Forsker
Kristin Haugevik
Kontaktinfo og filer
Sammendrag
Kristin Haugevik er forsker 1 og forskningssjef på NUPI. Haugevik har doktorgrad i statsvitenskap fra Universitetet I Oslo (2014). På NUPI jobber hun særlig med internasjonalt diplomati, mellomstatlig samarbeid, europeiske og transatlantiske relasjoner og norsk, nordisk og britisk utenriks- og sikkerhetspolitikk.
Kristin er sjefsredaktør i tidsskriftet Cooperation and Conflict, 2023-2027.
Utvalgte vitenskapelige publikasjoner:
- 2022: United clubs of Europe: Informal differentiation and the social ordering of intra-EU diplomacy. Cooperation and Conflict (Online First).
- 2021: Reputation Crisis Management and the State: Theorising Containment as Diplomatic Mode (m/Cecilie Basberg Neumann). European Journal of International Relations, 27 (3), 708-729.
- 2020: The Nordic Balance Revisited: Differentiation and the Foreign Policy Repertoires of the Nordic States (m/Ole Jacob Sending). Politics and Governance, 8 (4), 441-450.
- 2020: Staten, barnevernet og utenrikspolitikken. Fra indre anliggende til internasjonal konfliktsone (m/Cecilie Basberg Neumann) Nytt Norsk Tidsskrift 37 (1), 5-18.
- 2019: Kith, kin and inter-state relations: International politics as family life. I Haugevik, Kristin & Iver B. Neumann (Eds) Kinship in International Relations. Routledge.
- 2019: Kinship in International Relations: Introduction and framework. I Haugevik, Kristin & Iver B. Neumann (Eds) Kinship in International Relations. Routledge (m/Iver B. Neumann & Jon Harald Sande Lie)
- 2018: Special Relationships in World Politics: Inter-State Friendship and Diplomacy After the Second World War (monografi). Routledge.
- 2018: Parental Child Abduction and the State: Identity, Diplomacy and the Duty of Care, The Hague Journal of Diplomacy, 13, 1-21.
- 2017: Diplomacy through the back door: Norway and the bilateral route to EU decision-making. Global Affairs, 3(3), 277-291.
- 2017: Autonomy or integration? Small-state responses to a changing European security landscape. Global Affairs, 3(3), 211-221 (med Pernille Rieker).
Fullstending publikasjonsliste her.
Ekspertise
Utdanning
2014 PhD, statsvitenskap, Universitetet i Oslo
2005 Master, statsvitenskap, Universitetet i Oslo
Arbeidserfaring
2024 - Forskningssjef, NUPI
2024 - Forsker 1, NUPI
2018-2022 Forskningsgruppeleder, NUPI
2014- Seniorforsker, NUPI
2012-2016 Redaktør, Tidsskriftet Internasjonal Politikk
2006 - 2014 Forsker/doktorgradsstipendiat, NUPI
2005 Vitenskapelig assistent, NUPI
2005 Praktikant, Norges ambassade i Washington D.C.
Aktivitet
Filter
Tøm alle filtreA conflict-prone UN Security Council? How small states can navigate the UNSC in the new era of great power rivalry
Against the backdrop of intensified US-China great power competition and the deepening isolation of Russia by the West, the UN Security Council (UNSC) risks becoming increasingly paralyzed given the veto power prerogatives held by the five permanent council members. Indeed, we might see a return to the Cold War era when the UNSC was systematically prevented from pursuing its authorized mandate of maintaining international peace and security. While this seems to bode ill, especially for small states relying on the effectiveness of multilateral institutions such as the UNSC, it may also open up new opportunities for small states if they understand how to navigate, mediate or even bypass a conflict-prone UNSC. Ahead of Denmark’s prospective UNSC membership (2025-26), this DIIS seminar offers a small states perspective on the UN Security Council, drawing on recent experiences and insights from Norway’s membership of the council during 2021-22. Specifically, it asks what kind of instruments/objectives small states can successfully employ/pursue in the UNSC, and what we can learn from Norway’s current membership agenda?
Skal forske på venner i Arktis
Rapport fra Respons-prosjektets åpningskonferanse, Oslo, 21. mars 2023
Åpningskonferansen for Utenriksdepartementets Respons-prosjekt fant sted på Sentralen i Oslo 21. mars 2023. Norsk Utenrikspolitisk Institutt (NUPI) var arrangør, og arrangementet var derfor organisert innenfor rammen av NUPIs årlige utenrikspolitiske konferanse. Tittel for konferansen var “Norsk utenrikspolitisk konferanse 2023: Respons – norsk utenrikspolitikk for en ny tid”. Programmet besto av seks sekvenser, med til sammen 28 innledere og ordstyrere på scenen. Åpningssekvensen risset opp det overordnede bildet, etterfulgt av egne bolker om sikkerhetspolitikk, utviklingen i nord-sør dynamikken og forholdet mellom Kina og Vesten. Konferansens to siste sekvenser tok for seg norsk utenrikspolitikk i møte med en internasjonal kontekst i rask endring. Statsminister Jonas Gahr Støre (Ap) holdt åpningstalen i den første bolken, mens utenriksminister Anniken Huitfeldt (Ap) deltok i panelsamtale i den siste bolken. Mesteparten av programmet foregikk på norsk, men enkelte innlegg og utvekslinger ble holdt på engelsk. Under følger en oppsummering av noen hovedtema og problemstillinger som ble drøftet i hver bolk.
NUPI-forskere blir redaktører for topptidsskriftet Cooperation and Conflict
NUPI-forskere bidro til Forsvarskommisjonens rapport
The EU Navigating Multilateral Cooperation (NAVIGATOR)
Hvordan endrer globalt samarbeid seg i en periode med store forandringer, og hva betyr dette for EU?...
Britenes Europa-comeback
Nyskapende prosjekt styrket Norges utenrikspolitikk i Sikkerhetsrådet
Farvel, Sikkerhetsrådet: Norge trer av
Makt og avmakt i FNs sikkerhetsråd: Valgte medlemslands veier til innflytelse
FNs sikkerhetsråd består av fem faste og ti valgte medlemsland. Sistnevnte velges på rullerende basis, for to år av gangen. I 2021-22 har Norge vært et av disse valgte medlemslandene. Forskningslitteraturen viser gjerne til hvordan Sikkerhetsrådets handlingsrom begrenses av stormaktsinteresser og maktkampen mellom de fem vetolandene: USA, Kina, Russland, Storbritannia og Frankrike. Russlands angrep på Ukraina anskueliggjort disse utfordringene. I denne policy briefen ser vi nærmere på hvordan valgte medlemsland jobber for å øve innflytelse mens de sitter i Sikkerhetsrådet.