandene. Forskningslitteraturen viser gjerne til hvordan Sikkerhetsrådets handlingsrom begrenses av stormaktsinteresser og maktkampen mellom de fem vetolandene: USA, Kina, Russland, Storbritannia og Frankrike. Russlands angrep på Ukraina anskueliggjort disse utfordringene. I denne policy briefen ser vi nærmere på hvordan valgte medlemsland jobber for å øve innflytelse mens de sitter i Sikkerhetsrådet.
‘Global Britain’ and security in the near abroad. Leadership through flexilateralism?
Den britiske regjeringens visjon for et «Globalt Storbritannia» etter EU-uttredendet, tar i økende grad form i (i) sikkerhets- og forsvarsdomenet og (ii) Storbritannias nærområder. Siden Russlands invasjon av Ukraina i februar 2022, har Storbritannia økt sitt sikkerhets- og forsvarsengasjement i den euro-atlantiske regionen ytterligere. Selv om NATO forblir det sentrale sikkerhetsrammeverket, tyr Storbritannia i økende grad til britisk-ledede samarbeidsformater som Northern Group og Joint Expeditionary Force (JEF), i tillegg til bi- og trilateralt samarbeid. Når JEF-medlemmene Finland og Sverige nå har søkt om medlemskap i NATO, øker sjansene for at JEF ikke bare kan spille en mer eksplisitt rolle som et støtteinstrument for alliansen, men også fungere som et forum for uformell politisk konsultasjon.