Britenes Europa-comeback
GOD STEMNING: Tidligere forsvarsminister Odd Roger Enoksen og Storbritannias forsvarsminister Ben Wallace under øvelsen Cold Response 2022.
På slutten av fjoråret la et skip som er like langt som tre fotballbaner til kai nedenfor Akershus festning. Symbolverdien i at det største hangarskipet som noensinne er bygget for Storbritannia nettopp besøkte Norge, skal man ikke kimse av.
Men hva er egentlig Storbritannias rolle i europeisk forsvars- og sikkerhetspolitikk nå som Russland har gått til krig i Ukraina? Hvilke likheter er det mellom Norge og Storbritannia når det kommer til forsvar og sikkerhet? Hvordan ser samarbeidet landene imellom ut? Og hva har det å si for Norge at britene vender blikket nordover?
Det er noen av spørsmålene på blokka i en ny episode av NUPI-podkasten Utenrikshospitalet. Seniorforskerne Kristin Haugevik og Øyvind Svendsen publiserte nylig forskningsnotatet ‘Global Britain’ and security in the near abroad. Leadership through flexilateralism?, og i Utenrikshospitalet hjelper de oss å forstå hva Storbritannias Europa-comeback i forsvars- og sikkerhetspolitikken betyr.
Hør hele episoden her:
Storbritannia med relanseringsbehov
I forskningsnotatet sitt har Haugevik og Svendsen vært særlig interessert i ideen om et «globalt Storbritannia», som daværende statsminister Theresa May lanserte for å imøtegå den massive kritikken mot Brexit tilbake i 2017.
– Storbritannia hadde litt behov for å relansere seg selv etter mye negativ presseomtale, både nasjonalt og internasjonalt, forklarer Haugevik, og utdyper:
– Først var det en litt vag idé som omfattet veldig mange felt. Men så ser vi i notatet vårt på hvordan det kanskje i økende grad har beveget seg inn mot sikkerhets- og forsvarsfeltet og fått et annet geografisk nedslagsfelt fra hva det hadde i starten.
Først omfattet nemlig denne ideen om et globalt Storbritannia hele verden.
– Storbritannia er tross alt Storbritannia, så de skulle være overalt, sier kollega Øyvind Svendsen.
Krigen i Ukraina endret fokuset
Så kom februar 2022, da Russland gikk til krig i Ukraina.
– Kritikken siden dette «Global Britain» kom går ut på om Storbritannia egentlig har ressurser til å være overalt, slik de ville. Konklusjonen er at de ikke har ressurser til å være en så stor makt som de kanskje omtaler seg selv som og har ambisjoner om å være. Og når ressursene blir viktige og det blir krig i Europa, ser vi at britene er seg vel bevisst at de er en europeisk stat med sine sikkerhetsinteresser først og fremst her, forklarer Svendsen.
Med denne returen til Europa, har britene også i større grad vendt blikket mot nordområdene.
Vil vise seg som stormakt
– Spør du folk på britisk side, vil de antakelig si at Storbritannia aldri forlot denne regionen til å begynne med. Men samtidig vil de nok være enig i at det har blitt en mer uttalt prioritet å være til stede her, sier Svendsen.
Grunnen til det er i stor grad Ukraina-krigen og oppløpet til den. Men Storbritannia er også blant landene som lenge har vært blant de tøffeste mot Russland.
– Og det er fordi de to landene har hatt en veldig spesiell relasjon. Det har vært en del tilfeller på britisk jord, for eksempel Skripal- og Litvinenko-sakene, forklarer Haugevik.
De to sakene er bare to eksempler på giftdrap og -drapsforsøk på en russisk avhopper og en dobbeltagent på britisk jord.
– I tillegg ser vi at når Storbritannia har forlatt EU, er de opptatt av å vise at de er en stormakt å regne med på det europeiske territoriet og i NATO, sier Haugevik.
Andre samarbeid enn NATO viktige
Med krig i Europa kan også forsvars- og sikkerhetssamarbeid med andre land bli enda viktigere – deriblant Norge.
Og det er ikke bare gjennom NATO vi samarbeider. Siden 2014 har for eksempel Norge vært et av landene i det britiskledede Joint Expeditionary Force – vanligvis omtalt i kortformen JEF. JEF er en hurtigreaksjonsstyrke som fungerer mest som et samarbeids- og diskusjonsforum mellom ti medlemsland fra norden, Baltikum, samt Nederland og Storbritannia. Hvis Sverige og Finland blir med i NATO, vil JEF bestå utelukkende av NATO-land.
– Et viktig funn hos oss er at britene absolutt lagde dette forumet for å støtte oppunder NATO, men samtidig er det mindre og dermed lettere å møtes og bli enige i JEF. Sånn sett har det absolutt en merverdi for NATO, og for Norge, sier Svendsen.
Et tryggere Norge?
Etter andre verdenskrig gikk båndet til Storbritannia nettopp gjennom sikkerhet- og forsvarspolitikken.
USA ble den viktigste garantisten, men Storbritannia ble den viktigste europeiske partneren på dette sikkerhets- og forsvarsfeltet.
– Så har det vært en debatt mot slutten av den kalde krigen og etterpå, hvor man kanskje så et behov for å fornye relasjonen til Storbritannia fordi sikkerhets- og forsvarspolitikken ikke var like viktig. Økonomisk samarbeid vokste fram som en viktigere prioritet. Men nå ser vi eksempler på at sikkerhets- og forsvarspolitikken i mye større grad er tilbake på agendaen. Og da har relasjonen mellom Norge og Storbritannia et veldig naturlig fundament.
På spørsmål om vi blir tryggere i Norge av at britene involverer seg mer i Nordområdene, svarer Svendsen:
– Det er et vanskelig spørsmål, og vi kjenner mange debatter om hva som gjør en tryggere og mindre tryggere. Men norske myndigheter vil nok si at britisk involvering i vårt nærområde er bra for norsk sikkerhet.