Forsker
Julie Wilhelmsen
Kontaktinfo og filer
Sammendrag
Julie Wilhelmsen er Forsker 1 ved Norsk Utenrikspolitisk Institutt (NUPI). Hun har doktorgrad i statsvitenskap og arbeider med russisk innenriks- og utenrikspolitikk, radikalisering av islam i Eurasia og kritiske sikkerhetsstudier.
De to Tsjetsjenia-krigene etter Sovjetunionens fall og Russlands endrede forhold til Vesten er sentrale temaer i Wilhelmsens forskning. Wilhelmsen var i 2012-2016 medredaktør for tidsskriftet Internasjonal Politikk og er en aktiv deltaker i den offentlige debatten om internasjonal politikk. Hun mottok Skjervheimprisen i 2020 og Klassekampens Neshornpris i 2022 for sitt bidrag til den utenrikspolitiske debatten. Fritt Ords pris 2023 - Fritt Ord ble tildelt Wilhelmsen ‘for å ha vist betydningen av ytringsmot og utøving av akademisk ytringsfrihet i praksis’. I 2014-2015 var Wilhelmsen medlem av regjeringens ekspertgruppe for forsvaret av Norge. Fra 2019 til 2021 var hun en av ekspertene i Cooperative Security Initiative (CSI), som ble initiert for å skape nye ideer og oppmerksomhet rundt sikkerhetssamarbeid og multilateralisme gjennom OSSE.
Ekspertise
Utdanning
2022- Leder for Forskningsgruppen for Russland, Asia og internasjonal handel
2022- Forsker med professorkompetanse
2014 PhD i statsvitenskap, Universitetet i Oslo
1999 Statsvitenskap hovedfag, UiO; Hovedoppgave: Konflikt i Den Russiske føderasjon
1996 Mastergrad i Russisk og Post-sovietiske studier, London School of Economics and Political Science
1995 Mellomfag i statsvitenskap, Universitetet i Oslo
1994 Mellomfag i russisk, Universitetet i Oslo
Arbeidserfaring
2014- Seniorforsker, NUPI
2003-2014 Forsker ved Avdeling for Russlandsstudier, NUPI
2002-2003 Russlandsforsker og prosjektleder ved Forsvarets forskningsinstitutt
1999-2001 Førstekonsulent i Utlendingsdirektoratet
Aktivitet
Filter
Tøm alle filtreNATO and Russia: Spiral of distrust
This book presents a cutting-edge assessment of NATO's collective defence strategies in the immediate aftermath of the July 2016 NATO Warsaw Summit. Collective defence and deterrence came back on the agenda at the 2014 Wales Summit following the Russian annexation of Crimea, and was in many respects a game changer for NATO. The Warsaw Summit was a follow-up and operationalization of the Wales Summit, as well as adding further initiatives to the agenda. But is NATO delivering? This book provides a thorough assessment of the on-going debates and discussions taking place within and outside of NATO in Europe and North America. In its return to deterrence, NATO is confronted with challenges relating to strategic thinking, capability development, and the role of nuclear weapons. It has also raised questions about the future prospects for NATO membership for countries such as Sweden and Finland, with broader implications for the security situation in the Baltic region. Central to all this is of course NATO’s relationship with Russia and questions of a new security dilemma, in turning bringing to the fore the challenge of maintaining an appropriate balance between deterrence and dialogue. The chapters in this volume address these questions and provide a much-needed analysis of the results of the NATO Warsaw Summit. This book will be of interest to policymakers and students of NATO, international security, European Politics, security studies and IR in general.
Russia's Securitization of Chechnya:How war became acceptable
This book provides an in-depth analysis of how mobilization and legitimation for war are made possible, with a focus on Russia's conflict with Chechnya. Through which processes do leaders and their publics come to define and accept certain conflicts as difficult to engage in, and others as logical, even necessary? Drawing on a detailed study of changes in Russia’s approach to Chechnya, this book argues that ‘re-phrasing’ Chechnya as a terrorist threat in 1999 was essential to making the use of violence acceptable to the Russian public. The book refutes popular explanations that see Russian war-making as determined and grounded in a sole, authoritarian leader. Close study of the statements and texts of Duma representatives, experts and journalists before and during the war demonstrates how the Second Chechen War was made a ‘legitimate’ undertaking through the efforts of many. A post-structuralist reinterpretation of securitization theory guides and structures the book, with discourse theory and method employed as a means to uncover the social processes that make war acceptable. More generally, the book provides a framework for understanding the broad social processes that underpin legitimized war-making. This book will be of much interest to students of Russian politics, critical terrorism studies, security studies and international relations.
Et skifte i verdensordenen
Russland har gitt opp samarbeidet med USA i Syria. Nå er det duket for en ikke-vestlig storkoalisjon, ifølge Julie Wilhelmsens Klassekampen-kronikk.
Syria-konflikten: Stormaktspolitikk og humanitære konsekvensar
Over 400 000 menneske er drepne i Syria-konflikten. Fleire enn 11 millionar har måtta forlate heimane sine. Dette NUPI-seminaret vil sjå på Syria-konflikten frå ulike perspektiv - frå geopolitiske krefter til humanitære konsekvensar og synspunkt frå syrarar som flykta frå krigen.
Noreg og Russland: Kald krig eller ope vindauge?
Kva strategi bør Noreg ha overfor Russland? Kva moglegheiter og avgrensingar ligg i samarbeidet? Barentssekretariatet, NUPI og FNI arrangerer den 24. november 2016 debatten: Noreg og Russland: Kald krig eller ope vindauge?
Når Russland går til krig
Korleis verkar krig som legitim politikk i dagens Russland?
Nordiske lands forhold til Kina: Kva kan vi lære av naboane?
Dette seminaret markerer utgivinga av «Internasjonal Politikk» nr. 3, som har forholdet i dei nordiske landa til Kina som tema.
Valet i Russland: Kven, kva, kvifor?
Søndag 18. september går russarane til val. Kva er dei store spørsmåla russiske veljarar er opptatte av? Kva forventar vi av resultatet denne gongen?