Kristin Haugevik

Sverige, Finland og NATO.

Våre naboland Sverige og Finland har alltid stått utenfor forsvarsalliansen NATO, men da Russland angrep Ukraina endret svensk og finsk politikk seg på kort tid. "Dette er en god dag i en kritisk tid for vår sikkerhet", sa NATO-sjef Jens Stoltenberg da han mottok søknadene om medlemskap fra Sverige og Finland i mai. Hvordan vil dette påvirke sikkerhetspolitikken i Norden?

På hvilke områder har Norge best forutsetninger for å bidra til å styrke det nordiske forsvarssamarbeidet?

Hva skjer med sikkerhets- og forsvarspolitikken i Norden?

Finland og Sverige er på vei inn i NATO, Danmark har avviklet sitt langvarige forsvarsforbehold i EU.

Fremtidens nordiske forsvar. Veivalg sett fra Norge

Britain and the world

Guest lecture about Britain in the world - historically and today.

Britain and Europe

Lecture about Britain and Europe - historically and today.

Etter bruddet ­- hvor går Storbritannia post Brexit?

Hvor går veien videre for Storbritannia? Finnes det «en tredje vei», mer eller mindre fristilt fra EU og EØS-lignende avtaler, som sikrer at både hennen i gata, bedriftseieren og politikerne finner fram til mer stabile løsninger som sikrer forsoning, framtidsoptimisme og en gjenreist fordums stolthet for den kulturelt sett så store og rike øystaten i vest? For å bruke den britiske journalisten David Goodharths begrepspar somewheres og anywheres, i senere tid ofte brukt for å forklare grunnleggende motsetninger i befolkningen, kan man si at den tidvis aggressive motstanden mot Brussel tilsynelatende kom ingensteds fra. Det er på mange måter denne delen av Storbritannia Yohan Shanmugaratnam har beskrevet i sin kritikerroste og prisvinnende bok «Bruddet», som gir et unikt bilde av situasjonen sett fra «bakken» i England. Shanmugaratnam møter forfatter Øyvind Bratberg, i år aktuell med «Falmet fløyel i London», samt en av Norges fremste kapasiteter på temaet Brexit i Kristin Haugevik fra NUPI. Samtalen ledes av journalist Ina Gundersen. Arrangeres i samarbeid mellom Kapittel og Kåkå Kverulantkatedralen.

United clubs of Europe: Informal differentiation and the social ordering of intra-EU diplomacy

Denne artikkelen argumenterer for at den voksende faglitteraturen om ‘differensiert integrasjon’ i EU, har lagt for lite vekt på den uformelle, sosiale og minilaterale dynamikken som foregår mellom land. Analyser av slik differensiert integrasjon har i stor grad fokusert på tilslutning til formelle avtaler og regelverk og på beslutningsprosedyrer innenfor ulike saksområder. Selv om denne forskningen har gitt viktige innsikter, mangler innsikten om at integrasjon også handler om europeiske lands sosiale identifisering med identitetsbyggingsprosjektet EU, og med andre (grupper av) medlemsland. Artikkelen trekker veksler på faglitteratur som vektlegger (a) uformelle former for differensiert integrasjon, (b) sosiale differensieringspraksiser og (c) bi- og minilaterale samarbeidsmønstre i EU-diplomatiet. Deretter bruker artikkelen data fra European Council of Foreign Relations’ ‘EU Coalition Explorer’ (2020), for å illustrere hvorfor uformelt bi- og minilateralt diplomati er viktig for å forstå differensiert integrasjon i dagens EU.